Dieselbilforbud er latskapspolitikk

I dag er det forbudt å kjøre privat dieselbil i Oslo, fordi værforholdene gjør at luftkvaliteten blir for dårlig og farlig for utsatte mennesker.

Dette er et reelt problemer som politikerne er nødt å finne en løsning på. Det betyr likevel ikke at alle løsninger er like kloke.

Jeg mener å starte med et slikt forbud er en lettvint løsning byrådet har funnet på, som i lengden ikke vil lønne seg.

Når man starter med et forbud, skaper man umiddelbart motstand. Folk blir frustrerte over at deres frihet blir innskrenket. Man har heller ikke sannsynliggjort at et forbud er nødvendig for å løse problemet.

Dersom en begynte med en oppfordring eller anmodning om å sette igjen dieselbilen på dager der man tror luften blir for dårlig, gir man folket en sjanse til å være med på løsningen frivillig.

Det føles bedre å være med på en løsning frivillig enn å bli tvunget. Da bygger man tillit til folket, og man danner en felles følelse av solidaritet og medmenneskelighet.

Dersom dette ikke fungerer, noe jeg er helt enig med byrådet at er sannsynlig, så har man i det minste bevist det. Dette danner et grunnlag og påskudd for å gå hardere til verks.

Mennesker har lettere for å akseptere et forbud dersom det har blitt bevist at det er nødvendig, og ikke bare på papiret.

I neste omgang, hadde jeg likevel ikke innført et forbud, men en dieselavgift, på samme måte som piggdekkavgift.

En slik avgift gir insentiv om å la være å kjøre dieselbil, men lar det være opp til folk selv hvor viktig det er for dem å kjøre bilen sin. Det gir dem følelsen av at de fortsatt har friheten eller i det minste muligheten. Mange vil la være, bare fordi det koster noe.

Fordelen med dette er at Oslo kommune allerede har et system på plass for å ta imot slike gebyr.

Oslo kommune har en app, Bil i Oslo, der de kunne bygget inn denne dieselbilavgiften, og sendt pushmelding om at den gjelder for den aktuelle dagen.

Da hadde kommunen fått inn penger, senket bruken av dieselbil, og fått flere til å bruke app'en de har utviklet.

Jeg tør påstå at de hadde fått inn mer penger, på en mer effektiv måte, enn gjennom politiet via bøter. Politiet hadde da antagelig ikke trengt å bruke like mange ressurser på dette som de må gjøre i dag med forbudet.

Hvis likevel ikke dette fungerte bra nok, da kunne man innført forbud.

Da har man gitt folket en sjanse til å være medmennesker, før man antok at de ikke er det.

Forbudet fra byrådet signaliserer nettopp det: at de ikke har tillit til oss.

Det er ikke smart politikk, og kan koste spesielt MDG dyrt ved neste kommunevalg.

Korsfestelsen av Listhaug for å redde Mahad

Så var vi her igjen, noen dager før Donald Trump blir tatt i ed som president:

Pressen og politikerklassen gir Sylvi Listhaug personlig ansvar for noe hun ikke var ansvarlig for.

Mahad Abib Mahamud ble fratatt statsborgerskapet sitt i april 2016, etter ca. 16 år i Norge. Eller "nå", som TV 2 kalte det for at det skulle passe litt bedre med den klikkvennlige Listhaug-vinklingen de hadde bestemt seg for.

Tilbake i virkeligheten, der fakta spiller en rolle, begynte UDI å rulle opp hundretalls gamle saker tilknyttet det somaliske miljøet for flere år siden, opptil flere år før Listhaug ble "hylekorets" skyteskive i alle saker om innvandring. 

UDI bekreftet etter alle de feilaktige oppslagene i media at de fattet vedtaket mot Mahad før Listhaug ble integreringsminister.

Men for Listhaugs motstandere, som for Trump, er fakta underordnet agendaen.

De som liker å profilere seg mot Frp og Listhaug, som SVs Heikki Holmås og Venstres Trine Skei Grande, var med på å vedta loven som gav UDI mandatet til å frata statsborgerskap på denne måten, helt tilbake i 2005.

Venstres leder har kalt saken mot Mahad en "Kafka-prosess", som i beste fall viser dårlig kunnskap om Kafka, i verste fall et forsøk på å fraskrive seg ansvar for egen stemmegivning i Stortinget. 

Hun og Holmås står for et nytt lovforslag som fratar UDI mandatet de gav dem i 2005, for å flytte avgjørelser om statsborgerskap til domstolene. De mener at dette kun skal skje ved "lov og dom" (loven de selv var med på å vedta er visst ikke en lov), at et slikt vedtak utgjør en juridisk straffereaksjon, noe det ikke gjør i straffeloven i dag.

Hverken Holmås eller Grande hadde innsigelser på at UDI skulle få dette mandatet da de diskuterte og var med på å vedta loven i 2005. Var de ikke klar over det de stemte for -- eller er det andre grunner til at de nå skyver Listhaug foran seg for å endre loven?

For er det ikke merkelig, at denne loven og forvaltningsprosessen har eksistert i snart 11 år, og at vi først skjønner hvor "umenneskelig" den er når Sylvi Listhaug gis skylden for det? 

Lover, regler og prosesser vi har hatt lenge, under de rødgrønne og ellers, har Listhaug visstnok fått oss til å innse at er samfunnssynder -- og Listhaug korsfestes for våre synder.

Hvis en ønsker å lære noe som helst fra Trumps oppsiktsvekkende seier og vei til Det hvite hus, bør det være at Listhaugs motstandere må slutte å korsfeste henne, gang på gang, for ting hun ikke har sagt, ment, eller gjort.

En kan ikke klage på hvor mye Trump lyver, for så å snu seg rundt og lyve eller spre løgner om Listhaug. Ønsker en å stanse Listhaug politisk, gjør man seg selv en bjørnetjeneste ved å skape sympati for henne hos folk flest når løgnene blir avslørt.

Tilbake til Mahad; vil det hjelpe sånne som han at vi overfører beslutningsmyndigheten om statsborgerskap fra fagmiljøene i UDI til domstolene som allerede er overbelastet?

UDI fattet vedtaket mot Mahad i 2015, saken gikk så videre til UNE da han påklagde det, og det har nå havnet i retten ved nok en anke. Slik er systemet lagt opp, for alle typer klager mot UDI/UNE.

Hva så hvis rettssystemet kommer fram til det samme som UDI, som de har gjort i en rekke profilerte saker de siste årene?

Vi husker da hva som skjer: Da er heller ikke rettssystemet tilstrekkelig, da skal sakene prøves i avisspaltene, Twitter og Facebook i stedet.

Offentlige institusjoner skal tømmes for tillit, tiltro og verdi; alt skal herved bestemmes av den som skriker mest.

Det eneste som hjelper i saker som Mahads, er det samme som de har gjort i Tyskland: innføre en foreldelsesfrist. 

Vi har slike frister på grove lovbrudd, hvorfor ikke for å lyve om å skaffe seg opphold i Norge?

En bør være skeptisk til at man plutselig denne uken, etter 11 år, i sammenheng med en enkeltsak i media, har funnet ut at UDIs mandat til å avgjøre slike saker i første instans er "Kafka-prosesser" som er en rettsstat uverdig.

Selv Frp-ere som Listhaug bør kunne stille seg bak en foreldelsesfrist: fordi det vil skjerpe byråkratiet til å bli mer effektive med saksbehandlingen sin, og sørge for at saker som Mahads blir mer grundig behandlet fra begynnelsen.

For det er staten og UDI som må ta ansvar for at de ikke har klart å avsløre at Mahad angivelig skal ha løyet seg til opphold for 17 år siden. Klarer ikke forvaltningen å finne ut av dette innen rimelig tid, så må vi lande på den menneskelige siden. Det er bare rett og rimelig.

Så kanskje Listhaug er den som ender opp med å redde sånne som Mahad til slutt, ved å ta i bruk lovverket andre har vedtatt uten å tenke seg om, og få oss til å reflektere over hvorvidt det er slik vi ønsker å ha det.

I så fall er det en fallitterklæring fra landets politikerklasse, om hvor udugelige de egentlig er når de skal vedta lovene våre.

Akkurat derfor korsfester de heller Listhaug mens de lister seg unna ansvaret.

TV 2s falske historie om Sylvi og Mahad

"OFFER FOR LISTHAUGS KNALLHARDE LINJE" innledet TV 2 med, i saken om Mahad Mahamud som har mistet arbeidstillatelsen siden han ble fratatt statsborgerskapet sitt av UDI.

Det har ikke manglet på reaksjoner fra alle og enhver over Listhaugs innflytelse på Mahads skjebne.

Et godt eksempel er Lasse Jangås, samfunnsredaktør i Nordlys:

Og mest av alt venter flere verdifulle bidragsytere som Mahad Adib Mahamud, som risikerer å bli fratatt alt fordi du lar Sylvi Listhaug kjøre på.

Problemet er bare at UDI startet saken mot Mahad før Listhaug ble statsråd.

Derfor er det litt rart at TV 2 skriver:

Mahad Adib Mahamud har bodd i Norge i 17 år. Men har UDI tatt fra ham statsborgerskapet etter anonyme tips om at han jukset da han kom til landet.

"Nå"?

Mahad skrev et innlegg i Klassekampen ifjor der han oppgir å ha mistet statsborgerskapet 24. april 2016.

Og prosessen som ledet dit, startet før Listhaug ble statsråd. Han skrev:

Sommeren 2014 ringte Politiets utlendingsavsnitt meg. De sa de hadde fått et anonymt tips. Jeg ble kalt inn til et intervju, som varte i to dager. Jeg fikk vite at Politiet mente at jeg hadde gitt uriktig forklaring til UDI da jeg kom til Norge. Seks måneder senere henla Politiet saken, fordi den var foreldet. Men uten at jeg ble informert om det, ble saken videresendt til UDI.

UDI begynte nemlig en storslagen opprulling av tidligere statsborgervedtak for hundrevis av somaliere for flere år siden, skrev NRK om i januar 2015. Det er nærliggende å tro at Mahad var en av disse sakene.

TV 2 gjør lurt i å ikke direkte skrive at Listhaugs prioritering av å gå gjennom gamle saker har direkte sammenheng med Mahads sak. De nevner heller ikke UDIs tidligere prioritering av hundrevis av somaliere sine statsborgerskap, flere år før Listhaug ble minister.

Slik blir det enklere å lure folk til å tro at Listhaug er personlig ansvarlig for Mahads skjebne.

Listhaug er en fin klikkvennlig knagg å henge en traust og lovteknisk sak på. Det muliggjør at kommentatorer kan skrive ting som:

"Sylvi-byråkratene", som altså satt i gang med å undersøke saken til Mahad før Sylvi ble statsråd, som har jobbet med denne typer saker siden minst 2013 og som har kunne frata folk statsborgerskapet på denne måten siden statsborgerloven ble innført i 2005.

Det burde SVs Heikki Holmås vite, han var med å debattere den og stemme over den. Den gang kom det ikke noen innsigelser på at UDI skulle få dette mandatet. Men det kommer han plutselig med nå:

- Det å frata noen statsborgerskapet er noe av det mest alvorlige en stat kan gjøre. Vi må sikre rettsikkerheten til de som får staten mot seg. Derfor er det viktig at det er at er domstolene som fatter denne behandlingen, sier SVs Heikki Holmås til TV 2.

Flere kommer til å få saken sin gjennomgått pga. Listhaugs prioritering av UDIs ressurser, men det var ikke dette som satt i gang Mahads tap av opphold og jobb i Norge. 

Det burde Holmås vite. Det burde Sandøy vite. Det burde Jangås vite. Det burde TV 2 vite.

Men alle mann alle later de som noe annet.

Akkurat som for Trump, er fakta irrelevante.


Søndag 15. jan bekreftet UDI at vedtaket om å frata Mahad statsborgerskapet ble vedtatt av dem i 2015, ble så påklagd til UNE og deres endelig avgjørelse kom i april 2016 da han endelig mistet statsborgerskapet.

Hvilket bekrefter uten tvil at TV 2s fremstilling er falsk. Mahad ble ikke et "offer av Listhaugs knallharde linje" -- UDI hadde avgjort skjebnen hans før Listhaug engang ble integreringsminister.

Hvor vanskelig er det å få slike grunnleggende fakta på bordet? Tydeligvis må det mediekritiske bloggere til for å tvinge det fram.

Les også: Korsfestelsen av Sylvi Listhaug

Listhaug på udugelige skuldre

Sommeren 2015 ble Stortinget enige om en avtale om å ta imot 8000 kvoteflyktninger, under den såkalte asylkrisen. Dette medførte at UDI fikk større behov for ressurser, og 200 flere stillinger ble opprettet.

Asylkrisen gikk over og da er det slik at politikere vegrer seg for å kvitte seg med offentlige stillinger. Ikke typisk Frp-politikk, men resten av Stortinget har til vane å tenke sånn (som er noe av grunnen til motstanden mot å legge ned lisenskontoret til NRK).

Sylvi Listhaug hadde dermed 200 ekstra ressurser å bruke på noe i UDI; hun besluttet å bruke dem på å gå gjennom gamle saker og se til at folk som har fått opphold fikk det på lovlig vis.

Mahad Adib Mahamud har nå blitt fratatt statsborgerskapet fordi UDI mener å ha funnet ut at han jukset med søknaden sin.

UDI har mulighet for å frata noen statsborgerskapet dersom de konkluderer med at en har jukset med søknaden.

Dette følger av statsborgerloven og har vært slik i lang tid -- dette er ikke noe Listhaug har funnet på selv.

Likevel har nå "hylekoret" satt i gang mot Listhaug igjen, og gir henne skylden for dette.

Udugelige politikere fraskriver seg ansvar

Listhaug ba ikke opprinnelig om 200 ekstra stillinger til UDI.

Listhaug har ikke laget disse reglene.

Listhaug har ikke gitt UDI myndighet til å frata folk statsborgerskapet.

Listhaug har ikke funnet opp at slike beslutninger kan ha opphav i anonyme tips til UDI.

I pressen og sosiale medier flommer det likevel nå over av angrep mot Listhaug som om hun har det.

Politikerne som skaffet UDI 200 flere ressurser tenkte kanskje ikke over at de kunne bli satt i arbeid med å overholde lovverket etter asylkrisen var ferdig.

Politikerne som vedtok lovene og reglene om hva slags myndighet UDI har til å frata folk statsborgerskapet, tenkte kanskje ikke over at en statsråd skulle finne på å gjøre alvor av disse.

Velgerne som stemte på disse politikerne, tenkte kanskje ikke over hva slags politikk de egentlig fikk.

Og nå som skjebnen til Mahad dingler i en tynn tråd, og pressen lager det ene sympatiske oppslaget om han etter det andre, har plutselig alle sammen fått moralsk panikk.

Nå vil de alle sammen fraskrive seg ansvar for å ha gitt Listhaug muligheten til å sette i gang alt dette med loven i hånd, fordi de vil fremstå sympatiske og "gode".

De later som om Listhaug har funnet opp alt dette helt selv, at anonyme tips i seg selv er en luguber ting, at UDIs vedtak er noe Listhaug personlig sitter og koker sammen.

Nye forslag til å redde Mahad fra den onde Listhaug finnes på etter innfallsmetoden.

Fjerne UDIs beslutningsmyndighet til å frata statsborgerskap? Selvsagt! At vi ikke tenkte på det før!

Nei, dere tenkte ikke på det før, fordi dere er en gjeng udugelige politikere som ikke tenker på konskvensene av egen politikk.

Mahad, jeg er lei meg for at du har bodd 17 år i Norge, integrert deg godt og tjent samfunnet med en nyttig jobb, for så å kanskje bli kastet ut.

Men vit at det ikke er Listhaugs skyld -- hun kom bare til dekket bord og forsynte seg.

Listhaug sitter på skuldrene til en udugelig politikerklasse som fraskriver seg ansvaret for at du kan bli sendt ut.

"Alle forbehold"

? NTB har ringt inn,
rasende faktisk, de
tilbakeviser påstandene
fra mediekritiker George Gooding i forrige innslag om at de har spredt falske og uriktige nyheter og påpeker at de tok alle forbehold da de siterte CNN, meddelte programleder Fredrik Solvang på Dagsnytt 18

Jeg har nettopp avlevert en visitt hos Dagsnytt 18 for å snakke om norske mediers dekning av de siste ryktene som svirrer rundt Trump.

NTB sendte ut en nyhetsmelding som gikk for langt i å hevde at ryktene om Trump var sanne, og at CNN beskrev dem som faktiske opplysninger.

Da jeg påpekte dette på Dagsnytt 18, reagerte nyhetsredaktør i NTB, Ole K. Bjellaanes, slik:

Jasså? Skal vi se om det stemmer?

Første sak, kl. 02.52

Overskrift: "CNN: - Russland sitter på sensitiv informasjon om Trump". Dette er feil, CNN skrev ikke at Russland faktisk sitter på slik informasjon, men at noen dokumenter hevder at Russland gjør det.

Her mangler NTB forbeholdet til CNN om at de ikke vet om Russland faktisk sitter på slik informasjon.

Først avsnitt:

USAs etterretningssjef skal ha informert påtroppende president Donald Trump i forrige uke om at Russland hevder å ha informasjon som kan brukes imot Trump, ifølge CNN.

Russland har ikke hevdet å ha slik informasjon; dokumentene hevder at Russland har slik informasjon. Russland har senere benektet at de har slik informasjon. 

Her mangler forbehold om at Russland ikke hevder dette selv, men at dokumenter hevder at Russland har denne informasjonen.

Neste avsnitt:

CNN melder at både Donald Trump og president Barack Obama har blitt informert om en to sider lang rapport om at Russland sitter på sensitiv informasjon om førstnevnte.

Rapporten handler ikke "om at Russland sitter på sensitiv informasjon", men at det finnes dokumenter som hevder dette. Forbehold om hva rapporten selv sier og hva dokumenter den omtaler, mangler.

Så begynner NTB å gå god for påstandene:

Det har gått rykter om sensitiv informasjon om Trump i Russlands hender allerede før presidentvalget, men det er altså først nå at det vurderes som troverdig.

CNN sier overhodet ikke dette, men at:

The FBI is investigating the credibility and accuracy of these allegations, which are based primarily on information from Russian sources, but has not confirmed many essential details in the memos about Mr. Trump.

Her mangler ikke bare forbehold, her hevder NTB noe som kilden deres ikke gjør.

Andre sak, kl. 09.19

Overskrift: "Rapport: - Russland har video som kan brukes til å presse Trump". Her kan leseren få inntrykk av at det er en rapport fra CIA/FBI som hevder dette, ikke noen dokumenter de har fått tilgang på.

Her mangler det forbehold om at denne "rapporten" overhodet ikke har blitt vurdert som troverdig.

Overskriften til denne saken gjentas i to til saker utover dagen. De nyere sakene tar flere forbehold enn den første.

Jeg tillater meg å være uenig i at NTB har tatt "alle forbehold" i dekningen av denne saken.

NTB sprer falske nyheter om Donald Trump

En drøy uke før Donald Trump tiltrer som president, har NTB satt norsk presse i gang med å spre falske nyheter om ham.

I natt sendte NTB ut følgende nyhetsmelding: "CNN: - Russland sitter på sensitiv informasjon om Trump".

VG: "CNN: - Russland sitter på kompromitterende informasjon om Trump".

NRK: "CNN: Russland har kompromitterende informasjon om Donald Trumps privatliv og forretningsinteresser". 

Aftenposten: "- Russland sitter på sensitiv informasjon om Trump". (Er senere blitt endret.)

TV 2: "CNN: - Russland sitter på sensitiv informasjon om Trump".

Dagbladet: "CNN: - Russland har kompromitterende personlig informasjon om Trump".

Alle som en gjentar norske medier i plenum noe som er lett å sjekke at er feil.

En må bare gå tilbake til den påståtte kilden, CNN, for å se at det er feil.

CNN: "Intel chiefs presented Trump with claims of Russian efforts to compromise him".

Norske medier: Russland har kompromitterende informasjon om Donald Trump.

Norske mediers kilde: Trump presentert med påstander om Russlands forsøk på å kompromittere ham.

NTB er sentralen for falske nyheter om amerikanere

Min påstand: Norske medier, som alltid følger i blind flokk etter NTB, hadde aldri publisert noe så slurvete om avtroppende president Obama.

Vi går nå inn i en ny periode der norske medier publiserer alt mulig slurv, faktafeil, ubeviste påstander, konspirasjonsteorier og ren løgn om USAs president.

11. januar 2017 er startskuddet for den kommende Trump Derangement Syndrome i norske medier, den nye Bush Derangement Syndrome.

Kjente norske personligheter som har gitt uttrykk for hvor usaklig hetsen mot Obama har vært, kommer til å drive med ting som dette fremover:

Velkommen til den norske dekningen av President Trump.

Symbolfeminisme fra Trygg Trafikk

Trygg Trafikk startet året med følgende beskjed til landets menn

Totalt omkom 135 mennesker i trafikken i 2016. Blant disse er 111 menn og 24 kvinner. Vi må svært langt tilbake i tid for å oppleve et år der så få kvinner har omkommet i trafikken. 

 Trygg Trafikk oppfordrer norske menn til å lære av kvinnene i det nye året.

Direktør Jan Johansen setter skapet der det skal stå:

Høy fart, uoppmerksomhet og ruspåvirket kjøring er blant de hyppigste årsakene til de alvorligste ulykkene. I flesteparten av tilfellene er bilføreren en mann. Selv om det er vanskelig å peke på én konkret årsak til at færre kvinner enn menn mister livet i trafikken, vet vi at kvinner generelt er mindre risikovillige. Jeg tror med fordel menn kunne lært mer av kvinner om risikovurdering, og jeg oppfordrer alle menn til å ha som nyttårsforsett at de skal roe seg bak rattet, sier Johansen.

Bare 24 av 135 (18 %) drept i trafikken var kvinner, menn må lære av kvinner å roe seg bak rattet, er konklusjonen.

Retriever viser at Trygg Trafikk fikk 33 oppslag i norsk presse der budskapet om at menn skal lære av kvinner å kjøre bil ble kommunisert.

Men stemmer det?

Hvem er bak rattet?

Av de omtalte 135 dødsfallene i trafikken i 2016, var 57 av dem bilførere -- altså personer som kan sies å ha vært bak rattet på en bil.

Fra SSB kan vi i perioden desember 2015 til og med november 2016 finne følgende fordeling av dødsfall blant bilførere: 

Bilførere totalt Menn Kvinner
60 49 (82 %) 11 (18 %)

Fordelingen er tilfeldigvis ganske lik som for trafikanter generelt; menns andel er ca. det firedobbelte av kvinner.

Hvis man er ute etter lettvinte konklusjoner, stopper man med disse råtallene og tenker at menn åpenbart er dårligere til å kjøre enn kvinner.

Men er sannheten virkelig så lettvint?

Menn kjører mest

Hva er den viktigste grunnen til at man som bilfører vil havne i en ulykke? Jo, at man kjører bil.

Norske menn kjører omtrent dobbelt så mye som kvinner, viser rapporter fra Vegvesenet.

Og når menn og kvinner setter seg i bilen sammen, er det ca. 80 % sannsynlighet for at det er mannen som er sjåføren.

Det betyr at vi ikke kan forvente at menn og kvinner kjører seg ihjel like ofte.

Menns andel bør altså være minst det dobbelte av kvinner, bare fordi de kjører mer.

Desto flere slike forhold man legger til grunn, desto mer nyanseres inntrykket om at menn er verstingene.

Menn overrepresentert i høyrisikogrupper

Ikke bare antall kilometer kjørt påvirker hvor stor sannsynlighet man har for å ende opp drept som bilsjåfør.

Transportøkonomisk institutt og Vegvesenet har identifisert følgende som høyrisikogrupper i veitrafikken:

  • unge bilførere
  • eldre trafikanter
  • motorsyklister
  • rusmisbrukere
  • innvandrere

Disse gruppene er identifisert uavhengig av kjønn, men i alle disse gruppene er menn overrepresentert i antall kilometer kjørt.

Samlerapporten til Vegvesenet fra 2011 sier følgende om disse gruppene og samspillet med kjønn:

  • Menn har høyere risiko for å bli drept enn kvinner, og det er de yngste mennene som har den høyeste risikoen. Grunnen til dette er trolig at menn kjører relativt mer på landevei/motorvei enn kvinner og dermed også generelt i større grad i høyere hastigheter. Ulykkene blir dermed i gjennomsnitt mer alvorlige.
  • Også eldre mannlige bilførere har svært høy risiko for å bli drept sammenlignet med andre grupper. Dette skyldes trolig at dødsulykker som regel skjer i høy fart og på landevei. Kjønnsrollemønstret blant eldre tilsier at det da ofte er en mann som sitter bak rattet.
  • Generelt er det relativt små forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelder risiko for å bli innblandet i en personskadeulykke. 

La meg bare gjenta det siste punktet igjen:

"Generelt er det relativt små forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelder risiko for å bli innblandet i en personskadeulykke."

Forskning som gjøres av veimyndighetene våre tilsier altså noe helt annet enn det Trygg Trafikk gir inntrykk av, fordi man i forskning ikke ser på bare råtall, man setter de i en større sammenheng som forklarer hvorfor de er sånn.

Menn flest tar støyten

De farligste forholdene å kjøre under er på landevei eller motorvei, nattekjøring og helgekjøring. Hvem er det som pleier å sette seg bak rattet da? Jo, (yngre) menn.

Blant yngre sjåfører, de mest selvsikre tross at de er mest uerfarne, hvem er det som oftest kjører? Jo, menn.

Hvis det er rus inne i bildet, f.eks. å kjøre hjem fra fest eller lignende, hvem er det som kjører hjem? Som oftest menn.

Hvem er det som oftest kjører motorsykkel? Jo, menn.

Blant eldre ektepar, hvor begge har høyere sannsynlighet for å ende opp i en ulykke, hvem er det som kjører? Som oftest menn.

Blant innvandrere, med dårligere kunnskap om norske kjøreregler og andre kulturelle normer for bilkjøring, hvem er det som kjører? Som oftest menn.

Menn må ta sin del av skylden for dårlig likestilling bak rattet, men det er ikke rent sjeldent at kvinner overleverer ansvaret til mannen sin, heller.

Fremfor å be menn lære av kvinner til å kjøre, burde kanskje Trygg Trafikk oppfordre kvinner til å oftere ta rattet?

Noen få menn er verstingene

Nå skal en ikke kimse av hele budskapet til Trygg Trafikk, de har et lite poeng blant den kjønnsdiskriminerende og uvitenskapelige påstanden om menn generelt.

I rapporten fra Vegvesenet står det bl.a. dette om en av høyrisikogruppene, unge bilførere:

Den høye risikoen er i stor grad knyttet til uerfarenhet. I tillegg velger en del mannlige bilførere
bevisst atferd som medfører høy risiko. 

Noen få menn har den type atferd Trygg Trafikk legger over på menn generelt, at de tar for høy risiko og kjører for fort. Som oftest er det yngre menn som gjør dette, av forskjellige grunner.

Men hvorfor velger disse få unge mennene denne atferden? Hjelper det å moralisere i media?

Drøy moralisering i media

Rapporten trekker frem at det er psykisk sykdom inne i bildet i noen tilfeller blant de yngre sjåførene:

Blant flere omkomne i trafikken i denne gruppen har det vært en utløsende hendelse like før ulykken. Det er også ungdommer med psykisk sykdom som har utviklet seg over tid.

Samme gjelder de eldre trafikantene, der både mental, sansemotorisk og fysisk svekkelse er årsaker til at (mannlige) eldre ender opp i ulykker.

Så har vi rusmisbrukere, som har helt andre problemer enn at de bevisst går inn for å grisekjøre.

Og innvandrere, spesielt ikke-vestlige, som kommer fra land med helt andre kjøreregler/-forhold, ikke får godt nok utbytte av kjøreopplæringen i Norge, og ikke bruker sikkerhetsutstyr like mye som andre i bil.

Hjelper det å moralisere overfor menn generelt i media for å nå frem til disse høyrisikogruppene?

Nei, det gjør ikke det.

Symbolfeminisme fremfor kunnskap og løsninger

Når aktører som Trygg Trafikk kjører fram slike uvitenskapelige og feilaktige påstander om menn som gruppe, er det ikke for å påvirke denne gruppen til å skjerpe seg.

Det har seg dessverre slik at man i dagens mediebilde får belønning og oppmerksomhet for å dure fram med symbolfeminisme.

For hvem er det som får utbytte av denne type oppslag fra Trygg Trafikk?

Først og fremst aktøren selv, i dette tilfellet Trygg Trafikk. Her får de fremstå som opptatt av kjønn og å moralisere overfor menn som gruppe, som er politisk populært og gir uttelling i media.

Kvinner liker selvsagt denne type oppslag. Hvor mange kvinner tror dere har delt dette oppslaget i sosiale medier og lagt ved et budskap om at kvinner selvsagt er overlegne de dumme mennene? Dette dyrker selv- og gruppefølelsen til kvinner.

Media får selvsagt utbytte av dette, da de får både kvinner og (irriterte) menn til å klikke og lese om at menn er dårligere enn kvinner.

Politikere kan dra nytte av dette, ved å komme med utspill og forslag til tiltak for å få de dumme mennene til å skjerpe seg.

Og absolutt ingenting av dette handler om kunnskap om reelle forhold, hvorfor disse dødsfallene faktisk skjer, eller effektive løsninger for å hjelpe situasjonen.

Det bunner ut i symbolsk kjønnskamp.

En oppfordring til Trygg Trafikk

Fremfor å velge lettvinte budskap om teite menn som bør lære av kvinner, kunne kanskje Trygg Trafikk satt i gang et forskningsprosjekt for å belyse hvorfor disse ulykkene faktisk skjer, og hvorvidt menn egentlig er overrepresentert -- på en vitenskapelig måte.

For det siste året er det snakk om 57 bilførere som har blitt drept i trafikken. Hvis man tar for seg 5-10 år så er det snakk om ca. 300-600 drepte bilførere.

Det burde være overkommelig å studere 300-600 bilførere som har blitt drept i trafikken og komme fram til noe mer vitenskapelig og holdbart om hvorfor dette skjer, og om det er noen tiltak som kan hjelpe.

Trygg Trafikks lettvinte budskap er et hån mot alle de som er blitt drept i trafikken, for de har ikke satt seg inn i hvorfor de døde.

Å spre et budskap om at de er døde på grunn av sitt kjønn bør oppfattes som ekstremt kjønnsdiskriminerende -- selv om målet er menn.

Hacket Russland USA-valget for å hjelpe Trump?

To påstander verserer nå i norske medier om Russland og USA-valget:

  1. Russland skal ha hacket selve valget, valgsystemet
  2. CIA og FBI har konkludert med at Russland utførte dataangrep for å hjelpe Trump vinne valget

Hacket Russland valget?

Toppsaken hos VG.no er i skrivende stund: "Slik skal russerne ha hacket valget". I en annen sak skriver VG følgende i ingressen: "Barack Obama tar hevn for at Russland skal ha hacket presidentvalget."

Når pressen ordlegger seg slik er det kanskje ikke så rart at hele 50 % av Clinton-velgere sier de tror at Russland tuklet med valgresultatene for å hjelpe Trump vinne. 26. november avkreftet amerikanske myndigheter at dette skal ha skjedd.

Det er derfor litt spesielt at VG hevder dette i dagens toppsak:

Obama slår fast at russiske myndigheter står bak en rekke cyber-angrep mot amerikanske interesser -- inkludert valget.

Obama har overhodet ikke slått fast at Russland har stått bak hacking av selve valget, noe hans administrasjon allerede har avkreftet.

Rapporten som VG henviser til slår kun fast det vi har visst lenge: at russiske aktører klarte å phishe Clinton-rådgiveren John Podesta, og medarbeidere i Democratic National Committee.

Den detaljerer også noe som ikke passer med vinklingen om at dette skal ha blitt gjort spesifikt for å hjelpe Trump: at russerne sendte phishing-eposter til over 1000 personer sommeren 2015 med sikte på å få tilgang til deres e-postkontoer.

Republikaneren Colin Powell ble nemlig rammet av samme type angrep, og man antar russerne også sto bak dette.

CIA og FBI enige om Trump-hjelp?

16. desember hevdet Washington Post at CIA og FBI var enige om at russerne utførte dataangrepene for å hjelpe Donald Trump vinne valget.

NTB har spredt denne påstanden videre i Norge uten forbehold.

NRK skriver:

Siden har det kommet fram at både CIA og FBI mener at hensikten var å få valgt Donald Trump og at det skjedde på ordre fra høyeste hold i Kreml.

Dagbladet siterer NTB direkte:

Både CIA og FBI har konkludert med at Russland sto bak dataangrepene. Etterforskerne mener dette ble gjort for å hjelpe republikanernes kandidat Donald Trump med å vinne valget.

Men stemmer det?

Grunnlaget for Washington Posts påstand er følgende:

The positions of Comey and Clapper were revealed in a message that CIA Director John Brennan sent to the agency's workforce Friday.

"Earlier this week, I met separately with FBI [Director] James Comey and DNI Jim Clapper, and there is strong consensus among us on the scope, nature, and intent of Russian interference in our presidential election," Brennan said, according to U.S. officials who have seen the message.

Det baserer seg altså på "officials" som gjengir innholdet i en melding de skal ha lest, som skal ha blitt sendt fra CIA-sjefen.

Selv om man tar det for god fisk, så mangler en vesentlig detalj: Trump. Det står at FBI-direktøren og etterretningsdirektøren er enige om "omfanget, karakter og motivet for Russlands innblanding i valget" -- men ikke at det motivet skal ha noe med Trump å gjøre.

Usikkerheten brer seg senere i artikkelen:

A few days after the Senate briefing, a senior FBI counter­intelligence official briefed the House Intelligence Committee but was not as categorical as the CIA briefer about Russia's intention to help Trump, according to officials who were present. 

23. desember ble CIA-sjefen intervjuet på NPR og spurt direkte om denne påstanden:

What's been reported is that the CIA has concluded the intent was to interfere with the election with the purpose of swinging at Donald Trump. Is that an accurate characterization?

That's an accurate characterization of what's been appearing in the media. Yes.

Is it an accurate characterization of where the CIA is on this?

Well, that's what the review is going to do. And we will be as forward-leaning as the intelligence and analysis allows us to be, and we will make sure that, again, President Obama and the incoming administration understands what the intelligence community has assessed and determined to have happened during the run-up to this election.

CIA-sjefen nekter altså å bekrefte det, og kommer med en tørr kommentar om at pressens påstander er en riktig oppsummering av pressens påstander.

Det er flere grunner til å tvile på at disse angrepene ble gjort med mål om å hjelpe Trump, iallfall opprinnelig.

En av grunnene har jeg allerede nevnt, og det er at angrepene ikke bare ble rettet mot demokrater, men mot en rekke viktige personer i amerikansk politikk.

At russerne ønsket å skaffe seg tilgang på informasjon fra en rekke viktige personer i amerikansk politikk bør ikke sjokkere noen. Å sette det i sammenheng med å ønske at Trump skulle vinne blir rett og slett søkt.

En annen grunn er tidspunktet for når disse angrepene begynte: sommeren 2015. Donald Trump lanserte sitt kandidatur i midten av juli 2015, og det var særdeles få som tok kandidaturet seriøst før slutten av 2015. Innen sommeren 2015 hadde derimot Clinton allerede påbegynt valgkampanjen sin.

Å tilskrive motivet for dataangrep til noe som skjedde etter de ble utført er en slags etterpåklokskap.

John Podesta var formannen for Hillary Clintons valgkampanje og en mektig person i Clintons krets. Omtrent samtlige valgeksperter trodde sommeren 2015 at Clinton kom til å ende opp som demokratenes presidentkandidat, og det var store sjanser for at Clinton kom til å bli USAs neste president.

At Russland skal ha ønsket seg tilgang på informasjon fra den antatte kommende presidentens næreste rådgivere bør, igjen, ikke sjokkere noen.

En siste grunn til å tvile på at russerne gjorde dette for å hjelpe Trump er at det ennå ikke finnes bevis for at russiske myndigheter hadde til hensikt å lekke informasjonen som de fikk tilgang på. Rapporten VG henviser til gir nemlig ikke Russland direkte skylden for spredningen av informasjonen til Wikileaks og pressen.

Det kan også være snakk om en utro tjener innenfor en av disse russiske aktørene som har tatt seg til rette og lekket til Wikileaks, noe som heller ikke bør sjokkere noen som har selv den minste kunnskap om Russland.

Å late som motivet bare kunne ha vært å hjelpe Trump vinne faller på sin egen urimelighet -- men det passer perfekt til å undergrave Donald Trump.


VG har nå endret ordlyden i sakene sine:

KrFs alkoholpolitikk kan skade barn på julaften

For første gang kan ikke bergensere kjøpe øl i butikken på julaften, grunnet nye regler innført av det nye bystyret med KrF.

Grunnen KrF-byråden oppgir for dette, er for å skjerme barna fra foreldrenes alkoholmisbruk på julaften:

- Julaften er en familiehøytid der barna skal være i fokus. Da er det ikke nødvendig med salg av alkohol i butikk, sier fungerende byråde for helse- og omsorg.

 [...]

- Nesten 200.000 barn i Norge gruer seg til jul på grunn av foreldrenes alkoholbruk. Derfor synes vi skjenkereglementet til Bergen er et godt grep for å skjerme de aller svakeste, sier Gåskjenn.

La oss først se på premisset for å innføre slik politikk (julaften er en familiehøytid der barna skal være i fokus) og så hvorvidt omfanget (200.000 barn gruer seg til jul pga. alkohol) stemmer.

Er julaften en familiehøytid for barn?

For de med barn, er selvsagt barna i fokus på julaften. For KrF-ere står den (kristne) kjernefamilien høyt i kurs, og det er kanskje vanskelig for voksne KrF-ere mellom 25-45 å tenke seg at det kan finnes en julaften uten barn tilstede.

Men hele 73 % av norske husholdninger har ingen barn mellom 0-17 år.

Det er selvsagt ingen direkte indikasjon på hvordan folk feirer jul; mange besøker hverandre og samles, med barn tilstede. Likevel, her utformer KrF politikk basert på en trangsynt oppfatning av hvordan det norske folk under ett feirer jul.

Svært mange feirer jul uten barn tilstede. Dessuten angir KrF at problemet er knyttet til hvorvidt foreldrene til barna drikker på julaften.

Myter om barn som gruer seg til jul

Nesten like forutsigbart som at KrF-ere vil innskrenke tilgangen på alkohol er resirkulering av gamle myter knyttet til alkohol.

Påstanden "200.000 barn gruer seg til jul på grunn av foreldrenes alkoholbruk" har blitt avvist en rekke ganger.

SIRUS måtte faktisk gå ut og avkrefte at de sto bak disse tallene, etter en rekke politikere og pressen antydet dette:

Desember 2012 skrev SIRUS: "Ikke riktig at SIRUS har forsket på barn og julefrykt"
Det betyr ikke at problemet ikke eksisterer, men det betyr omfanget er langt mindre enn det KrF-byråden hevder.

En byråd bør ikke være med på å spre myter om folks alkoholvaner for å underbygge egne ideologiske tilnærminger til politikk.

I 2006 ble det utført en meningsmåling, der 52 % av de over 15 -- som var sammen med barn på julaften -- drakk alkohol. Kun 17 av disse 52 % oppgav at de drakk nok til at det kunne vært problematisk, altså mer enn 2 enheter.

Ifølge disse tallene, var det da ca. 260.000 nordmenn som drakk mer enn 2 enheter alkohol med barn tilstede i 2005, og 30.000 som drakk mer enn fem enheter. I Bergen kommune er dette da snakk om drøyt 10.000 som drakk mer enn 2 enheter, og 1500 som drakk mer enn fem.

KrF-byråden har innført disse reglene for å "ta" 10-15 tusen bergensere som drikker for mye med barn tilstede. Det er kanskje ikke så rart at hun overdrev problemet litt for å selge dette inn?

Og enda viktigere: Vil det å stenge ølsalget på julaften forhindre disse i å drikke slik foran barn?

Fungerer det å stanse ølsalg på julaften?

Svaret på dette har vi rett og slett ikke. Hvis byråden hadde forskning som støttet hennes syn, hadde hun lagt det frem. 

En ting er poenget til Gunnar Tjomlid da mytene rundt omfanget av dette ble påpekt, at det er generelt lurt å ikke drikke foran barn, eller iallfall ikke for mye.

Enten man mener dette er foreldrene sitt ansvar alene, eller om staten skal "hjelpe" foreldre være gode foreldre, så kan man selvsagt være enig i at foreldre ikke bør drikke for mye foran barna, eller i det hele tatt.

Hva skjer egentlig dersom ølsalget opphører på julaften?

Øl i butikken har mindre enn 5 % alkohol og det er derfor begrenset skade dette kan gjøre på kort tid, som er grunnen til at butikkene ikke har lov til å selge sterkøl, vin og brennevin.

Mennesker med problematisk inntak av alkohol har som regel vane for å ha alkohol tilgjengelig, og gjerne sterkere saker enn øl.

Taxfree-kulturen i Norge (som eksisterer som snikfinansiering av flyplassene, men det får vi ta en annen gang) fører til at mange nordmenn har skapene fulle av vin og brennevin som de har kjøpt med seg fra reise.

Hva skjer når man ikke har øl, og ikke har tilgang til å kjøpe mer? Da åpnes vinskapet og kommoden med brennevin.

Alle som har vært med på nachspiel vet hvordan dette fungerer, og at det er sånn det fungerer. Mangelen på tilgang til svakere alkohol gjør at man tyr til lageret av sterkere saker man har på lur.

Det er ikke mange som hamstrer og lagrer vekk lass med øl. Vin og brennevin lagrer mer alkohol på mindre plass.

Derfor kan det hende KrFs sneversynte politikk kan bidra til det motsatte av det de ønsker å oppnå: verre fyll på julaften.

Vær kritisk til politikere som ikke tar en helhetlig vurdering av politikken de innfører -- og om den egentlig får effekten de ønsker at den skal. Det er ikke rent sjeldent at politikere innfører lover og regler som ender opp med å skade dem de ønsker å hjelpe.

Som oftest dreier dette seg om å se på mennesker som statiske enheter på et stykke papir, og ikke forholde seg til hvordan mennesker dynamisk endrer oppførsel.

KrF skal vite at de aller, aller fleste drikker med måte på julaften med barn tilstede, helt uavhengig av deres trang for å flagge ideologi med smålige endringer i ølsalget. Og de som ikke gjør det kan ikke KrF nå ved å moralisere overfor de som gjør det.

God jul, drikk med måte foran barna!

Lengre straffer = mer skatt

Regjeringen foreslår å øke maksstraffen til 40 år og begrense strafferabatter for flere lovbrudd.

I høringsnotatet innrømmer Justis- og beredskapsdepartementet at de er usikre på hva slags preventiv effekt dette vil ha, og gir som hovedgrunnlag at det er snakk om et verdispørsmål:

Selv om det kan være usikkert hvilke preventive virkninger en straffskjerpelse vil ha, er riktig straffenivå i høy grad et verdispørsmål som ikke fullt ut kan besvares med straffens nytteeffekter.

Det er ingenting hellig eller magisk ved dagens straffenivå eller -praksis. Mange føler det blir mer "rettferdig" dersom straffene skjerpes og forlenges.

La det ikke være noen tvil: Dette vil ha tilnærmet ingen effekt på kriminalitet og vil koste samfunnet mer penger.

Høringsnotatet inneholder en vag drøfting om hvor mye mer det vil koste oss å holde straffedømte i fengsel lenger enn i dag. Det vil øke behovet for fengselsplasser og drive kostnader for å holde folk i varetekt lenger.

Effektene av omlegging av strafferabatter kan dra i positiv retning ved å kreve færre saker i rettssystemet, men det vil også føre til at straffedømte ender opp med lengre straffer, som er det som virkelig koster penger.

Man trenger bare se til USA for å se hvordan dette utvikler seg, med stadig flere i fengsel i lengre tid og en økning i kostnader, både økonomisk og samfunnsmessig. Amerikanerne (liberale så godt som konservative) er i ferd med å gå andre veien, å legge om straffene slik at det blir færre i fengsel og begrense kostnadene det påfører samfunnet.

Regjeringen vil altså innføre noe i Norge som har feilet i USA og som er i tråd med Donald Trumps enkle verdenssyn.

På høyresiden liker man å tenke at venstresiden liker å innføre ting fordi det "føles" riktig ut, selv om det har negative konsekvenser.

"Lov og orden"-partiet Frp er da ikke tilhenger av økt skatt for å finansiere "gode følelser"?

Skal man virkelig få effekt ut av "lov og orden", må politiet heller få ressurser til å følge opp og ta kriminelle.

Det er ikke straffenivået som vil føre til at færre blir utsatt for kriminalitet -- men frykten for å faktisk bli tatt.

Når "saken henlagt" er på folkemunn den vanligste spøken som fortelles om politiet, ligger kanskje problemet et annet sted.

For all del, ønsker man å betale mer i skatt og oppnå tilnærmet ingenting for å føle seg bedre, øk maksstraffen.

Vil du gjøre noe som har en reell effekt mot kriminalitet, bør de pengene brukes på noe annet.

hits