Stang, ikke Sandberg, bør styre skuta til Listhaug

Sylvi Listhaug har besluttet å overlate statsrådansvaret sitt til Per Sandberg, nestlederen i Frp og fiskeriminister.

- Forskjellige raser, religioner og kulturer må ikke blandes hvis vi skal ha et harmonisk samfunn i Norge, sa Sandberg i 2003, og det er lite som tyder på at han har endret mening om dette.

Sandberg egner seg åpenbart ikke til å ta over ansvaret for dette feltet.

Listhaug har Fabian Stang som statssekretær, en godt likt politiker som ikke er en splittende figur på innvandringsfeltet; hvorfor ikke trekke på ham i denne permisjonsperioden?

Frp krever selvsagt at vervet overlates til en annen Frp-er; det hadde blitt rabalder blant partimedlemmer og støttespillere dersom hun gav det vekk til Høyre.

Hvis Listhaug i det hele tatt har et ord med i spillet her, bør hun tenke litt bredere enn sitt eget parti, og kanskje på sitt eget renommé.

Jeg undrer også på hvorfor Erna Solberg -- og Kongen -- går med på dette.

Listhaug har fått mye ufortjent skitt kastet hennes vei, av både pressen og andre politikere. Hun har faktisk ikke ordlagt seg på samme måte som Sandberg gjør og har gjort, til tross for at mediene ofte prøver å fremstille det slik.

Det går an å forsvare Listhaug som innvandringsminister; det går ikke an å forsvare Sandberg.

Fabian Stang virker som et mer pragmatisk valg, fremfor å overlate skuta til brannfakkelkaster Sandberg med dobbelt statsrådansvar.

Sandberg ut; Stang inn.

Da Clinton ble lurt av norsk "fake news"

Hvis norske medier hadde vært opptatt av Hillary Clintons e-postskandale, ville de oppdaget en morsom liten sak om Norge!

1. juni 2012 var Hillary Clinton på offisielt besøk i Norge, for å drøfte arktisk samarbeid og klima.

Innen ettermiddagen fikk Clintons medarbeidere panikk, avslører en e-postutveksling det amerikanske utenriksdepartementet har offentliggjort.

Assistent Amira Valliani har dårlige nyheter å fortelle Director of Policy Planning, Jake Sullivan. Hun sakser en sak fra "Aftenposten English":

HILLARY SNUBS JONAS ON SVALBARD
What's next --Article V?

Saken fra "Aftenposten" hevder at Jonas Gahr Støre hadde fått støtte fra Assistant Secretary of State Philip Gordon på et NATO-møte måneden før i en betent diplomatisk strid med Russland vedrørende Svalbardtraktaten.

Clinton nektet å uttale seg om traktaten på en pressekonferanse tidligere denne dagen, noe "Aftenposten" hevder ble mottatt som en fornærmelse i Norge, siden de skal ha fått støtte fra Gordon tidligere.

En norsk analytiker siteres på at å ikke støtte Norge på dette er som å ikke støtte Artikkel 5 av Atlanterhavspakten (at et angrep på et NATO-medlemsland er å anse som et angrep på alle).

"Aftenposten" siterer deretter en ambassadetalsmann, Patrick McDermott, på at Clinton forsnakket seg på pressekonferansen og at USA selvfølgelig støtter Norge i striden med Russland.

Clintons møte i Norge var tilsynelatende kommet på avveie.

Krisemaksimering fremfor googling

Jake Sullivan steiler og gir medarbeiderne sine det glatte lag:

Guys --what gives? First, who authorized McDermott to speak? Second, Phil, why didn't this come up in prebrief? Third, how are we going to fix?

Syv minutter senere videresender han saken fra "Aftenposten English" til sjefen "H" -- utenriksminister Hillary Clinton.

FYSA -- we're working this. This just posted in English-language rag, Aftenposten English.

Men hadde Clintons medarbeidere googlet navnene i artikkelen, hadde de fort skjønt at det var ugler i mosen.

Som jeg fikk bekreftet av en medarbeider i Aftenposten, har Aftenposten English, eller kjent som "News in English", vært nedlagt siden 2008.

Forfatteren av artikkelen? Ingen ringere enn fotballstjernen Tore Andre Flo. Analytikeren fra den ikke-eksisterende "Centre of Peace and Security Studies in Bergen"? Ole Gunnar Solskjær.

Den angivelige forståelsen mellom Støre og Gordon på NATO-møtet kan man ikke finne noe om i norske avisarkiver -- det er antagelig oppspinn.

Hillary Clintons stab har rett og slett latt seg lure av en forfalsket norsk nyhetssak.

Det har ikke lykkes å finne ut hvor bløffen kommer fra; søk etter tekst fra den angivelige saken returnerer bare e-posten lagt ut av amerikansk UD.

Enten så er det snakk om satire som har gått for langt, eller så er det muligens snakk om såkalt counterintelligence, et utenlandsk forsøk på å lure amerikanske embetsfolk.

Ja, kanskje det er russerne som står bak, sakens kjerne handler jo om Russland.

En ting er iallfall sikkert: bløffen fungerte, iallfall en stund.

Fjern tilbake­kall av statsborger­skap

I helgen skrev jeg et forslag til endringer i Statsborgerloven, i kjølvannet av Mahad-saken.

Hovedsakelig dreier forslaget seg om å fjerne muligheten for å tilbakeballe et statsborgerskap grunnet uriktige opplysninger.

Representantforslaget fra SV, V, Ap, SP og MDG om å fjerne UDIs vedtaksmyndighet om slike tilbakekall og flytte avgjørelsen til domstolene skaper flere problemer enn det løser, noe Domstoladministrasjonen påpekte forrige uke.

Det kan virke som det eneste behovet representantforslaget løser er å gi asyladvokatene mer arbeid og la Frp's motstandere flekke tenner mot Listhaug ved å frata henne UDIs vedtaksmyndighet i slike saker.

Mahads sak skal opp i retten 21. februar, og der er det ingen garanti for at han vinner frem. Dvs. kan Mahad, etter 17 år i Norge, fortsatt ende opp med å forlate landet til tross for at han mener han er statsløs.

Forslaget fra Frp's motstandere løser ingenting, det bare flytter problemet lenger vekk fra Listhaug.

Mange har snakket om å innføre en foreldelsesfrist for slike saker, siden det virker håpløst for mange at man etter 17 år skal kunne miste statsborgerskapet sitt og med det et helt liv man har dannet seg i landet.

Statsborgerloven har allerede en innebygget foreldelsesfrist hvis man fjerner muligheten til å tilbakekalle statsborgerskap grunnet uriktige opplysninger.

§ 7 første ledd bokstav e i loven krever følgende for at en person skal kunne få statsborgerskap i Norge:

har til sammen syv års opphold i riket i løpet av de siste ti årene, med oppholdstillatelser av minst ett års varighet, opphold i en eller flere søknadsperioder medregnet i syvårsperioden

Vi har definert et krav om minst syv års oppholdstid i løpet av 10 år i Norge for å anses som tilstrekkelig knyttet til landet.

Burde ikke syv år holde for å avgjøre hvorvidt en person har gitt riktige nok opplysninger til å gi dem et statsborgerskap?

Ved å gjøre vedtak om statsborgerskap permanent og irreversibelt flyttes ansvaret og alvoret til denne opprinnelige avgjørelsen fremfor å gi staten uendelig tid på å få en "do-over".

§ 7 første ledd bokstav a vil da bli spesielt avgjørende for sånne som Mahad, der loven krever følgende for å få statsborgerskap:

har klarlagt sin identitet, jf. femte ledd

Fremfor at UDI skal ta fra noen statsborgerskapet fordi de plutselig mener at de ikke har gitt korrekte opplysninger om sin identitet, må UDI heller være sikre på at de har gitt korrekte opplysninger for å gi dem statsborgerskap.

I tilfeller som Mahads vil UDI da nekte dem statsborgerskap inntil de har tilstrekkelig klarlagt sin identitet; reglene for dette bestemmes ved forskrift.

UDI, UNE og domstolene vil da få mindre å gjøre; rettssikkerheten til den som mister statsborgerskapet sitt bortfaller som en problemstilling siden det ikke lenger vil kunne skje; forvaltningen vil måtte prioritere en grundigere saksbehandling tidligere i prosessen.

Vi bør heller stille strengere krav og rutiner til å gi noen statsborgerskap til å begynne med enn å legge opp til at man kan frata det i uendelig tid fremover.

Når staten innvilger et statsborgerskap, skal alle parter kunne være trygg på at denne avgjørelsen er korrekt og endelig.

Meningsløs moralsk panikk om Mahad

Domstoladministrasjonen avla onsdag 8. februar en smackdown mot de som har ivret for å innføre en lovendring i kjølvannet av Mahad-saken.

Domstolene ble ikke konsultert før representantene Skjelstad (V), Holmås (SV), Greni (Sp), Henriksen (Ap), Andersen (SV), Arnstad (Sp), Hansson (MDG), og Grande (V) forfattet sitt forslag om å endre loven, noe Trine Skei Grande senere har sagt at de gjorde pga. Mahads sak.

Disse politikerne har altså laget et lovforslag basert på en enkeltsak uten å forhøre seg med dem de vil gi ansvaret i slike saker.

Domstolene kommer med en rekke innvendinger mot dette forslaget:

  • "Dette vil medføre at domstolenes funksjon endres fra å være kontrollerende til å være utøvende."
  • "En endring av denne rollefordelingen, som har lang tradisjon i norsk rett, vil kunne medføre en svekkelse av tilliten til domstolene i denne type saker og til norsk rettsvesen generelt."
  • "Når domstolene blir tillagt full prøvingsrett i statsborgersakene, medfører det en risiko for at bevisbildet blir mindre bearbeidet enn om saken hadde vært gjennom en grundig klagesaksbehandling i UNE."
  • "Det er likevel grunn til å anta at kostnadsøkningen i domstolene vil bli større enn innsparingen i UNE."
  • "Dagens desentraliserte domstolstruktur er ikke rustet til å tåle en slik belastning"

Sist men ikke minst, påpeker Domstoladministrasjonen noe som har gått meg og andre forbi:

Politikerne bak lovforslaget har feilrepresentert innholdet i en NOU for å underbygge sin sak.

Straffen som ikke var en straff

Et utdrag fra NOU 2015:4 siteres på at "Tap av statsborgerskap må generelt anses som en alvorlig straffereaksjon", og de argumenterer for at man derfor må overføre vedtak om dette fra UDI til domstolene, som behandler strafferettslige spørsmål.

Problemet er jo bare at de har sitert dette ut av sammenheng, og NOU-en sier spesifikt om saker som Mahads:

Tap av statsborgerskap for disse handlingene skiller seg vesentlig fra for eksempel tilbakekall av statsborgerskap som følge av at statsborgerskapet er ervervet på bakgrunn av uriktige opplysninger. For de sistnevnte tilfeller skyldes tilbakekallet at vedkommende aldri skulle hatt norsk statsborgerskap dersom innvilgelsen av statsborgerskapet hadde vært basert på korrekte opplysninger. Tap av statsborgerskap som følge av tjenestegjøring i fremmed militær styrke eller ved skade på nasjonens vitale interesser har et helt annet utgangspunkt. I disse tilfellene foreligger det ikke noe uriktig eller straffverdig ved ervervet av statsborgerskapet. I stedet begås handlinger i ettertid som ikke er relatert til statsborgerskapet, men som likevel kan lede til tap av statsborgerskap. En slik reaksjon vil typisk utgjøre en strafferettslig reaksjon fordi myndighetene reagerer med å frata borgere rettigheter eller goder som ikke står i et årsaksforhold til handlingen eller som på annen måte har nær sammenheng med handlingen.

NOU-en avviser altså at straffebegrepet kan brukes i tilfeller som Mahads, fordi tapet av statsborgerskapet står i et årsaksforhold til handlingen, altså det å ha ervervet statsborgerskapet på falskt grunnlag. Dette i motsetning til der man taper statsborgerskapet som følge av tjenestegjøring i fremmed militær styrke eller skade på nasjonens vitale interesser, som skjer etter innvilgelse og uten sammenheng med statsborgerskapet.

Flere som burde vite bedre gikk ut og hevdet at det likevel var en straff i saker som Mahads.

Advokatfullmektig Paul Joakim Sandøy:

Kommentator Morten Myksvoll:

Stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn:

Da de ble henvist til straffeloven og statsborgerskaploven, hvor det går frem at det i denne type sak ikke anses som en straff, ble det stille.

Ulovlig å gjøre Mahad statsløs?

Denne NOU-en påpeker noe annet som har blitt feilrepresentert:

Dette følger av en naturlig språklig forståelse av ordlyden i både Europarådskonvensjonen av 1997 og i FN-konvensjonen av 1961 om begrensing av statsløshet. 1961-konvensjonen artikkel 8 sier i likhet med 1997-konvensjonen artikkel 7 at tap av statsborgerskap ikke skal føre til statsløshet med mindre statsborgerskapet er ervervet på feil grunnlag.

Stortingsvara og profilert advokat John Christian Elden gikk høyt ut på banen og hevdet at det var "ulovlig å gjøre noen statsløs" i situasjoner som Mahads, som fikk mange oppslag i media.

Thorbjørn Jagland kastet seg på og sa at man ikke kunne gjøre dette og henviste til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Det stemte altså ikke -- EU-konvensjonen har et unntak for nettopp saker som Mahads, der statsborgerskap er ervervet på falskt grunnlag.

Alle disse aktørene -- stortingsrepresentantene som fremmet forslaget, og de som støttet det; kommentatorer; jurister og "eksperter"; en tidligere statsminister; og alle som ukritisk gjentok det disse sa -- spredte alternative fakta som altså ikke stemte overhodet.

Det er rett og slett flaut å se hvordan mange har latt seg lure og levd i en alternativ virkelighet fordi de synes synd på Mahad!

Man kan ha empati uten å være ukritisk.

Terrorangrep med uklart motiv?

Seks ble drept og sytten skadet da en gjerningsmann åpnet ild i en moské i den kanadiske provinsen Quebec, litt før kl. 20.00 lokaltid 29. januar.

Innen midnatt erklærte den kanadiske statsministeren angrepet for et terrorangrep.

På dette tidspunktet hadde politiet knapt rukket å arrestere gjerningsmannen.

I en av NTBs første nyhetsmeldinger om saken konstaterer NTB at det var snakk om et terrorangrep:

Det er varslet solidaritetsmarkeringer mange steder i Quebec mandag etter terrorangrepet mot en av provinsens moskeer.

Senere i saken bruker NTB underoverskriften "terrorhandling".

Så konstaterer NTB at man ikke vet noe om motivet:

Motivet for skytingen er ikke kjent, men de siste årene har det vært en økning i islamofobe handlinger i provinsen, ifølge Reuters.

Hvordan kan man konstatere at noe er terrorisme når man ikke kjenner motivet?

Terrorisme, per definisjon, må ikke bare ha et ideologisk motiv, men det må foreligge et forsett om å skape frykt i den øvrige befolkningen. Definisjonen på terrorisme i norsk lov er:

Ulovlig bruk av, eller trussel om bruk av, makt eller vold mot personer eller eiendom, i et forsøk på å legge press på landets myndigheter eller befolkning eller samfunnet forøvrig for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål.

Det er dermed umulig å kalle noe for terrorisme, dersom man ikke vet motivet for handlingen.

Kanadisk politi har siktet gjerningsmannen for overlagt drap og drapsforsøk, ikke terrorisme. Politiet sier de fortsetter å etterforske saken, og at de kan komme til å utvide siktelsen dersom de finner ytterligere bevis som tilsier terrorforsett.

Hvilket betyr at Canadas statsminister og mediene nå omtaler en mann som terrorist, før politiet mener de har grunnlag for å sikte ham for terrorisme, før de vet noe om motivet hans.

Vær Varsom-plakaten har følgende punkt angående omtale av kriminelle handlinger:

Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje. Gjør det klart at skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom.

NTB valgte en annen arbeidsprosess i juni 2016.

Muslimsk drapmann, annet resultat

Da en muslimsk gjerningsmann skjøt og drepte 49 på en nattklubb i Orlando, var NTB ikke like gira på å konstatere terrorisme.

Tidlig i dekningen av saken refererte NTB at gjerningsmannen muligens hadde en bombe på seg, og at han tok gisler.

NTB meddelte at politiet etterforsket hendelsen som et mulig terrorangrep:

Skytingen på en nattklubb i Orlando i Florida etterforskes som et terrorangrep. Gjerningsmannen tok flere gisler, og mange mennesker er drept, opplyser byens politisjef.

Men NTB nektet selv å beskrive hendelsen som et terrorangrep.

Selv ikke da FBI sa at det så ut som mannen hadde ideologisk tilknytning til islamistiske miljøer, ville NTB konstatere terrorisme.

Selv ikke da det ble klart at skytemassakren var den verste i moderne amerikansk historie, ville NTB konstatere terrorisme.

Selv ikke da myndighetene i Florida mente handlingen måtte anses som en terrorhandling, ville NTB konstatere terrorisme:

Motivet bak ugjerningen er foreløpig ikke kjent, men myndighetene i Florida mener uansett at det må anses som terrorisme.

Selv ikke da det kom frem at gjerningsmannen hadde ringt nødnummeret og erklært troskap til IS, ville NTB konstatere terrorisme.

Selv ikke da Barack Obama kalte handlingen for terror, ville NTB konstatere terrorisme:

Massakren i Florida var en terrorhandling og en handling som var drevet av hat, fastslår president Barack Obama.

NTB kalte aldri dette målrettede angrepet på homofile av en selverklært tilhenger av terrorgruppen IS for et terrorangrep.

Det NTB derimot gjorde, var å skrive sak etter sak der det påpekes at den muslimske gjerningsmannen ikke hadde beviste koblinger til terrorgrupper, at han bløffet om bånd til IS.

I sin oppsummering av nyhetsåret 2016, omtalte NTB angrepet slik:

Minst 49 mennesker blir drept i et angrep mot homseklubben Pulse i Orlando i delstaten Florida. FBI har slått fast at den 29 år gamle gjerningsmannen ikke hadde kontakt med utenlandske terrorgrupper.

Av en eller annen grunn, krever man ikke at gjerningsmannen i Quebec har beviste bånd til terrorgrupper for å kalle ham terrorist.

Det eneste kravet til NTB ser ut til å ha vært at ofrene hans var muslimer.

Ole Brumm i kommune­politikken

Helga Pedersen og Arbeiderpartiet har denne uken gått inn for å reversere tvangssammenslåinger av kommuner dersom de vinner valget.

- Vi mener at den lokale viljen skal gjennomføres. Og hvis, mot formodning, stortingsflertallet vedtar tvangssammenslåinger og de kommunene som er berørt av det tar initiativ til det, så vil vi omgjøre eventuelle tvangsvedtak, sier Pedersen.

NHO-leder Kristin Skogen Lund sier hun er overrasket over at Arbeiderpartiet går inn for å reversere tvangsvedtak. Pedersen avviser at dette er noe nytt:

- Det har hele tiden vært Arbeiderpartiets hovedtilnærming at endringer i kommunestrukturen skal basere seg på frivillighet. Det står i partiprogrammet og er nøye presisert da vi behandlet kommunereformen i 2014, og der stod det også eksplisitt at vi ikke kan stille oss bak regjeringens bruk av tvang.

Spol tilbake til midten av desember, altså 6 uker siden, var dette Ap's svar på Sp-lederens utspill om at Ap kom til å støtte reversering av tvangsvedtak:

Aftenposten fikk beskjed om at det var Helga Pedersen som skulle uttale seg, men heller ikke hun ville kommentere Vedums uttalelser - bare Aftenpostens oppslag om tvangssammenslåinger:

- Ap har i spørsmål om kommunereform vært tydelige på at vi ønsker sammenslåinger basert på frivillighet. Dette har også vært Stortingets tydelige grunnholdning, sier Pedersen, som likevel ikke utelukker at Ap kan være med på tvang.

I desember 2015 meldte Pedersen at Ap ikke hadde konkludert angående bruk av tvang for å slå sammen kommuner:

Helga Pedersen, Aps kommunalpolitiske talsperson, bekrefter at partiet ønsker reell økonomisk frivillighet til å velge sammenslåing eller ikke.

- Vi har advart mot å bruke inntektssystemet som et virkemiddel for å tvinge kommuner til å slå seg sammen. Sammenslåinger skal være reelt frivillige, sier hun.

Men hun understreker at Ap ikke har konkludert.

- Vi vil gå grundig gjennom hele forslaget, og skal ha en grundig prosess i partiet. Vi vil invitere alle fylkespartiene til å si sin mening før vi konkluderer.

2014:

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) reagerer sterkt på innholdet og Helga Pedersen ( Ap) sier tvang gjør at Ap ikke kan støtte regjeringens kommunereform, selv om Ap støtter reformens hovedlinjer.

Etter stortingsvalget i 2013, var Pedersen skeptisk til motstanden mot tvang:

Hittil har nestleder Helga Pedersen signalisert skepsis, men det har i første rekke gått på motstand mot å bruke tvang. Dersom Arbeiderpartiet blir med på ferden, kan prosessen plutselig ende opp med et mye mer kontroversielt resultat enn det som nå skisseres. Det kan i så fall bli knute på samarbeidstråden overfor Senterpartiet, som vil kjempe med nebb og klør mot noe som likner på tvang. 

I februar 2013, ca. et halvt år før stortingsvalget, var Pedersen varmere for tvang:

- Dette vil, som et eksempel, bety at om to-tre kommuner vi slå seg sammen, skal ikke en enkeltkommune kunne stanse dette, sier lederen av programkomiteen, Helga Pedersen ( Ap).

I februar 2012, da Ap satt i regjering, var tonen til Pedersen denne:

Nestleder Helga Pedersen i Arbeiderpartiet er en av dem som har tatt til orde for styrt sammenslåing. Hun forstår Høyres uklare holdning.

- Jeg undres ikke over det, fordi det er en vanskelig sak som vekker mange følelser. Uenigheten er også stor i Ap, men det finnes vilje til tvang både her og i opposisjonen, tror hun.

- Det er umulig å si hvor vi ender. Vi er opptatt av at kommunene skal få flere oppgaver og at beslutninger tas nærmest mulig der folk bor. Vi mener også at dagens kommunestruktur er moden for revisjon. Men alle ser at dagens ordning med frivillighet ikke har ført til endringer som er nødvendige, sier Pedersen.

Helga Pedersen og Arbeiderpartiet skal ha for at de er rause i kommunepolitikken: De er for, imot og tvilende til tvangsvedtak og reversering derav.

Helligdags­hyklerne SV

SV og Venstre går inn for å fjerne en rekke kristne paragrafer fra Grunnloven.

SV er mer prinsipielle enn Venstre, da de i tillegg til § 4 og § 16 vil fjerne verdiparagrafen § 2 og fjerne Gud fra edsavleggelsene i § 9 og § 44.

Flertallet av Norges befolkning tror ikke på Gud, og Stortinget kuttet av statens administrative bånd til Den norske kirke i 2012. Det er på høy tide at Stortinget gjennomfører dette ordentlig og gjør alvor av å skille stat og kirke.

Her må jeg utfordre SV til å ta den helt ut -- må dere ikke også fjerne Helligdagsfredloven?

Loven, som bl.a. regulerer åpningstider på søndager, har følgende formålsparagraf:

For å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager og for å gi høytiden ro og verdighet, skal det være helligdagsfred i samsvar med reglene i denne lov.

Hvis en skal fjerne Gud og kirken fra Grunnloven, må man ikke fjerne dem fra resten av lovverket?

§ 2 i Helligdagsfredloven spesifiserer hva som er "helligdager". Den eneste "helligdagen" på listen som ikke strengt tatt har noe med kristendommen å gjøre, er nyttårsdag.

Hvorfor skal kristne "helligdager" fortsette i lovverket hvis kirken og Gud fjernes fra Grunnloven?

Og videre i § 4 i Helligdagsfredloven: 

På helligdag mellom kl 06 og kl 13 er det ikke tillatt å arrangere eller holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner.

Hva i alle dager skal vi beholde dette for, SV?

Aha! Nå fant jeg grunnen til at SV vil beholde denne loven, i § 5:

På helligdager skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. På jul-, påske- og pinseaften skal de stenge kl. 16.

SV tviholder på Helligdagsfredloven i frykt for at de ikke kan erstatte det med andre måter å tilfredstille fagorganisasjonene.

Er det ikke en smule hyklersk å gå inn for å fjerne kirken og Gud fra Grunnloven, men ikke fra andre lover man ser seg tjent med?

Jeg sier ja takk, begge deler. Inntil SV gjør det samme er de helligdagshyklere.

Dieselbilforbud er latskapspolitikk

I dag er det forbudt å kjøre privat dieselbil i Oslo, fordi værforholdene gjør at luftkvaliteten blir for dårlig og farlig for utsatte mennesker.

Dette er et reelt problemer som politikerne er nødt å finne en løsning på. Det betyr likevel ikke at alle løsninger er like kloke.

Jeg mener å starte med et slikt forbud er en lettvint løsning byrådet har funnet på, som i lengden ikke vil lønne seg.

Når man starter med et forbud, skaper man umiddelbart motstand. Folk blir frustrerte over at deres frihet blir innskrenket. Man har heller ikke sannsynliggjort at et forbud er nødvendig for å løse problemet.

Dersom en begynte med en oppfordring eller anmodning om å sette igjen dieselbilen på dager der man tror luften blir for dårlig, gir man folket en sjanse til å være med på løsningen frivillig.

Det føles bedre å være med på en løsning frivillig enn å bli tvunget. Da bygger man tillit til folket, og man danner en felles følelse av solidaritet og medmenneskelighet.

Dersom dette ikke fungerer, noe jeg er helt enig med byrådet at er sannsynlig, så har man i det minste bevist det. Dette danner et grunnlag og påskudd for å gå hardere til verks.

Mennesker har lettere for å akseptere et forbud dersom det har blitt bevist at det er nødvendig, og ikke bare på papiret.

I neste omgang, hadde jeg likevel ikke innført et forbud, men en dieselavgift, på samme måte som piggdekkavgift.

En slik avgift gir insentiv om å la være å kjøre dieselbil, men lar det være opp til folk selv hvor viktig det er for dem å kjøre bilen sin. Det gir dem følelsen av at de fortsatt har friheten eller i det minste muligheten. Mange vil la være, bare fordi det koster noe.

Fordelen med dette er at Oslo kommune allerede har et system på plass for å ta imot slike gebyr.

Oslo kommune har en app, Bil i Oslo, der de kunne bygget inn denne dieselbilavgiften, og sendt pushmelding om at den gjelder for den aktuelle dagen.

Da hadde kommunen fått inn penger, senket bruken av dieselbil, og fått flere til å bruke app'en de har utviklet.

Jeg tør påstå at de hadde fått inn mer penger, på en mer effektiv måte, enn gjennom politiet via bøter. Politiet hadde da antagelig ikke trengt å bruke like mange ressurser på dette som de må gjøre i dag med forbudet.

Hvis likevel ikke dette fungerte bra nok, da kunne man innført forbud.

Da har man gitt folket en sjanse til å være medmennesker, før man antok at de ikke er det.

Forbudet fra byrådet signaliserer nettopp det: at de ikke har tillit til oss.

Det er ikke smart politikk, og kan koste spesielt MDG dyrt ved neste kommunevalg.

Korsfestelsen av Listhaug for å redde Mahad

Så var vi her igjen, noen dager før Donald Trump blir tatt i ed som president:

Pressen og politikerklassen gir Sylvi Listhaug personlig ansvar for noe hun ikke var ansvarlig for.

Mahad Abib Mahamud ble fratatt statsborgerskapet sitt i april 2016, etter ca. 16 år i Norge. Eller "nå", som TV 2 kalte det for at det skulle passe litt bedre med den klikkvennlige Listhaug-vinklingen de hadde bestemt seg for.

Tilbake i virkeligheten, der fakta spiller en rolle, begynte UDI å rulle opp hundretalls gamle saker tilknyttet det somaliske miljøet for flere år siden, opptil flere år før Listhaug ble "hylekorets" skyteskive i alle saker om innvandring. 

UDI bekreftet etter alle de feilaktige oppslagene i media at de fattet vedtaket mot Mahad før Listhaug ble integreringsminister.

Men for Listhaugs motstandere, som for Trump, er fakta underordnet agendaen.

De som liker å profilere seg mot Frp og Listhaug, som SVs Heikki Holmås og Venstres Trine Skei Grande, var med på å vedta loven som gav UDI mandatet til å frata statsborgerskap på denne måten, helt tilbake i 2005.

Venstres leder har kalt saken mot Mahad en "Kafka-prosess", som i beste fall viser dårlig kunnskap om Kafka, i verste fall et forsøk på å fraskrive seg ansvar for egen stemmegivning i Stortinget. 

Hun og Holmås står for et nytt lovforslag som fratar UDI mandatet de gav dem i 2005, for å flytte avgjørelser om statsborgerskap til domstolene. De mener at dette kun skal skje ved "lov og dom" (loven de selv var med på å vedta er visst ikke en lov), at et slikt vedtak utgjør en juridisk straffereaksjon, noe det ikke gjør i straffeloven i dag.

Hverken Holmås eller Grande hadde innsigelser på at UDI skulle få dette mandatet da de diskuterte og var med på å vedta loven i 2005. Var de ikke klar over det de stemte for -- eller er det andre grunner til at de nå skyver Listhaug foran seg for å endre loven?

For er det ikke merkelig, at denne loven og forvaltningsprosessen har eksistert i snart 11 år, og at vi først skjønner hvor "umenneskelig" den er når Sylvi Listhaug gis skylden for det? 

Lover, regler og prosesser vi har hatt lenge, under de rødgrønne og ellers, har Listhaug visstnok fått oss til å innse at er samfunnssynder -- og Listhaug korsfestes for våre synder.

Hvis en ønsker å lære noe som helst fra Trumps oppsiktsvekkende seier og vei til Det hvite hus, bør det være at Listhaugs motstandere må slutte å korsfeste henne, gang på gang, for ting hun ikke har sagt, ment, eller gjort.

En kan ikke klage på hvor mye Trump lyver, for så å snu seg rundt og lyve eller spre løgner om Listhaug. Ønsker en å stanse Listhaug politisk, gjør man seg selv en bjørnetjeneste ved å skape sympati for henne hos folk flest når løgnene blir avslørt.

Tilbake til Mahad; vil det hjelpe sånne som han at vi overfører beslutningsmyndigheten om statsborgerskap fra fagmiljøene i UDI til domstolene som allerede er overbelastet?

UDI fattet vedtaket mot Mahad i 2015, saken gikk så videre til UNE da han påklagde det, og det har nå havnet i retten ved nok en anke. Slik er systemet lagt opp, for alle typer klager mot UDI/UNE.

Hva så hvis rettssystemet kommer fram til det samme som UDI, som de har gjort i en rekke profilerte saker de siste årene?

Vi husker da hva som skjer: Da er heller ikke rettssystemet tilstrekkelig, da skal sakene prøves i avisspaltene, Twitter og Facebook i stedet.

Offentlige institusjoner skal tømmes for tillit, tiltro og verdi; alt skal herved bestemmes av den som skriker mest.

Det eneste som hjelper i saker som Mahads, er det samme som de har gjort i Tyskland: innføre en foreldelsesfrist. 

Vi har slike frister på grove lovbrudd, hvorfor ikke for å lyve om å skaffe seg opphold i Norge?

En bør være skeptisk til at man plutselig denne uken, etter 11 år, i sammenheng med en enkeltsak i media, har funnet ut at UDIs mandat til å avgjøre slike saker i første instans er "Kafka-prosesser" som er en rettsstat uverdig.

Selv Frp-ere som Listhaug bør kunne stille seg bak en foreldelsesfrist: fordi det vil skjerpe byråkratiet til å bli mer effektive med saksbehandlingen sin, og sørge for at saker som Mahads blir mer grundig behandlet fra begynnelsen.

For det er staten og UDI som må ta ansvar for at de ikke har klart å avsløre at Mahad angivelig skal ha løyet seg til opphold for 17 år siden. Klarer ikke forvaltningen å finne ut av dette innen rimelig tid, så må vi lande på den menneskelige siden. Det er bare rett og rimelig.

Så kanskje Listhaug er den som ender opp med å redde sånne som Mahad til slutt, ved å ta i bruk lovverket andre har vedtatt uten å tenke seg om, og få oss til å reflektere over hvorvidt det er slik vi ønsker å ha det.

I så fall er det en fallitterklæring fra landets politikerklasse, om hvor udugelige de egentlig er når de skal vedta lovene våre.

Akkurat derfor korsfester de heller Listhaug mens de lister seg unna ansvaret.

TV 2s falske historie om Sylvi og Mahad

"OFFER FOR LISTHAUGS KNALLHARDE LINJE" innledet TV 2 med, i saken om Mahad Mahamud som har mistet arbeidstillatelsen siden han ble fratatt statsborgerskapet sitt av UDI.

Det har ikke manglet på reaksjoner fra alle og enhver over Listhaugs innflytelse på Mahads skjebne.

Et godt eksempel er Lasse Jangås, samfunnsredaktør i Nordlys:

Og mest av alt venter flere verdifulle bidragsytere som Mahad Adib Mahamud, som risikerer å bli fratatt alt fordi du lar Sylvi Listhaug kjøre på.

Problemet er bare at UDI startet saken mot Mahad før Listhaug ble statsråd.

Derfor er det litt rart at TV 2 skriver:

Mahad Adib Mahamud har bodd i Norge i 17 år. Men har UDI tatt fra ham statsborgerskapet etter anonyme tips om at han jukset da han kom til landet.

"Nå"?

Mahad skrev et innlegg i Klassekampen ifjor der han oppgir å ha mistet statsborgerskapet 24. april 2016.

Og prosessen som ledet dit, startet før Listhaug ble statsråd. Han skrev:

Sommeren 2014 ringte Politiets utlendingsavsnitt meg. De sa de hadde fått et anonymt tips. Jeg ble kalt inn til et intervju, som varte i to dager. Jeg fikk vite at Politiet mente at jeg hadde gitt uriktig forklaring til UDI da jeg kom til Norge. Seks måneder senere henla Politiet saken, fordi den var foreldet. Men uten at jeg ble informert om det, ble saken videresendt til UDI.

UDI begynte nemlig en storslagen opprulling av tidligere statsborgervedtak for hundrevis av somaliere for flere år siden, skrev NRK om i januar 2015. Det er nærliggende å tro at Mahad var en av disse sakene.

TV 2 gjør lurt i å ikke direkte skrive at Listhaugs prioritering av å gå gjennom gamle saker har direkte sammenheng med Mahads sak. De nevner heller ikke UDIs tidligere prioritering av hundrevis av somaliere sine statsborgerskap, flere år før Listhaug ble minister.

Slik blir det enklere å lure folk til å tro at Listhaug er personlig ansvarlig for Mahads skjebne.

Listhaug er en fin klikkvennlig knagg å henge en traust og lovteknisk sak på. Det muliggjør at kommentatorer kan skrive ting som:

"Sylvi-byråkratene", som altså satt i gang med å undersøke saken til Mahad før Sylvi ble statsråd, som har jobbet med denne typer saker siden minst 2013 og som har kunne frata folk statsborgerskapet på denne måten siden statsborgerloven ble innført i 2005.

Det burde SVs Heikki Holmås vite, han var med å debattere den og stemme over den. Den gang kom det ikke noen innsigelser på at UDI skulle få dette mandatet. Men det kommer han plutselig med nå:

- Det å frata noen statsborgerskapet er noe av det mest alvorlige en stat kan gjøre. Vi må sikre rettsikkerheten til de som får staten mot seg. Derfor er det viktig at det er at er domstolene som fatter denne behandlingen, sier SVs Heikki Holmås til TV 2.

Flere kommer til å få saken sin gjennomgått pga. Listhaugs prioritering av UDIs ressurser, men det var ikke dette som satt i gang Mahads tap av opphold og jobb i Norge. 

Det burde Holmås vite. Det burde Sandøy vite. Det burde Jangås vite. Det burde TV 2 vite.

Men alle mann alle later de som noe annet.

Akkurat som for Trump, er fakta irrelevante.


Søndag 15. jan bekreftet UDI at vedtaket om å frata Mahad statsborgerskapet ble vedtatt av dem i 2015, ble så påklagd til UNE og deres endelig avgjørelse kom i april 2016 da han endelig mistet statsborgerskapet.

Hvilket bekrefter uten tvil at TV 2s fremstilling er falsk. Mahad ble ikke et "offer av Listhaugs knallharde linje" -- UDI hadde avgjort skjebnen hans før Listhaug engang ble integreringsminister.

Hvor vanskelig er det å få slike grunnleggende fakta på bordet? Tydeligvis må det mediekritiske bloggere til for å tvinge det fram.

Les også: Korsfestelsen av Sylvi Listhaug

hits