Ja til likestilling, nei til ensretting

Maria Høili argumenterer for at kvinner ikke bør ønske seg likestilling. Likevel skriver hun:

Ja, til like muligheter skulle det hete. Dette løser en del av problemene over. At kvinner nå får lov om de ønsker å gå i militæret, klart det. Muligheten bør og skal ligge til rette for alle, black, white, man or woman. Det er det samme, alle skal ha en mulighet om de ønsker. Men å drive med denne likestillings hysteriet det må vi snart gi oss med. 

Kjære Maria: det er jo dette som er likestilling!

"Likestillingshysteriet" er egentlig noe annet: feminister som ønsker og presser fram en ensretting av kvinners valg.

Misforståelsen beror på at en del feminister har omdefinert "likestilling" i dagligtale til å bety at alle skal velge og ende opp likt.

Likestilling handler egentlig om å stille likt, ikke velge og ende opp likt.

Hillary Clinton har helt siden 90-tallet fått mye pepper for en uttalelse der hun forsvarer sitt valg om å ikke bli Bill Clintons hjemmeværende kone: 

Clinton hadde sluppet mye av kritikken dersom hun ikke ordla seg på en måte som gjorde det tydelig at hun så ned på kvinner som ikke velger det samme som henne.

For det er akkurat det: vi må respektere at alle gjør sine egne valg her i livet.

Norge er et av de mest likestilte samfunnene i verden, men likevel velger mange norske kvinner å leve slik Høili gir uttrykk for, innenfor tradisjonelle kjønnsroller.

Mange norske kvinner velger en trygg jobb i offentlig sektor med hyggeligere arbeidstid og lavere lønn (men flere velferdsgoder). Mange norske kvinner velger å jobbe deltid i privat sektor, fordi situasjonen deres tillater det. Veldig få norske kvinner søker seg til ingeniørutdanning fordi mange av dem ikke har det som sin største interesse.

Feminister må slutte å snakke ned til kvinner som velger annerledes og heller jobbe hardt for å overbevise dem at det er i deres egeninteresse å velge annerledes enn de gjør.

Jeg har selv erfart kvinner som gjør seg avhengig av en mann og ender opp i vanskeligheter når han ikke lenger er i bildet.

Feminister har feilet dem ved å ikke få dem til å innse at det eneste de til syvende og sist kan stole på er seg selv. Og det gjør de via "likestillingshysteriet", der staten og andre aktører gis skylden for at de velger "feil".

Likestilling handler om å gi like muligheter, ikke like utfall. Ekte feminister kjemper for at kvinner vet hva slags muligheter de har -- og hvorfor de bør benytte seg av dem.

Lik og del... hva?

Siste runde i Listhaug-karusellen startet Kristoffer Joner ved å skrive dette på Facebook:

Sylvi får mene hva hun vil, men at vår innvandrings- og integreringsminister, uansett hvem han eller hun er, oppfører seg på en så respektløs måte, er på ingen måte greit. At en som representerer landet vårt fryder seg over medmenneskers tragedie, er forkastelig. At hun i tillegg bruker en "LIK og DEL"-taktikk for å spre disse holdningene ut til flest mulig folk, vil ikke jeg være bekjent med. Og er dessuten ganske kvalmende.

Det er ikke bare Listhaug som får gjennomgå, men også de som har likt og delt Listhaugs "fryd over medmenneskers tragedie":

La oss vise at Norge består av langt flere mennesker, med langt bedre holdninger, enn de ca. 7000 som til nå har valgt å LIKE Sylvis lavmål av et budskap.

De bør skamme seg, avslutter Joner med:

 For hver eneste donasjon som kommer inn, vil Sylvi Listhaug motta et personlig takkekort fra NOAS. Mitt håp er at hun skal få et trailerlass.. Og føler skammen.

La oss se tilbake på hva Listhaug "fryder seg over".

Bait and switch

I sitt opprinnelige innlegg en uke tidligere, skrev Listhaug:

Vi skal føre en streng politikk, og det betyr at de som får avslag skal ut. Enten frivillig eller med tvang! Lik og del hvis du er enig!

Det står ingenting om medmenneskers tragedie. Listhaug nevner aldri den syv år gamle afghanske gutten som Joner henviser til innledningsvis:

Der fryder hun seg over at Norges strenge asylpolitikk får oppmerksomhet i utlandet. Saken hun refererer til er fra The New York Times, og handler om en syv år gammel afghansk gutt som etter drøyt fire år ble sendt ut av Norge med tvang.

La oss derfor sammenligne hva Listhaug ber folk like og dele -- og hva Joner fremstiller det som.

Listhaug: De som får avslag skal ut, enten frivillig eller med tvang, lik og del!

Joners fremstilling av Listhaug: En syv år gammel afghansk gutt ble tvangsutsendt fra Norge, lik og del!

Her har Joner erstattet generell støtte til norsk utlendingslov og overholdelse av denne -- med en enkeltskjebne blant de som rammes av loven.

For å sette dette litt i perspektiv, så har norske myndigheter gitt 2323 av 4236 afghanske asylsøkere avslag i 2016.

Voldtekt av kvinner i Norge, lik og del?

Dersom vi trekker andre enkeltskjebner fra denne gruppen, som rammes av lovverket slik det er vedtatt av Stortinget, kan man kanskje skjønne hvor urettferdig denne type hersketeknikk er.

Flere ganger de siste årene har kvinner blitt voldtatt av menn som har fått avslått en asylsøknad.

Listhaug ber sine følgere også like og dele at slike personer blir tvangsutsendt med en gang de får avslag, slik at de ikke lenger er i landet for å begå slike forbrytelser.

Vil det si at Joner "fryder seg over at kvinner i Norge voldtas av avslåtte asylsøkere" fordi han motsetter seg at de som har fått avslag skal sendes ut slik Listhaug "fryder seg over"?

Selvsagt ikke.

Tilbake til saken

Det er ikke Sylvi Listhaug som har bestemt at denne syv år gamle gutten og hans familie ikke får innvilget sin asylsøknad -- det er det Stortinget, UDI og UNE som har bestemt.

Joner må gjerne mene at enkeltvedtaket han nevner var feil. Joner må gjerne mene at Stortinget bør vedta andre lover angående asylsøkere. Joner må gjerne mene at Listhaug ikke skal be sine følgere støtte en effektiv gjennomføring av Norges utlendingslov.

Det er noe helt annet å feilaktig anklage henne for å fryde seg over at denne gutten blir sendt ut -- når hun ikke har sagt eller ment dette.

Hvis Listhaug skal kunne forstås slik, må Joner regne med å forstås å fryde seg over at kvinner blir voldtatt av menn som får asylsøknaden sin avslått men ikke blir sendt ut omgående.

Og at Joner skal "skamme seg" over å ha en "holdning" han egentlig ikke har.

Det er jo den type retorikk Anders Behring Breivik og likesinnede bruker når de anklager folk for å være landssvikere, at de "ofrer kvinnene våre for innvandringens skyld".

Vi vet jo at Joner og andre ikke faktisk ønsker seg at slikt skal skje med kvinner i Norge, og at vi gjennom å effektivt utvise de som har fått avslag kan unngå slike situasjoner.

Joner og "#hylekoret" bør innse at de gjør akkurat det samme mot Listhaug og hennes støttespillere.

Vi som et folk er ikke tjent med at Joner ikler Listhaug og 7.000 av hennes følgere med holdninger vi faktisk ikke kan sitere dem på at de har.

Det er på høy tide at alle parter forholder seg til hva folk faktisk sier og mener, fremfor å tolke dem i verste mening og avspore politiske debatter til ren drittslenging og heksejakter.

Men det kommer nok ikke til å skje, fordi politikere av alle slag er tjent med denne stadige Brød og Sirkus-akten fremført i media.

Pressen har utnyttet denne saken til det fulle og skaffet seg masse klikk.

NOAS har fått millioner av kroner.

Joner -- også en politiker -- har fått masse oppmerksomhet og støtte.

Listhaug har fått masse sympati fordi hun enda en gang utsettes for falske beskyldninger, og fordi Joner/NOAS skjøt troverdigheten sin i foten ved å blande inn et reklamebyrå.

Vi som et folk sitter ikke igjen med noe annet enn bortkastet tid og mindre anelse om viktige saker som foregår i landet og verden.

Det er lov å håpe at jeg ikke har kastet bort tiden min på dette innlegget, og at vi kan slutte å hive oss på disse meningsløse metadebattene som koker ned til hersketeknikker og feilsitering politikere imellom.

Lik og del noe annet.

Gudstjeneste med skolen og søndagsåpent?

Statsminister Erna Solberg har uttalt at det er en unnlatelsessynd at skoler vraker julegudstjeneste.

Leder av Unge Høyre, Kristian Tonning Riise, støtter opp om Solberg på Facebook:

Dette overrasker meg, fordi Riise støtter søndagsåpent, og det samme gjør statsminister Solberg. La meg forklare.

Ekskluderende tradisjonstvang

Når en henviser til norske tradisjoner som grunnlag for å holde butikker stengt på søndager, tvinger den tradisjonskristne majoriteten sine kulturelle preferanser på resten av befolkningen. I et demokrati må en leve med at flertallet bestemmer, stort sett, men flertallet bør også ta hensyn til andre dersom det er mulig.

Med søndagsåpent vil de som ønsker å holde hviledagen søndag hellig fortsette med det, mens de som ikke er tilhenger av dette kan innordne livet sitt på andre måter. Jøder og muslimer har en annen helligdag enn søndag; de som ikke anser noen dager som helligere enn andre bør ikke påtvinges dette av resten av samfunnet.

Og det er akkurat slik Riise pleier å argumentere -- men med julegudstjeneste argumenterer han presist motsatt. Hvorfor?

Å legge opp til at alle barna skal på kristen julegudstjeneste, og at de som ikke vil må melde seg av, legger man igjen opp til at den tradisjonskristne majoriteten prakker på alle andre sin kulturelle preferanser når det overhodet ikke er nødvendig.

Det er ingenting i veien for at de som har barn som vil at de skal oppleve julegudstjeneste kan gjøre dette på eget initiativ utenfor skolen.

Akkurat som loven om helligdagsfred lurer inn kristne verdier på resten av samfunnet ved å nekte butikker å holde åpent, gjør man det samme med julegudstjeneste i skolens regi.

Her må Riise nesten bestemme seg for om han skal være prinsippfast eller ikke.

Han kan ikke ha det både den ene og andre veien om hvorvidt majoriteten i samfunnet skal unødvendig presse resten av befolkningen til å innordne seg etter deres kulturelle skikker gjennom det offentlige.

Det kan heller ikke noen andre som er for søndagsåpent -- og samtidig for skolegudstjeneste.

Motstander av søndagsåpent men imot julegudstjeneste i skolen?

Ja, så var det de som er imot søndagsåpent -- og samtidig imot skolegudstjeneste.

Mange synes det er fint og flott å holde butikkene stengt på søndagene fordi da skal man tradisjon tro hvile (slik Bibelen sier). Og mange av de samme synes det er noe herk at barna deres skal føle sosialt press til å være med på gudstjeneste i skolen.

Men disse to tingene er jo akkurat det samme.

Enten så er du imot at det tradisjonskristne flertallet skal helt unødvendig presse sin kultur på resten av befolkningen, eller så er du ikke det.

I et sekulært, liberalt demokrati bør det være en (uendelig) høy terskel for at kulturmajoriteten skal presse sin kultur på resten av folket.

Vær kritisk til prinsippløse politikere som vil ha i både pose og sekk!

Banker opp minoritet som stemte "feil"

Er det dette som kommer til å skje i Trumps Amerika, politisk vold mot minoriteter?

En lengre versjon av videoen viser at de ikke nøyer seg med å banke ham opp, de stjeler også bilen hans og han blir dratt avgårde på utsiden av bilen.

Hendelsen skjedde ved veikrysset Rooseveld Road og South Kedzie Avenue i Chicago.

Mannen blir eksplisitt banket opp (delvis) fordi han støtter Donald Trump. (Politiet i Chicago sier det hele begynte med et trafikkuhell.)

Det er kanskje ikke overraskende at Trump kun fikk 0,89 % av stemmene ved nærmeste valgkrets (24. ward, 14. precinct). Valgkretsen har over 90 % svarte innbyggere og under 1 % hvite, og er en del av det økonomisk segregerte USA.

Mannen som ble banket opp er dermed en del av den politiske og etniske minoriteten i denne delen av Chicago.

Man kan se dette som en del av Black Lives Matter-bevegelsen i USA, der svarte i større og større grad "tar igjen" for opplevd rasisme i samfunnet.

Chicago har opplevd en voldsom økning i skyteepisoder og drap de siste par årene, noe FBI-direktør James Comey og forskere mener kan ha sammenheng med nettopp Black Lives Matter og den økte kritikken mot politiet.

Teorien er at politiet i større grad ønsker å unngå situasjoner der de kan ende opp som "riksrasist" på nyhetene, og vegrer seg for å blande seg i kriminalitet i svarte nabolag og miljøer.

Dette går hardest utover svarte i USA. 

Norske medier er stort sett tause om vold og problemer som kommer fra dette segmentet i den amerikanske befolkningen, og bør vise at denne type vold også forekommer.

Jeg har delt denne videoen nettopp fordi norske medier ikke har skrevet om det, til tross for at britiske medier omtaler det, og til tross for at norske medier pleier å publisere videoer av voldsepisoder i USA der forskjellige etnisiteter er involvert -- spesielt i sammenheng med politikk.

Varsel: Ingenting av innholdet i dette innlegget tilsier noe om forskjellige etniske folkegruppers oppførsel, hvert individ står ansvarlig for egne handlinger og skal ikke brukes til å generalisere om andre i samme etniske gruppe.

Pressen gjorde Donald Trump president

Amerikansk presse gav Donald Trump over 3 milliarder -- 3.000.000.000 -- dollar i gratis omtale siden han annonserte sitt kandidatur juli 2015. Det er omtrent like mye som samtlige andre presidentkandidater -- fra begge partier -- til sammen.

Shorenstein Center on Media, Politics and Public Policy har skrevet flere rapporter om medienes dekning av Trump gjennom valgkampen.

De konkluderer med at pressen drev Trump til toppen og hjalp ham vinne den republikanske nominasjonen.

I motsetning til hva man skulle tro, mener de at Trump fikk mest positiv dekning i løpet av primærvalgene.

Trump utnyttet denne fordelen til en av de mest vanlige PR-triksene i bruk i dag: å holde merkevaren sin stadig i bakhodet til folk.

Har du noen gang stusset over reklame fra store selskaper hvor de ikke engang prøver å selge deg noe? De prøver ikke å overvinne deg på produkt, de prøver å sørge for at det er deres merkevare du husker når du trenger tjenesten eller produktet de har å selge.

Trump trengte omtrent ikke bruke penger i det hele tatt på å selge merkevarken sin som den republikanske kandidaten -- pressen gav ham det gratis.

Det er ingen hemmelighet at de fleste journalister i amerikansk presse støtter Demokratene, og Hillary Clintons kampanje ønsket seg den "katastrofale" Donald Trump som sin motstander.

Jeg har alltid advart Demokratene mot å ønske deg Trump som sin motstander, fordi han er totalt uberegnlig, og kom enten til å bli en fullstendig katastrofe -- eller overraske alle og faktisk slå Clinton.

Hvilken som helst annen republikansk kandidat (Jeb Bush, Marco Rubio, Mitt Romney) hadde slått Clinton veldig enkelt; Trump klarte det så vidt.

I dagene og ukene som kommer, blir det mange forklaringer som gis på hvordan Trump klarte dette.

Jeg tviler på at pressen kommer til å innrømme den store elefanten i rommet:

De skapte Trump for å tjene penger -- og tenkte ikke over hva konsekvensene kunne bli.

USA har fått sin første clickbait-president.

Det er kanskje på tide at vi alle tar et oppgjør med vårt behov for å klikke, og pressens salg av yrkesstoltheten sin for å gi oss det.

P.S. Hva var det jeg sa?

Hijab-forbud og kvotering: Hvem straffes?

Det foregår i disse dager en debatt om diverse forbud mot nikab og hijab, å skulle forby disse plaggene i visse offentlige situasjoner, f.eks. på skoler og sykehjem. Jeg har tidligere skissert en prinsipielt ryddigere måte å løse det egentlige problemet på, som er positivt ladet fremfor negativt.

Noe av grunnen til at et forbud ikke er veien å gå, er at det straffer uskyldige når målet egentlig er noen andre.

Hovedsaklig er det to grupper man ønsker å hjelpe med slike forbud: kvinner som tvinges til å dekke seg til, og kvinner som indirekte presses til det via familie, miljø og kultur.

Kvinner som velger å gå med slike plagg uten tvang eller indirekte press er irrelevante i denne sammenhengen. Så vidt jeg vet finnes det ingen fasit på størrelsesforholdet mellom disse gruppene med kvinner som bruker slike plagg.

For å hjelpe kvinnene som tvinges eller presses til dette, bør man sikte på overgriperne: de som tvinger dem eller presser dem til å gå med slike plagg.

Forbud mot disse plaggene tar kvinnene, ikke overgriperne; kvinnene er uskyldige ofre i en kamp mot en annen part.

I norsk politikk finner vi et lignende eksempel: kvotering.

Kvotering straffer uskyldige

Når kvinner mottar ekstra studiepoeng for å komme inn på studieretninger med lav kvinneandel, erstatter de menn som ellers ville kommet inn på studiet fordi de hadde nok studiepoeng. Således straffes disse mennene fordi de er menn -- ikke fordi de har gjort noe galt.

Kvotering er statlig diskriminering, satt i system for å motvirke tilfeldige eller systematiske utslag av diskriminering i samfunnet.

Hvem er utøverne av denne diskrimineringen mot f.eks. kvinner?

Det er sjefen som velger en mann over en bedre kvalifisert kvinne, det er styret som utarter seg som en gutteklubb, det er mannsjåvinister som velger vekk kvinner fordi de mener kvinner ikke passer til en gitt rolle.

En vilkårlig mann som søker opptak på ingeniørutdanning er ikke utøveren av slik diskriminering, men han kan miste plassen sin til en mindre kvalifisert kvinne -- bare fordi han er mann og fordi helt andre menn har gjort noe galt mot kvinner.

Akkurat som kvinnen med hijab straffes, fordi helt andre personer har dårlige holdninger overfor kvinner.

Når en straffer de som ikke har gjort noe galt, kun basert på hvem de er, endrer man ikke holdningene man vil kvitte seg med.

En skaper bare enda flere som føler seg urettferdig behandlet for hvem de er.

Og poenget med det er...?

Slik kan Trump vinne

Til tross for at Hillary Clintons e-poster nok en gang har havnet i fokus, er det enn så lenge ikke veldig sannsynlig at Donald Trump vinner presidentvalget på tirsdag.;

Clinton leder med 2-4 prosentpoeng på nasjonale meningsmålinger; for et par uker siden var det 6-8 prosentpoeng.

USA velger ikke president basert på den nasjonale stemmegivningen, men basert på valgmannstemmer fra de 50 delstatene og Washington DC.

Derfor må man egentlig se på målingene i alle delstatene fremfor det nasjonale tallet - og her sliter Trump enda mer enn nasjonale målinger tilsier.

For å vinne valget, må Trump vinne i følgende delstater der Clinton fortsatt leder på målingene: North Carolina (+0,2), Florida (+0,3), Nevada (+1,1), Colorado (+4). Trump må også beholde ledelsen i Ohio, der han nå ligger bare et hestehode foran med 1,4. (Alle tall basert på FiveThirtyEights beregninger.)

Vinner Trump alle disse, bortsett fra Colorado, får man en spennende fremtid i møte: da får Clinton og Trump 269 valgmannstemmer hver, og det hele avgjøres da av Representantenes hus i Kongressen, hvor republikanerne har flertall. Hva kongressmedlemmene der kommer frem til kan man bare spekulere i men det kan tenkes at partilojalitet gjør at Trump vinner.

En annen spenstig mulighet er at tidligere CIA-agent og uavhengige kandidat Evan McMullin vinner delstaten Utah og ender opp som president, nettopp fordi republikanerne i Kongressen endelig får muligheten til å forkaste Trump og velge en slags "kompromiss"-kandidat i stedet.

Derfor er Demokratene nervøse

Det er uansett mest sannsynlig fortsatt at Clinton vinner, men demokratenes reaksjon på FBI-direktørens brev til Kongressen om ny informasjon i sammenheng med Clintons e-poster tyder på at de er svært nervøse for hva mer kan komme ut av dette.

Tenk deg følgende scenario:

FBI sier de har funnet e-poster på pc-en til Anthony Weiner, den fraseparerte ektemannen til Huma Abedin, Clintons nærmeste medarbeider gjennom mange år. E-postene kan ha sammenheng med Clintons private e-postsystem, sier FBI, men de har ikke fått avklart om dette er tilfellet ennå.

Hvis det viser seg at hemmeligstemplet informasjon fra amerikansk UD under Clintons tid som utenriksminister har havnet på pc-en til Weiner - som by the way etterforskes av FBI for å ha sendt upassende bilder til en mindreårig jente - kan det bli en særdeles pinlig avsløring som får følger for Clinton.

Det tar seg ikke bra ut for Clinton å ha vært ansvarlig for et system som førte til at gradert informasjon havnet på samme PC som en demokratisk politiker brukte til å sende seksuelle bilder til en mindreårig jente...

Dersom dette er tilfellet, og dette komme ut før valget på tirsdag, kan det føre til at Clinton taper forspranget hun har i kritiske delstater - og dermed valget.

Men, det forutsetter at det ikke kommer ut noe (enda) mer pinlig om Trump de kommende dagene som gjør like stor skade på ham. Trump kan nok ikke hvile der, han havner nemlig snart i retten med anklager mot seg for voldtekt av en mindreårig.

Clinton kan heller ikke slappe av og tenke at vennene hennes i pressen redder henne på innspurten ved å legge ut alt de har om Trump: Wikileaks lekker stadig nye pinlige ting om Clinton.

Bare i løpet av de siste par dagene har en kommentator for CNN måtte trekke seg fra stillingen sin, da det ble kjent at hun fôret Clinton-kampanjen spørsmål i forkant av en debatt mot Bernie Sanders. Slike avsløringer nører opp under Trumps fremstilling av at elitene i landet "fikser" valget i Clintons favør.

Denne uken kan ende opp som den skitneste i amerikansk valgkamphistorie - og resultere i Trump som president.

Nei til "niqab-forbud"



Forbudspartiet er på ferde igjen; denne gangen vil flere fylkeslag i Arbeiderpartiet ha et niqab-forbud i skolen på nasjonalt nivå.

Partiledelsen i Ap holder kortene tett inn til brystet om hva de mener om saken. Det vil si, de avventer responsen i pressen og hos folk flest på hva noen ukjente fylkespolitikere mener om saken før de er modige nok til å flagge standpunkt.

To ting.

Slutt å kall det "niqab-forbud"

Ja, jeg ser spesielt på tabloidjournalistene her, som antagelig bruker denne betegnelsen fordi den er kort, lettvint og mer eller mindre ærlig på hva dette går ut på for de fleste som snakker om det.

"Forbud mot heldekkende religiøse plagg i skolen" har ikke samme schwung over seg på desken, tipper jeg.

Likevel, "niqab-forbud" er stigmatiserende mot muslimer når det faktisk bør handle om heldekkende plagg generelt.

Denne type språkbruk legitimerer (radikale) muslimers anklager om at det vestlige samfunnet går spesielt etter muslimer.

Hverken muslimer eller andre i samfunnet er tjent med denne type oss-mot-dem tilnærming.

Hvorfor forbud?

Hva er det man egentlig vil oppnå her?

Jo, man ønsker at alle innenfor skolene har et felles grunnlag for å kommunisere med hverandre.

Å dekke til ansiktet hemmer kommunikasjon mellom mennesker, og gjør folk utrygge på hvem de egentlig kommuniserer med.

Vi ønsker altså at folk skal kommunisere uhemmet med hverandre i skolene.

Hvorfor ikke utforme et lovforslag som påbyr dette, fremfor et lovforslag som forbyr det motsatte?

Man legger da vekt på hva man ønsker skal foregå, fremfor å fokusere på det man ikke ønsker.

Ved å flytte fokus vekk fra klærne folk har på seg til hvordan man ønsker at de skal forholde seg til hverandre, får man en felles forståelse for hva man egentlig ønsker å oppnå.

I steden for at man føler seg angrepet for hva man har på seg, må man forholde seg til en objektiv atferdsbeskrivelse det er vanskelig å argumentere imot.

"Vi skal alle kommunisere uhemmet med hverandre" er mer inkluderende og positivt ladet enn "Dere skal ikke få lov til å gå med deres religiøse plagg".

Hva om vi klarer å løse et (ganske begrenset) problem uten å ty til et forbud?

Derfor stemmer jeg på Hillary Clinton

Nå er det offisielt: Høstens presidentvalg i USA står hovedsakelig mellom Hillary Clinton og Donald Trump, med Gary Johnson som joker.

Vanligvis pleier jeg ikke å konkludere med hvem jeg skal stemme på før mye senere i valgkampen, etter å ha hørt begge kandidatene argumentere for seg og forklare hva de har tenkt til å gjøre for landet fremover.

I 2016 kan jeg allerede nå melde at jeg har bestemt meg for å stemme på Hillary Clinton.

Det gir meg derimot ingen glede å stemme på Hillary Clinton; jeg stemmer mest imot Donald Trump. Som man ofte sier i USA, kommer jeg til å holde meg for nesen mens jeg stemmer på Clinton.

Jeg er enig med tidligere New York-guvernør Michael Bloomberg i at Clinton er det riktige og ansvarlige valget - denne gangen. I 2020 tviler jeg på at vi får se Clinton stille til gjenvalg, som 73-åring, etter fire lange år som president. Vervet tar voldsomt på helsen, noe Clinton allerede har slitt med.

Og i 2020 har man forhåpentligvis kommet frem til bedre kandidater å stille opp med etter dette flammende sirkuset av et valgår.

Donald Trump har rett og slett ødelagt mye av min interesse for å følge med på amerikansk politikk, tro det eller ei.

Der Clinton muligens ikke vil føre den politikken jeg liker, vet jeg at hun vil ha for det meste kompetente folk rundt seg til å styre på en nokså ansvarlig måte, litt som Obama. Clinton og Obama sammen har rotet til veldig mye, spesielt utenriks, men man kan ikke si at man står ovenfor en krisesituasjon på hjemmefronten, til tross for en lang rekke problemer.

Gary Johnson er heller ikke et alternativ for meg, fordi selv om han er mer liberal etter min smak, går han alt for langt ut i periferiet og ender opp ytterliggående liberal, altså uansvarlig. Johnson vil for eksempel fjerne alt av skatt og erstatte det med en slags moms, med visse unntak for basisvarer - dette er ikke holdbar eller ansvarlig politikk.

Donald Trump tenker tilsynelatende bare på hvordan han skal få mest oppmerksomhet i pressen, hva han sier og gjør er ikke så nøye så lenge det oppnår dette ene målet.

Klart, dette kan være Trumps strategi for å vinne valget, og at han etterpå meisler ut pragmatisk politikk på det ene og andre området. Dessverre er hans historie som forretningsmann et ganske godt tegn på at han ikke vil lykkes med noe særlig her heller. Han er vant med å vinne viljen med rå makt og penger, noe som ikke vil fungere i Kongressen, faktisk.

Å stemme på Trump i 2016 ville vært som å stemme på Obama i 2008 - å stemme på populistisk svada i håp om at noe godt kommer ut den andre enden.

Dessuten er ikke Trumps populisme, kontra Obamas, noe for en oppegående, utdannet, reflektert person. Med Obama kunne man si at han lovet ting han visste han ikke kunne holde, at det var lettvint og hult, at han ikke kunne forene folk rundt seg, men at han likevel mente godt.  

Med Trump er det et endeløst mas for å spille på folks verste sider, å velge den mest lettvinte og ødeleggende løsningen i en hver situasjon, og å aldri ta noen vanskelige valg. USA skal lages "great" igjen, tilbake til et USA som ikke lenger finnes, som ikke lenger kan fungere slik, en fantasi av episke proporsjoner.

Trumps populisme er faktisk det verste fra Bush og Obama, og enda mer fra langt ut på den nasjonalistiske og autoritære siden.

I den grad Clinton driver med populisme er det mer i retning av politisk korrekt svada - som jeg misliker veldig sterkt men som likevel har en god mening bak. Trumps motsvar på dette er ikke bare politisk ukorrekt - det er også upolitisk ukorrekt.

Skal noe være politisk ukorrekt, må det også være upolitisk korrekt!

Clinton kommer for eksempel til å fortsette å late som kvinner rundstjeles på arbeidsplassen, til tross for at disse påstandene for lengst er tilbakevist. Hun har likevel hodet på riktig plass, til tross for at jeg mener fokuset blir helt feil og kan komme i veien for å jobbe med faktiske problemer for kvinner.

Trump tilbyr løsninger som ikke er løsninger på noe som helst, men som bare vil gjøre vondt verre. Dessverre krever det en viss politisk forståelse for å innse dette, noe mer enn bare følelser som sinne, frustrasjon og avmakt.

Skal jeg si noe som helst pent om Trump, må det være at han er uredd og uavhengig - han kan streife innom å si noe som noen burde ha sagt for lenge siden og få mye oppmerksomhet rundt det. Problemet er at han som oftest bare sier det for effekt, ikke fordi han tror på det han sier, ikke fordi han kommer til å følge det opp.

Hva med hemmeligholdet og løgnene til Hillary Clinton?

Jeg blir ofte kritisert fordi jeg prøver å se strengt logisk på ting som er følelsesmessig vanskelig å forholde seg til, f.eks. rasisme.

Poenget mitt er å ikke henge seg opp i å fordømme folk, men å prøve å forstå hvorfor folk gjør som de gjør, forstå de underliggende årsakene, slik at man kan jobbe med disse.

Det mest lettvinte i verden er å fordømme andre - det er langt vanskeligere å forstå og lære av det.

Gjennom hele Clintons e-postskandale og de mange løgnene hun har fortalt i ettertid, er det ganske tydelig hvorfor det ble slik.

Clinton er - etter mange år i politikken og groteske, usaklige angrep fra den ene og andre kanten - blitt i overkant paranoid. Det er selvsagt svært beklagelig at hun har blitt det, det er ikke sunt å være slik, men det går an å forstå det.

Samtidig ønsket Clinton å jobbe på en smidigere måte enn de offentlige IT-systemene som var satt opp tillot henne å gjøre. Dette er absolutt ingen unnskyldning for å gjøre det hun gjorde - sette opp en egen privat epostserver i huset sitt og forbigå alle mulige sikkerhetskontroller - men det går an å forstå hvorfor det ble sånn.

Med det politiske klimaet slik det er blitt i USA, og Bernie Sanders lurkende i bakgrunnen, så Clinton ikke for seg noen annen strategi enn å lyve om det som hadde skjedd og hale ut tiden. Hun visste at FBI ikke kom til å tørre å anbefale en tiltale mot henne, til tross for at det er gode og saklige argumenter for å gjøre det.

Det gjør Clinton til en kynisk og kalkulerende politiker som lyver for å opprettholde sin mulighet til å påvirke politikken.

What else is new? Det har jo også Obama gjort.

Donald Trump trenger ikke ha en vesentlig grunn til å lyve engang, han gjør det hver eneste dag om bagateller for å vinne dagens nyhetskarusell.

Skal jeg ha en løgner i Det hvite hus, vil jeg iallfall ha en som vil føre en noenlunde ansvarlig politikk og styring av landet.

At amerikansk politikk og presidentvalget har blitt redusert til dette er dessverre blitt et sørgelig faktum.

Akkurat det kan ikke jeg gjøre noe med, jeg må gjøre det beste jeg kan ut av situasjonen.

Derfor må jeg stemme på Hillary Clinton, og håper at nok amerikanere også gjør det for å unngå Donald Trump som president.

Obama har rett om "sex-shaming"

14. juni ble det avholdt en White House Summit on the United States of Women.

President Obama sa følgende om forholdet mellom menn og kvinners sexliv:

Vi må endre holdningen som straffer kvinner for deres seksualitet, men gir menn en klapp på skulderen for sin.

Selv om vestlige samfunn er relativt likestilte mellom menn og kvinner, og kvinner har vært frigjorte seksuelt i mange tiår, er dette fortsatt en utbredt problemstilling.

Jeg tror grunnen til at problemet vedvarer er en kobling til menns psyke - til menns stolthet.

Først la meg definere hva jeg mener med "sex-shaming": å få en person (vanligvis en kvinne) til å skamme seg for hva de har gjort seksuelt.

(Og jeg avviser begrepet "slut-shaming", da det inneholder et premiss om at personen er en "slut".)

La meg også definere hva det ikke er: å mene at det er positivt å være relativt uerfaren. Det er helt greit å mene.

Problemet oppstår når man forsøker å tvinge sin mening om sex over på andre, og få dem til å skamme seg basert på egne moralske retningslinjer.

Hvorfor gjør så noen menn dette i likestilte samfunn?

Jeg tror det handler om frykt og skam.

Noen menn blir usikre på seg selv i møte med en kvinne som har mye seksuell erfaring.

Det er utrolig lett å frykte å ikke nå opp til "de andre", at kvinnen har gjort ting de ikke kan gjøre like godt eller bedre, at noen de kjenner har vært sammen med kvinnen og at det blir pinlig.

Frykten for at andre er bedre, frykten for å ikke strekke til, frykten for å ikke være "mann" nok.

Frykten for å ikke klare å holde en kvinners interesse fordi en ikke er erfaren nok selv.

Dette tør ikke mange menn som kjenner på dette innrømme, hverken overfor seg selv eller andre. 

I talen til Obama er han innom noe relatert til dette, at samfunnet har holdningen om at gutter skal være barske, at de ikke skal gråte og være myke (les: være åpne om følelser).

Her må både menn og kvinner ta hver sin del av skylden. "Nice guys finish last" er ikke helt uten rot i virkeligheten. Kvinner og menn bør ikke straffe menn for å være åpne om følelser.

Denne onde sirkelen må brytes.

Jeg tror at dersom kvinner skjønner hva dette i en del tilfeller går ut på - at mannen er usikker på seg selv - så kan man hjelpe dem endre holdning.

Kvinner må også rett og slett nekte å skamme seg i møte med dette, og være klar på at de ikke har noe å skamme seg for.

Dette er ikke kvinnens problem; problemet er opp i hodet på mannen.

Jeg vet dette av erfaring; jeg har selv slitt med å være redd for dette.

Kjære menn: dere må slutte å frykte.

Dersom en kvinne med mye seksuell erfaring gjør deg ukomfortabel, kan du enten droppe å ha noe med henne å gjøre (den lette veien ut), eller så kan du endre holdning (utvikle deg personlig).

Å prøve å få kvinnen til å skamme seg slik at du føler deg bedre fører absolutt ingenting godt med seg. Får du kvinnen til å skamme seg for det hun har gjort, vil hun ikke føle seg respektert og verdsatt.

Hun vil heller ikke respektere deg; tvert imot.

Menn bør avvise denne frykten, for den er irrasjonell og skaper bare usikkerhet i dem selv.

Det er vanskelig, det krever mot og tålmodighet, men det er fullt mulig.

Når en mann forsøker å skamlegge en kvinne for hennes sexliv kan det handle om å unngå å føle skammen av å ikke være "mann" nok selv.

Drit i skammen, kjære mann, den er bare i hodet ditt. 

Åpner du sinnet, åpner du muligheten for å treffe og bli kjent med herlige mennesker.

hits