hits

Godrasist vinner Zola-prisen

Sumaya Jirde Ali har vært i vinden det siste året med sitt engasjement i den offentlige debatten. Mange vil huske at NRK stilte henne opp mot Sylvi Listhaug i en debatt der Ali ba Listhaug ta et oppgjør med sine egne velgere.

Nå skal Ali tildeles Zola-prisen for "sivilt mot", "for personer som åpent og uredd har avdekket eller motarbeidet forhold som truer menneskeverd, demokrati og rettssikkerhet i Norge".

Lederen av Zola-prisen uttaler følgende om å gi Sumaya denne prisen:

- Hun har hele veien vært opptatt av argumenter, ikke personer og grupper. Selv vil hun ikke identifiseres med en gruppe, men sier: «Jeg er meg selv». På det grunnlaget vil hun forbedre Norge som demokrati og motarbeide rasisme.

Debatten om bruken av ordet "blendahvit" viser dessverre at dette ikke stemmer.

Sumaya er høyst opptatt av grupper, og å spre rasistiske forestillinger om disse.

Her er en gjennomgang av en rekke tweets hun har kommet med det siste døgnet.

Hvites tilstedeværelse er problematisk

Om bruken av "blendahvit", forsvarer Ali dette med:

Hvite personer trenger altså ikke gjøre mer enn å være tilstede for å skape et problem for andre. En tilstedeværelse av en hvit person "er på bekostning av andre".

Det har altså ingenting å si om tilstedeværelsen til en hvit person er av saklig karakter, f.eks. skuespiller i en "blendahvit" tv-serie fordi man endte opp med de skuespillerne etter en saklig casting-prosess.

Jenny Skavlans tilstedeværelse i "Nesten voksen" går altså på "bekostning av andre" simpelthen fordi hun er hvit.

Denne type retorikk er godt kjent; det var slik rasister snakket om afroamerikanere til daglig helt ut i 1900-tallet og eksisterer fremdeles i ytterliggående protorasistiske miljøer.

Nå har nyrasistene - eller "godrasister" - omfavnet denne retorikken til å "ta igjen" mot de hvite.

Ufortjent privilegert som hvit

Sumaya bruker også den uoriginale retorikken om "white privilege", som er en vogue innenfor antirasistiske kretser.

Ideen om at visse mennesker får visse egenskaper bare ved å bli født med en viss hudfarge er selve definisjonen på et gammeldags rasistisk budskap. 

Antirasister mener derimot at siden de bruker slik rasistisk retorikk for å gjøre opp for historisk rasisme, så er det ikke rasistisk likevel.

Man fremfører følgende sirkelargument: (1) rasisme kan kun utøves mot noen man har makt over (2) hvite har makt over andre fordi de er hvite (3) ergo kan man ikke utøve rasisme mot hvite fordi de har makt over andre.

Definisjonen av rasisme har blitt justert slik at hvite aldri vil kunne oppleve rasisme, basert på en rasistisk fremstilling av hvite.

Det er dette jeg mener med "godrasisme" -- en rasisme som praktiseres med "gode" intensjoner, fremfor den tradisjonelle rasismen som er/var ondsinnet.

Forrige uke skrev en muslimsk jente i Aftenposten at hun lo av og senere ble lei seg av at en tigger kom med rasistiske ytringer til henne.

I verdenen til godrasister, så er det den muslimsk jenten -- som har et sted å bo, en mobiltelefon, venner og en plass i samfunnet -- det er synd på. Ikke den hvite tiggeren som ligger på gaten.

Den hvite tiggeren på gaten er tross alt "ufortjent privilegert" i form av sin "blendahvite" hudfarge.

At den hvite tiggeren reelt sett ikke har noen makt over denne muslimske jenta har ingenting å si, siden man har definert hvite som maktmennesker i kraft av å være hvite.

Dette er grunnleggende rasistisk gruppetenkning, at man assosierer kvaliteter ved en person fordi de er medlem av en etnisk gruppe, ikke fordi de faktisk har denne egenskapen.

Når Sumaya sprer "alle hvite er privilegerte"-tankegangen, sprer hun rasistisk gruppetenkning om hvite, stikk i strid med det lederen for Zola-prisen sier om henne.

Å avvise hvite personers problemer ut fra deres hudfarge er heller ingen måte å "motarbeide rasisme" på; det er bare å utøve rasisme på en annen måte enn det historisk sett har vært brukt.

Stueren rasisme

Fremfor å faktisk være antirasistisk, benytter man seg av rasisme med motsatt mål, og legitimerer det.

Den historiske ondsinnede rasismen (hvite som er rasistiske mot andre) er for lengst blitt tabu; den nye godrasismen er ikke bare ikke tabu, den er stueren og forventet av alle som engasjerer seg i den offentlige debatten på venstresiden.

Venstresiden og andre politisk korrekte bruker denne retorikken som hersketeknikk mot alle som ikke vedkjenner seg den, og henger dem ut som rasister dersom de nekter å bli med på det.

"Blendahvit" har erstattet "kullsvart" og blitt stueren i prosessen.

Hvite konspirerer for å ta all plass

Etter HL-senteret slapp sin rapport om antisemittisme og antimuslimske holdninger, skrev Sumaya dette:

 Andre litt mindre hyggelige gladnyheter er at andelen som støtter påstander som «verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser» har gått ned fra 19 prosent til 13 prosent, mens støtte til påstanden «jøder ser på seg selv som bedre enn andre» har gått ned fra 26 prosent til 18 prosent.

Å hevde at jøder arbeider i det skjulte for å fremme sine egne interesser er en klassisk antisemittisk vrangforestilling, som Sumaya naturligvis også er imot.

Bytter vi derimot ut gruppen det er snakk om får pipen en annen lyd fra Sumaya, som nylig skrev dette på Twitter:

Sumaya hadde altså støttet påstanden "verdens hvite arbeider i det skjulte for å fremme hvites interesser"; det er det hun sier her.

Hvordan er den noe mindre rasistisk enn den om jøder? I realiteten er den jo ikke det, men godrasister har definert vekk rasisme mot hvite, så da er det plutselig helt greit. Man kan jo ikke si noe rasistisk om hvite.

(En liten hake ved dette er jo at jøder som regel også er hvite. Så her kommer Sumaya egentlig i skade for å snakke om de fleste jøder. Jaja!)

La oss bare smake på Sumayas påstand om at hvite konspirerer og er samkjørte på å ta all plass i samfunnet:

Det er en snever og bokstavelig lesning av «blendahvit», som jo handler mer om hvordan en gruppe mennesker er samskjørte på å ta all plass og mindre om hudfarge.

"Blendahvit" handler altså ikke om hudfarge, men om hvordan en gruppe mennesker er samkjørte på å ta all plass...

Gruppen "hvite mennesker" er altså ikke snakk om hudfarge, fordi da hadde man jo måttet innrømme at man fremsetter en rasistisk konspirasjonsteori.

Når man anklager NRK for å produsere "blendahvite" tv-serier, er det altså en kritikk på hvordan "en gruppe mennesker" (ingenting å gjøre med hudfarge selvsagt!) er samkjørte på å ta all plass, altså ta alle skuespillerrollene i tv-serien.

At "Nesten voksen" ender opp med hvite i samtlige 6 hovedroller i serien er altså en "samkjøring" mellom disse menneskene for å "ta all plass".

Fakta om hvor mange ikke-hvite skuespillere finnes i Norge, hvorfor det er så få (sammensatt forklaring, delvis fordi mange jenter som Sumaya nektes å delta i samfunnet på lik linje som andre, av sine egne), og at det rent faktisk er over 75 % hvite i Norge trenger ikke melde seg når man skal dyrke rasistiske konspirasjonsteorier.

Hvorvidt NRK jobbet for å inkludere alle skuespillere som ønsker å være med spiller heller ingen rolle når man skal lage konspirasjonsteorier.

Er det virkelig slik at Jenny Skavlan og resten av skuespillerne konspirerte seg i mellom for å forhindre at folk uten hvit hudfarge ikke fikk en rolle i serien?

Eksisterer en slik rasistisk konspirasjon? Er det virkelig slik at Kristin Halvorsen (SV) sin ektemann, Charlo Halvorsen, er regissøren av en rasistisk konspirasjon for å utelukke andre enn hvite fra å få en rolle i NRK-serier?

Alle utenfor godrasistenes boble skjønner jo at dette er helt absurd.

Det mange ikke har turt å si høyt ennå er at dette også er en rasistisk konspirasjonsteori.

Sumaya Ali sprer rasistiske konspirasjonsteorier om hvite som er fullstendig absurd og uten rot i virkeligheten.

I så måte skjønner jeg ikke hvordan lederen for Zola-prisen mener at hun "ikke er opptatt av grupper" og "motarbeider rasisme".

Ali gjør det stikk motsatte og har gått i fellen mange ideologer før henne har gjort: å være så besatt av å motarbeide noe at man ender opp med å bruke de samme metodene fienden bruker.

Sumaya Ali og mange med henne er ikke antirasister, men godrasister.

Samme dritt, med ny politisk korrekt innpakning.

Jeg tror muligens Zola-prisen kunne vært tildelt noen som ikke driver med rasistiske konspirasjonsteorier.

Hudfargetesten

Historisk sett har rasisme vært et fenomen som hadde til hensikt å ekskludere minoriteter. I USA hadde man skoler, toalett og drikkefontener for hvite og svarte langt ut i forrige århundre. Man hadde en hudfargetest for å avklare hvor man tilhørte.

Nå har vi kommet inn i en ny epoke der rasisme har blitt stuerent til andre formål enn det som historisk har vært tilfellet.

Historien om "blendahvit"

Begrepet "blendahvit(t)" ble først brukt i norsk presse i 1957, ifølge Retriever. Den gang og frem til 1997 ble begrepet brukt om klær (som er naturlig da Blenda er et vaskemiddel), tenner/smil, i henvisning til vasking, omtale av rene/hvite objekter og abstrakte ting som samvittighet (les: ren samvittighet).

I 1997 begynner man å ta "blendahvit" i bruk om hudfarge. Thon Kjell Henning skrev da i en konsertanmeldelse for Aftenposten:

Men i følge med frøken Rhodes vekslende vokal - det ene øyeblikket henter hun fra blendahvit engelsk soul, det neste er hun svart som Billie Holiday - får rytmene en ny dimensjon.

Her problematiseres ikke det "blendahvite", men man legger opp til en rasistisk forståelse av musikk, at den ene sjangeren er "blendahvit" og den andre er "svart". I realiteten er det jo snakk om kultur, ikke hudfarge.

Rasister ser kun hudfarge, ikke andre aspekter som er den egentlig forklaringen.

Bruken av "blendahvit" i norsk presse tok seg kraftig opp i valgåret 2005. Da var "blendahvit" blitt til noe helt annet enn en banal forklaringsmodell på musikksjangere. Siv Mjaaland skrev i Klassekampen, i en kommentar med tittelen "Hat, hat, hat?":

Selv om noen skrudde høyrepolitikere skulle ønske vi bodde i et blendahvitt land, så påstår vi ikke at alle høyrepolitikere er rasister, gjør vi vel? 

Da Manuela Ramin-Osmundsen måtte tre av som statsråd i slutten av 2008, brukte Dagbladet det som et angrep mot hudfargen til politikerne i landet:

Denne høsten har partienes nominasjonsprosesser vært overraskende blendahvite. Ramin-Osmundsen er likevel positiv. Hun mener det bare er et tidsspørsmål før representasjonen i politikken bedre reflekterer samfunnet vi lever i.

Her ser vi hudfargetesten: Politikernes hudfarger skal reflektere hudfargene i samfunnet. Politikere skal altså ikke velges ut fra saklige kriterier, men velges ut basert på hudfarge.

Man gjeninnførte rasismen, med nytt formål.

I 2008 kritiserte også Dagsavisen Trond Giske for at hans forslag om "Mangfoldsåret" 2008 uteble, og det ble trukket frem hvem som hadde hvilken hudfarge i kulturlivet:

 «Det naive mangfoldsåret», «Enfoldsåret 2008» og «Blendahvitt i Mangfoldsåret» er noen av overskriftene fra året som gikk. [...]

Hittil har det ikke vært mye fargerikt fellesskap å spore i kulturinstitusjonenes styrerom. Av 320 ledere i kunst- og kulturlivet, er det bare 17 som har ikkeskandinavisk bakgrunn, meldte NRK Kulturnytt tidligere i år. 

Opptelling av folk ut fra hudfarge, ikke hva slags kulturell bakgrunn de har, ikke hva de kan bidra med, ikke hvorvidt de innehar riktige kvalifikasjoner og erfaring. 

Hvordan kom vi så langt fra Martin Luther Kings drøm om en verden der hans barn ikke skulle bli vurdert ut fra hudfargen, men deres karakter?

Fra "kullsvart" til "blendahvit"

"Nesten voksen", NRK

Så har vi kommet dit vi er i 2018, der det er politisk korrekt og stuerent å bruke "blendahvit" som nedsettende om hvite mennesker, og problematisere grupper som har for mange personer med hvit hud.

Reidar Spigseth satt dette i gang nylig med en anmeldelse av NRK-serien "Nesten voksen" og TVNorge-serien "Hvite gutter":

At begge seriene handler om det blendahvite, en-kulturelle Norge sier også noe om hva TV-bransjen er opptatt av, også de forventet mindre kommersielt anlagte i NRK.

[...]

Etter den enorme suksessen til «Skam» virker det som om TV-bransjen har begynt å tenke målgruppe først, og sånne vitale faktorer som en god, original idé, en historie, seriekonsept og manus etterpå. Resultatene er målgrupperettede, penmalte, livløse, overkonstruerte - og blendahvite - publikumsfrierier.

Dagbladets Marie Kleve hadde også en anmeldelse av NRK-serien "Nesten voksen", og problematiserte hudfargene som var med, uten å bruke "blendahvit":

En mulig målgruppe kan være deg som er allergisk mot hovedpersoner med minoritetsbakgrunn - legning så vel som etnisitet, denne serien er rensket for alt - men selv da har du mange bedre ting å velge mellom. Og forresten så må du skjerpe deg.

Nyhetsavdelingen til Dagbladet fulgte deretter opp med: "Kritiserer NRKs storsatsning for å være utdatert og «blendahvit»". Og så var vi i gang igjen.

"Blendahvite" karakterer kan ikke appelere til alle

Spigseth lar seg sitere slik av Dagbladet:

- «Nesten voksen» er en familieserie i beste sendetid. Likevel ender den opp som en helt blendahvit serie. Det er det motsatte av det som burde skje. Skal serien gå på NRK, så må den kunne appellere til alle, sier Spigseth.

En tv-serie med 6 hvite hovedkarakterer kan altså, ifølge Spigseth, ikke appellere til alle. Dette er mer enn en anklage om at NRK ikke har hatt nok mangfold i en tv-serie.

Det er en påstand om at mennesker med andre hudfarger enn de som vises på skjermen ikke kan nyte en tv-serie der de ikke ser sin egen hudfarge.

Man skulle tro dette var hentet fra Human Rights Service, Resett eller Document.no -- men det kommer altså fra en spaltist i Dagsavisen.

Den manglende virkeligheten

"Skam", NRK

Iselin Shumba sier følgende til Dagbladet:

- Det er dessverre ikke oppsiktsvekkende at ingen med innvandrerbakgrunn er castet til et prosjekt som «Nesten voksen», da representasjonen av det flerkulturelle er sårt manglende når noe skal være «koselig» eller samlende på skjermen.

Nasrin Khusrawi følger i samme sporet:

- I noen tilfeller kan det virke som at NRK tviholder på utdaterte konvensjoner som ikke speiler virkeligheten. At det holdes fast på gamle former og strukturer, istedenfor å speile den virkeligheten vi har når det kommer til etnisitet, kjønn og kjønnsroller. Jeg tror det fører til at seeren ikke føler at de blir tatt på alvor, sier Nasrin Khusrawi.

Javel, ja.

Så NRKs verdenssuksess "Skam", med homofile og muslimske karakterer langt mer representert enn de er i befolkningen; det skjedde altså ikke?

Desember 2017 viste NRK serien "Vita & Wanda", en dokumentarserie om et norsk-iransk tvillingpar; det skjedde altså ikke?

Serien "Hva feiler det deg?" med norsk-pakistaneren Wasim Zahid som 1 av 3 leger i det faste legepanelet; det er "blendahvitt"?

I oktober 2017 tok afghaneren Yama Wolasmal over for Jon Gelius som nyhetsanker i Dagsrevyen; er det "sårt manglende" med flerkulturelle på nyhetene i NRK?

Tooji Keshtkar ble gitt jobben som MGP jr.-programleder, frem til han lagde musikkvideo med eksplisitt seksuelt innhold som ikke var forenlig med en programleder for et barne-program; mangler det altså på forsøk med etnisk representasjon i "samlende, koselige" programmer?

Høsten 2017 i forbindelse med valget viste NRK "Faten tar valget", som sentreres rundt en ung muslimsk kvinne som skal bestemme seg for hvem hun skal stemme på; utdaterte konvensjoner som ikke speiler virkeligheten?

Jeg kan sitte her i hele dag og dra fram eksempler.

Det kan virke som "blendahvite"-kritikerne rett og slett har silt ut alt som ikke passer med kritikken de har bestemt seg for å fremføre mot NRK.

Mannen til SV-Halvorsen er en skaprasist, da, eller?

Og hvem fremføres denne kritikken mot? Jo, det er mannen til tidligere SV-leder Kristin Halvorsen, Charlo Halvorsen.

Han forsøker å forsvare seg mot "blendahvit"-anklagene:

- Vi har forsøkt å finne skuespillere med flerkulturell bakgrunn. Vi har lett i alle miljøer og hatt auditions. Humordrama er en vanskelig sjanger for skuespillere. Vi lyktes ikke å finne flerkulturelle skuespillere med riktig kompetanse, som hadde tid til å delta, sier Charlo Halvorsen, underholdningsredaktør i NRK.

NRK lyktes ikke, i dette prosjektet, med å finne ikke-hvite skuespillere som passet. De har helt klart ikke hatt problemer med dette i en rekke andre prosjekter, men akkurat her kom de til kort. Hvorfor det?

Dagsavisens Spigseth har svaret:

- Ut fra de dårlige skuespillerprestasjonene i serien så henger ikke svaret til NRK på greip. Det høres ut som en dårlig unnskyldning, sier Spigseth.

Spigseth mener NRK Underholdning burde tenke på mangfold allerede før de skriver nye serier.

Man blir stående og gape når man tar helheten av NRKs sendeflate til betraktning.

Jeg kommer på masse forskjellige mulige forklaringer på hvorfor Halvorsen ikke lyktes i denne omgangen:

  • det er for få tilgjengelige flerkulturelle skuespillere, og de som passet til prosjektet er opptatt med andre prosjekter
  • de flerkulturelle skuespillerne som passet til serien valgte rett og slett å takke nei til å bli med
  • flere anmeldere mener serien er dårlig; kanskje de flerkulturelle skuespillerne ikke gadd å være med på en dårlig serie?

Uten å vite konkret hvem det er snakk om, hvem NRK var i kontakt med, hva som finnes der ute i skuespillerlandskapet i Norge, så er det komplett umulig å komme med bastante påstander slik Spigseth gjør. Det er å komme med grove beskyldninger helt uten forankring i fakta.

Men skal vi virkelig ta Spigseths hudfargetest på alvor og se hva slags konsekvenser det gir?

Rasistenes hudfargetest

I det siste året har det blitt mye bråk rundt NRKs forskjellige satsninger, f.eks. mange av prosjektene jeg har nevnt allerede.

Da var det protorasistene fra høyresiden som problematiserte at NRK lagde en hel serie rundt muslimen Faten, eller at Dagsrevyen skal representeres med 50 % innvandrere/muslimer, eller at man skulle ha Tooji som programleder, osv.

Hvis det som vises på tv-skjermen virkelig skal "reflektere samfunnet", så kunne man ikke vist eller produsert mye av det NRK har hatt å by på av flerkulturelle på skjermen:

  • Fredrik Solvang er asiater og en av få programleder på Dagsnytt 18; vekk med ham, asiatere har ikke så stor representasjon i Norge!
  • Programledere som ikke er hvite blir nesten umulig; med en befolkning som er mer enn 75 % hvit, så tilsier det at de aller fleste programledere må være hvite.
  • Serier om kun innvandrere, eller hvor innvandrere tar hovedfokuset, blir umulig; vi må ha minst 75 % hvite med i alle tv-serier!

Spigseth og "blendahvit"-kritikerne bistår rasistene ved å legitimere hudfargetester, fordi det er rasistisk å holde på sånn, uansett hva hensikten er.

En kan ikke si at hudfargetester kun er nødvendig for å hjelpe en viss hudfarge, men ikke andre; det er i seg selv et rasistisk hensyn.

virkeligheten viser NRK at de produserer masse innhold som slettes ikke er "blendahvitt" og monokulturelt.

Ved å utføre hudfargetesten bare på de tv-seriene som har overvekt av hvite, og utelate å gjøre det på seriene der det er motsatt, kan man late som helheten er annerledes enn den egentlig er.

Man tar overhodet ikke hensyn til at det finnes mange grunner til at det er spinkelt med "flerkulturelle" skuespiller i Norge, som har helt andre årsaker enn rasisme og diskriminering.

Kun i denne alternative virkeligheten kan mannen til en tidligere SV-leder fungere som en slags rasist.

Journalister som tviholder på sin alternative virkelighet

På Twitter hevdet Spigseth at han fikk meldinger fra "rasister" på Messenger som krevde en "rett til hvit hud" på tv. Jeg ba ham vise oss meldingene, noe journalister pleier å ha null problemer med ellers. Han nekter å vise de fram:

Han mente også at Twitter-feeden hans var "full av rasehygienikere"; jeg ba ham sitere et eneste eksempel på dette. Han nektet.

For i virkeligheten handler det om at en rekke personer, meg blant dem, påpekte at han kommer med åpenbar rasisme når han drar frem "blendahvit" og kritiserer tv-serier basert på hudfargene som vises, uten forankring i fakta.

Jeg spurte Spigseth også hvor mange ikke-hvite jobber i Dagsavisen. Han som er så opptatt av hudfargetesten, det må vel gjøres mot hans egen arbeidsgiver? Han svarte aldri. Det er nok fordi Dagsavisen er ganske "blendahvitt", for å bruke hans egne ord.

Tilbake i virkeligheten, finnes det saklige grunner til at det er sånn.

Innvandrere har lavere utdanning og er fattigere i snitt enn resten av befolkningen, og tar med seg vurderingene fra hjemlandet om yrkesvalg, der realfag og ikke-kunstneriske yrker er det eneste reelle alternativet for å overleve.

Å bli skuespiller kommer ikke særlig høyt opp på prioriteringslisten for de som kommer fra familier med lavere utdanning eller dårligere økonomi. Ei heller journalist. Dette har i realiteten ingenting med hudfarge å gjøre, men klasse.

Innvandrerkvinner nektes å delta i offentlighet på lik linje som andre, ikke av "blendahvite", men av deres egen gruppe. Hvordan forventer Spigseth da at det skal bli fullt av f.eks. muslimske kvinner på tv-skjermen?

Likevel klarer altså NRK å lage hele serier med muslimske kvinner som eneste fokus; hvordan er det mulig hvis det Spigseth sier er sant?

Ved motgang på faktaene, klarer ikke Spigseth å svare for seg. Mannen som skryter av å ha jobbet for Dagsavisen i hele 22 år, møter kritikk og forespørsler om belegg for påstandene sine slik:

La 2018 bli et nytt vendepunkt, der vi som samfunn avviser alle former for rasisme, også den nye politisk korrekte varianten.

Jeg tror nemlig ikke vi løser problemer ved å late som mannen til Kristin Halvorsen, og NRKs castingavdeling, er en gjeng rasister, ved å dyrke rasistiske konsepter som hudfargetester på nøye utvalgte deler av NRKs innhold.

Hudfargetester bør vrakes, ikke finnes opp på nytt til nye "gode" formål. 

NRK serverer gratis matindustri-propaganda om skolemat

Arbeiderpartiet (Ap), Senterpartiet (Sp) og Sosialistisk Venstreparti (SV) har alle som politikk å innføre en skolematordning på nasjonalt plan, helt eller hovedsakelig finansiert av det offentlige. SV er den som har markert seg mest på dette i debatter og i offentlighet, og de vil at skolematen skal være gratis.

Stiftelsen Skolematens venner (2006) har i årevis jobbet for å innføre dette i landets skoler. 

Etter oppstart av skoleåret 2016 ble Vega barne- og ungdomsskole i Vega kommune første skole i Norge til å innføre gratis varm skolelunsj. Vega kommune er en rødgrønn kommune med et styre bestående av nesten utelukkende Ap og Sp.

3. januar skrev NRK Nordland en gladsak om ordningen: "Her får alle elevene gratis varm skolemat hver dag".

4. januar skrev NRK en oppfølgende, politisk sak der Arbeiderpartiet tar til orde for skolemat i alle landets skoler, der Høyre får komme med sin kommentar (eller som det heter hos NRK "er skeptisk"). En time før denne ble publisert, påpekte jeg at den forrige var åpenbart mangelfull mht. kritisk journalistikk. 

Gladsak med åpenbar politisk slagside

Gratis skolemat har vært en markeringssak for SV; Ap og Sp har også programfestet skolematordninger. NRK skriver her om et rødgrønt pilotprosjekt for å gjennomføre denne type ordning, som kan brukes som eksempel i en nasjonal debatt om temaet.

NRK behandler pilotprosjektet for rødgrønn politikk som en "gladsak" uten noen form for kritisk journalistikk, en sak rødgrønne politikere kan benytte til politisk propaganda i den nasjonale debatten om skolemat.

Det er en rekke aspekter ved saken som gjør dette svært uheldig, og at det hele kan fremstå som partipolitisk propaganda rett fra en lobbyist eller partikontor.

Først vil jeg gå gjennom hvem som er involvert i saken, deretter gå gjennom påstandene som fremmes i den og hva en kritisk presse burde ha stilt spørsmål om i en sak med åpenbar politisk innhold og betydning.

Lobbyister, rolleblanding og medbrakte holdninger

Da jeg sjekket opp i alle involverte i denne artikkelen, fant jeg noen interessante opplysninger og forhold som ikke kommer frem av saken. Får du en endret oppfatning av saken hvis du hadde fått vite dem? La oss se!

Lobbyist for matindustrien

Unn Karin Olsen har jobbet med kommunikasjon innenfor matbransjen i en årrekke. LinkedIn-profilen hennes viser at hun var tidligere engasjert i Stiftelsen Norsk Matkultur, en lobbyorganisasjon for norsk mat og matkultur.

Hun er registert med et firma som heter Mat og Mening AS med seg selv som eneste ansatt; konsulentarbeid? I så fall, for hvem?

I dag er Olsen daglig leder for Skolematens venner, som hun har vært siden 2010.

Skolematens venner stiftelsen reklamerer med en rekke ambassadører som bidrar med støtte til organisasjonen, bl.a. økonomisk støtte. Hvem holder denne stiftelsen i live?

Findus, Gilde, Mills, Coop, ASKO, Bama, Norges Bondelag, og en rekke andre aktører innenfor storkjøkken og matproduksjon.

Alle disse aktørene har noe å tjene på at det offentlige legger opp til en skolematordning, der de enten vil kunne bidra med å levere mat- eller kjøkkentjenester.

Stiftelsens økonomiske støttespillere er altså mat- og matserveringslobbyen; NRK nevner ikke dette med et eneste ord.

Journalist gransket for rolleblanding

NRKs sak står oppført med tre journalister. Den første av dem er Ole-Christian Olsen.

Ifjor åpnet NRK en personalsak mot Olsen for uheldig rolleblanding i et engasjement for TINE; han medvirket i en reklamefilm for et nytt produkt.

Olsen ble da fjernet fra redaksjonelt arbeid:

Til Medier24 bekrefter konstituert distriktsredaktør Eivind Undrum Jacobsen i NRK Nordland hendelsen.

- Jeg kan bekrefte at en redaksjonell medarbeider i NRK Nordland har bidratt i en reklamefilm. Det skal ikke journalister. Både NRKs etiske regelverk og Vær varsom-plakaten er tydelig på dette, sier han til Medier24 og fortsetter:

- Vedkommende har ikke jobbet redaksjonelt fra det tidspunktet jeg fant ut av det. Utover det har jeg ingen kommentar da dette er en personalsak, sier han.

Vips, så er han tilbake og jobber med redaksjonelt stoff i en sak der matbransjelobbyister er involvert.

Distriktsjef som er lei av matpakker

Også medvirkende på skolemat-saken er distriktsjef for NRK Nordland, Adrian Dahl Johansen. Han har lagt ut følgende offentlig på Facebook i sammenheng med publisering av saken:

Skal sies jeg allerede er ganske lei av å lage matpakker med to brødskiver med salami og to brødskiver med leverpostei +...

Posted by Adrian Dahl Johansen on Wednesday, January 3, 2018

Journalisten som jobber med saken har altså personlige egeninteresser av å fronte skolemat -- han orker ikke lage matpakker til barna sine. Har det påvirket hans evne til å stille seg kritisk til politiske ordninger for skolemat?

Ordfører med styreverv hos leverandør

I saken kommer det frem at laksefirmaet Vega Sjøfarm AS bidrar til skolematordningen i kommunen ved å sponse et laksemåltid hver uke.

Ordfører i Vega kommune, Andre Møller, som altså har vært med å vedta denne ordningen og blir sitert i NRKs sak, har et styreverv i Vega Fiskeriutvikling AS; Vega Sjøfarm AS eier 34 % av aksjene i dette firmaet, som nest største aksjonær.

Det er ikke godt å vite hva slike bånd bidrar til i det hele, men uansett en interessant kobling; politikk og forretninger i samrøre.

Ukritiske til påstander om effekten av (gratis) skolemat

Med alle aktørene kartlagt her, kan vi gå videre til påstandene som fremmes.

I ingressen fremmer NRK et sitat fra Unn Karin Olsen i Skolematens venner:

- Bidrar til mindre uro og mobbing i klassen.

NRK fører dette videre med en underoverskrift og lar Olsen utlede:

Unn Karin Olsen i Stiftelsen Skolematens Venner sier at varme måltid i fellesskap gir økt trivsel, økt inkludering og en reduksjon i mobbing. I tillegg til læregevinst i klasserommet.

- Vi får tilbakemeldinger om at det er mindre uro i klasserommet. Læringsmiljøet blir også bedre etter lunsj og mot slutten av dagen, sier Olsen.

Olsen bes ikke dokumentere dette på noe vis. Hvem er det Olsen har fått tilbakemeldinger fra? Har man foretatt noen undersøkelser blant elever, lærere eller foreldre? Hvordan har man objektivt målt "mindre uro og mobbing" i klassen, og tilskrive dette gratis skolemat?

I november, før denne ordningen hadde kommet ordentlig i gang, sa Olsen akkurat det samme til Brønnøysunds avis, altså før det var noe å observere i Vega kommune:

- All den erfaring vi har nå er at dette har gitt gode resultater. Det skaper trivsel og reduserer mobbing og konflikter. Dette er et supert utgangspunkt for å få til bedre konsentrasjon og bedre forhold for læring, tror Olsen.

Brønnøysunds avis angir dette som noe Olsen tror; NRK legger det frem uten motforestillinger eller spørsmål om datagrunnlag, kilder eller lignende.

Hva er det Olsen baserer disse "erfaringene" på? Det får vi ikke vite. NRK gir inntrykk av at dette er faktaopplysninger, selv om det ser ut til å være en hypotese Olsen har, som hun ikke har faglig dekning for.

NRK fremmer deretter en påstand de ikke har dekning for, som man har hørt SV og andre bruke før, at det finnes mange barn i Norge som ikke får noe mat med seg hjemmefra:

For andre skolebarn i Norge er det brødskive hjemmefra eller kanskje ingenting.

Det finnes ingen data på at dette er et problem, eller hva omfanget på det eventuelt er.

Men dersom man skal overbevise noen om at et nasjonalt krav om skolemat på hver eneste skole i landet er et nødvendig politisk tiltak, er et mentalt bilde av masse elever som går rundt sultne ganske effektivt. Hvorvidt det er sant eller ikke er ikke NRK så opptatt av.

Så blander NRK kortene, og argumenterer for gratis skolemat via hvordan selve spisingen organiseres:

I dag sitter elever over hele landet i stor grad på sin egen pult og spiser sin egen medbrakte skolemat. Gjerne med en film slik at elevene holder seg rolig mens de spiser.

Med felles varm skolemat sitter alle i kantina.

Hvis det virkelig stemmer at denne ordningen skaper mindre uro i klasserommet -- noe vi altså ikke har noe grunnlag for å si -- kan det hende at det rett og slett skyldes at man samler barna et annet sted enn klasserommet for å spise?

Det er i realiteten to forskjellige tiltak: felles lunsj i en kantine, og felles lunsj i en kantine med gratis skolemat. For å studere hva som faktisk gir effekt, må man studere disse to alternativene hver for seg. NRK, Skolematens venner, Ap, SV og Sp sauser disse tiltakene sammen og tilskriver all eventuell suksess til sistnevnte del, altså gratis skolemat.

Så kommer en annen pådriver for prosjektet til orde med enda fler påstander:

- Vi har sett at det er store forskjeller på barnas matpakker. Målet er at alle skal stille likt uansett sosial eller økonomisk bakgrunn, og at maten er gratis, forteller Anders Karlsson som er teknisk sjef i kommunen, og en av pådriverne for gratis skolemat.

En kritisk journalist kunne spurt:

  • Er dette basert på observasjoner i Vega kommune, eller antagelser?
  • Hva vil "forskjeller" si? Forskjellige barn liker forskjellig mat, forskjellige kulturer spiser forskjellige ting; er det forskjell på kvalitet eller sunnhet vi snakker om?
  • Har man noe forskning, fakta eller data om hvordan dette er i norske skoler, eller synser man bare basert på anekdoter? Er dette et reelt problem i norske skoler? Hvor stort er i så fall problemet?
  • Er det avgrenset til skoler med vanskeligstilte elever, eller overalt i landet?
  • Har vi noe grunnlag for å vite hvorvidt rikere barn vil bli med på skolematordninger, eller om de vil fortsette med å ta med egen mat, og dermed fortsette å skape et skille mellom de som tar imot gratis mat og de som har med hjemmefra?

Som amerikaner har jeg gått på amerikansk skole, der fattige(re) elever enten mottar gratis eller rabattert skolelunsj. I tillegg har vanligvis amerikanske skoler en kantine, siden de er av en viss størrelse om gjør det fornuftig. 

Mine erfaringer fra dette er at det fortsatt var et økonomisk skille med skolematordning. De rikere elevene hadde med seg "kul" lunsj hjemmefra, mens de fattige hentet seg gratis skolelunsj.

Kvaliteten på skolelunsjen var ikke spesielt bra, og ofte ganske usunn. Det henger sammen med masseprodusert mat generelt, og at man henvender seg til en større gruppe som skal tilfredstilles. Desto flere som skal spise samme måltid, desto vanskeligere er det å finne noe som "alle" liker og er fornøyd med. For å få dette til å gå opp, pleier man da å sikre seg ved å lage matretter man vet at barn liker; usunne retter.

NRK kunne selvsagt spurt om hvorvidt Skolematens venner har noe å vise til fra utlandet, men det har de altså ikke hatt noen interesse av.

Ordføreren i Vega kommer dermed med enda et sympatisk argument:

- Dette visker ut sosiale forskjeller i tillegg til at det hjelper på integrering for flyktninger. Jeg tror også dette bidrar til bedre læringsmiljø for barna våre, sier ordfører Andre Møller.

Det kan godt hende at dette tiltaket hjelper på integrering for flyktninger, der de finnes. I Vega kommune sier IMDI at det finnes 5,9 promile bosatte flyktninger per innbygger. Av 140 elever på Vega barne- og ungdomsskole, forventer vi da at det finnes mindre enn 1 elev som er flyktning

Med tanke på at Vega kommune nå bevilger 500.000 kr i året på tiltaket, spørs det om at bedre integrering for muligens 1 elev er et godt argument. Heldigvis har ikke NRK belyst hvorvidt det finnes noen flyktninger i Vega kommune som trenger slik utjevning av sosiale forskjeller.

Bosatte flyktninger får vel økonomisk bistand fra staten til å gi barna sine mat, eller? Igjen så er ikke NRK behjelpelig med å avdekke om det finnes noen faktiske behov her. Ordføreren får fremføre argumentene sine i fred.

Så kommer lobbyisten fra Skolematens venner tilbake for å avslutte artikkelen med prislappen for dette nasjonalt:

Det er mulig å få til varm lunsj med en matkostnad på cirka 15 kroner hver dag, ifølge Olsen. Det vil bli rundt 1.7 milliarder i året, som kommer i tillegg til kostnadene ved å tilrettelegge skoler for matlaging.

Har NRK bedt Olsen om hvordan hun kom frem til dette tallet? Selvsagt ikke. Hvis vi ser bare på prisen det koster Vega kommune, 500.000 delt på 140 elever, og 190 skoledager i året, så er det en pris på ca. 19 kr per dag, per elev. Det er noen haker ved dette regnestykket; Brønnøysunds avis fortalte hvordan ordningen fungerer i Vega:

Maten tilberedes i storkjøkkenet på omsorgssenteret, vaktmesteren kjører maten til skolen hvor renholdspersonellet sørger for at maten kommer på plass i kantina.

Skolen i Vega sparer altså penger ved å få maten tilberedt på et omsorgssenter i nærheten, frakt skjer via vaktmesteren, og renholdspersonell distribuerer maten i kantina. Det er slettes ikke sikkert dette vil være mulig på alle andre skoler i landet, som vil være kostnadsdrivende.

Olsen sikrer seg nok ved å si "matkostnad", som kamuflerer den totale nettokostnaden.

Lobbyisten Olsen får snike inn enda en påstand helt på tampen:

- Det er mye å spare på helsebudsjettet med at man får friskere og tryggere elever i skolene.

Er det faktisk noe å spare på helsebudsjettet ved å innføre gratis skolemat? Det har ikke Olsen noen dekning for å hevde.

For det første avgjør kvaliteten og sunnheten på maten de klarer å levere gjennom en slik ordning hvorvidt det gir en helsemessig effekt. Her vet vi lite om hva som kommer til å skje dersom en slik ordning innføres, men hvis noen har sett TV-serien til Jamie Oliver, så vet man at det raskt går galt når matindustrien settes i gang med å masseprodusere lunsj til pirkete barn. 

Vi vet heller ikke noe særlig om kvaliteten til den lunsjen norske skolebarn allerede får hjemmefra, og hvorvidt kvaliteten vil være noe vesentlig annerledes med gratis skolemat.

Gratis varm skolemat kan også skape negative effekter for helse, ved at man ender opp med barn som spiser mer enn før, altså ekstra kaloriinntak og tilhørende økning i vekt. Masseprodusert varm skolelunsj er typisk i f.eks. USA, der man vet at den er en pådriver for fedme hos barn.

Og selv om man klarer å få til en gratis skolelunsj i norske skoler som har bedre kvalitet enn det norske skolebarn får hjemmefra i dag, så er det ikke sikkert dette gir noen gevinst på helsebudsjettet.

NRK stiller ingen kritiske spørsmål ved påstanden; alle påståtte gevinster av ordningen skal frem, uansett hvor tvetydige, usannsynlige eller ubeviste de er.

Høres det ut som journalistikk, eller partipolitisk propaganda?

Fasit fra England

Avslutningsvis vil jeg peke til forskning fra England, der man har testet ut slike ordninger og gjort grundig forskning på det.

Her har prislappen vært £ 2,30 per måltid, påpeker Fullfact, noe som tilsvarer 25 kroner, som tilsier at Olsens rosenrøde spådommer om en pris på 15 kr i et land som har et langt høyere prisnivå enn England kan møte motgang i virkeligheten.

FullFact har tatt en gjennomgang av forskningen på feltet og oppsummerer:

The areas where the pilots took place are also relatively disadvantaged, so any potential educational gains may be smaller in better-off areas if students there are more likely to pay for school lunches or have healthy packed lunches.

Og:

Pupils in the pilot areas did better in all subjects than similar children in areas where the pilot wasn?t in operation. The differences weren?t all statistically significant when looking at test scores by the end of Year 2, but were ?positive and significant? for pupils in Year 6. The report said that it was equivalent to two months? expected progress at this stage.

But there were caveats to this conclusion.

The project included a whole range of other policies, including activities to encourage healthy eating and to ensure students took up the free meals. So it?s hard to say if the meals alone improved educational performance.

Pilotprosjektene i England har foregått i steder der det finnes elever med dårlig økonomi, som ikke er overførbart til de aller fleste norske skoler. Velferdsordningene i Norge er også bedre enn i England, så det er da heller ikke sikkert om f.eks. flyktninger og andre utsatte grupper sliter på samme måte i Norge som i England, med tilhørende effekt av å tilby gratis skolelunsj.

For de yngste elevene fant man ikke noe statistisk relevant effekt ved disse økonomisk utsatte skolene i England, men for de litt eldre elevene fant man det.

Det man derimot ikke kan slå fast, er at det var gratis skolemat som var årsaken til dette, fordi de innførte mange tiltak samtidig.

Enkle tiltak som å la elevene spise sammen i et annet sted enn klasserommet, ha bedre opplæring rundt sunn mat, eller kun tilby skolematordninger i skoler der det er økonomisk utsatte elever med spesielle behov hadde ikke kostet allverden å implementere.

Skolematens venner, med norsk mat- og kjøkkenindustri i ryggen, tjener derimot ikke noe på slike enkle tiltak.

Så det er interessant at SV, som har profilert seg på å motarbeide såkalte velferdsprofitører, argumenterer for en ordning som er en gavepakke til masse store konsern i matindustrien i milliardklassen fra stat og kommune for å løse et tilsynelatende svært lite eller ikke-eksisterende problem.

Heldigvis har SV, Ap og Sp (som forøvrig er bestevennen til norsk matindustri) en solid partner i NRK, som serverer opp gratis propaganda fra matindustrilobbyister, for å argumentere for sin politikk.

Uten et eneste kritisk spørsmål.

Den islamske jøde-elefanten

Norske medier kom nylig med en sjokkerende avsløring: norske muslimer har oftere fordommer mot jøder enn befolkningen forøvrig, viser en ny rapport fra HL-senteret (Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter).

29 % av norske muslimer scorer høyt på fordommer mot jøder i forhold til 8 % av befolkningen forøvrig.

Selvsagt er ikke dette egentlig sjokkerende, men mange har opp gjennom årene forsøkt å avvise, bortforklare, og benekte at det er slik.

Den islamske elefanten

18. februar 2015 var jødehat blant muslimer tema hos Dagsnytt 18, der en pensjonert lærer delte sine erfaringer fra mange år som lærer i Oslo. Hans inntrykk var at fordommer mot jøder var spesielt ille hos de muslimske elevene, og at det hadde tatt seg opp i senere år med økt muslimsk innvandring til Norge.

Dette fikk et samlebånd av Who's Who fra den politisk korrekte venstresiden til å titte innom for å dysse ned lærerens erfaringer - som gjenspeiler undersøkelser fra mange andre europeiske land over mange år.

Dagsnytt 18-vert Fredrik Solvang spurte læreren om han hadde tatt opp dette med andre lærere. Svaret:

Jeg har tatt det opp av og til på kurs, jeg nevnte blant annet dette med Sions vises protokoller, det er omtrent som du skulle fortalt en grovis i kirkekaffen, det ble veldig dårlig stemning, det ble stille, og folk begynner å snakke om noe annet, det er lite populært å snakke om.

Solvang ber læreren spekulere om hvorfor folk ikke vil snakke om antisemittismen blant norske muslimer:

Jeg tror det forrykker deres oppfatning av hvem det er som er rasister og hvem som ikke er det, og man ønsker ikke å ha noe ubehag, så da later man som ingenting og snakker om noe annet.

"Man snakker om den nye antisemittismen, uten å snakke om elefanten i rommet."

Mina Adampour, som representerte Ungdom mot rasisme, inntok den velkjente politisk korrekte rollen i debatten og prøvde å late som den islamske elefanten i rommet ikke var der.

Ungdom mot å påpeke rasisme

Med et nedlatende sukk starter Adampour å irettesette lærerens erfaringer i Oslo-skolen:

For det første kommer han frem med udokumenterte påstander.

Deretter drar Adampour frem at antisemittisme i Norge ikke er noe nytt (jfr. "den nye antisemittismen"), med henvisning tilbake til forholdene rundt og før Krigen.

Hun vedgikk at antisemittisme også var et problem blant norske minoriteter, men at det var noe spesielt blant muslimene ville hun ikke være med på:

Da skal man ikke peke seg ut muslimer solitært. [...] Hvis man bryr seg om hva muslimer mener, bør man også bry seg om hva ateister og buddhister og kristne mener om jøder.

Så forsøker Adampour å bortforklare at selv om man skulle finne mer antisemittisme blant norske muslimer, så er dette bare fordi man ikke har justert for sosioøkonomiske variabler:

Studiene som ble gjort, som var veldig viktige, var ikke justert for faktorer som er viktige i slike sammenhenger, nettopp utdannelse, økonomi, hvilke oppvekstvilkår disse barna oppdras under.

Det stemmer nok at funnene som ble gjort ikke ble justert for slike variabler, som kan påvirke resultatene og gi oss feil bilde av hva som egentlig skaper problemet.

Bortforklaringer som ikke forklarer

Dessverre viser undersøkelsene av muslimer fra verden rundt, og også nå fra HL-senteret, at disse variablene ikke forklarer hvorfor muslimer har langt mer fordommer mot jøder enn andre.

HL-senteret har sett på underkategorier av muslimer og satt dem opp mot tilsvarende gruppe fra den øvrige befolkningen. Resultatet er nedslående for muslimers fordommer mot jøder (andel muslimer med "høy" indeks antisemittisme vs. andel i befolkningen forøvrig):

  • Høyt utdannede: 6 vs. 3 %
  • 60+ år: 25 vs. 6 %
  • < 29 år: 5 vs. 2 %

HL-senterets rapport bryter dessverre ikke ned indeks 1 (fordommer) på disse underkategoriene, men på "høy" antisemittisme-gruppen, redder hverken utdanning eller alder muslimene.

De så derimot om innvandrere fra samme land hadde samme holdninger til jøder, eller om muslimer skilte seg spesielt ut. Igjen, nedslående resultater:

  • Bosnia-Hercegovina: 21,6 (muslimer) vs. 2,3 % (andre)
  • Pakistan: 11,8 vs. 0 %
  • Irak: 5,3 vs. 2,3 %
  • Somalia: 4,5 vs. 0 %

Det er også verdt å merke seg at HL-senteret har plukket ut et ikke helt representativt utvalg av muslimer som befinner seg i Norge. I rapporten påpeker de en hake ved utvalget av muslimer:

Ved lav responsrate er det grunn til å vurdere om det har vært skjevheter i frafallet som kan ha hatt betydning for resultatet. At spørreskjemaet var på norsk, kan ha bidratt til frafall blant personer med lave eller ingen språkkunnskaper i norsk.

Utvalget muslimer er altså skjevt fordelt til fordel for muslimer som behersker norsk godt nok til å ville svare på en spørreundersøkelse. Utvalget er ikke korrigert for språkkunnskaper.

Det er altså ingenting fra undersøkelsen som tyder på at bortforklaringen til Adampour stemmer; muslimer har langt mer fordommer mot jøder, uansett om de har høy utdanning, bra inntekt, forstår norsk, osv.

Elefant, hvilken elefant?

Adampour fikk indirekte støtte fra politisk korrekte på Twitter, som også ville avvise "den nye antisemittismen" fra muslimer i Norge:

Bagatellisering, bortforklaring, latterliggjøring.

I Vårt Land rykket debattredaktør Johannes Morken ut slik for å forsvare muslimene i forkant av hva HL-senterets planlagte forskning kunne komme til å vise:

Sjølv om jødehatet prosentvis skulle vere sterkare i den muslimske minoriteten, er det framleis slik at dersom du møter ein antisemitt, er det større sjanse for at vedkomande ikkje er muslim. Desse to faktum må stå tungt ved sida av kvarandre.

På samme måte kunne man bagatellisert den sterke fiendtligheten mot både muslimer og jøder blant Frp-velgere, ved å si at det er større sannsynlighet for å møte på en jødehater eller muslimhater som ikke er Frp-er. Morken hadde neppe fremført det argumentet for å bistå Frp-ere, så hvorfor gjør han det for å tildekke det særskilte problemet blant muslimer?

I en leder 16. februar 2015 skrev VG:

Pew Research Center uttrykker hele 25 prosent av den tyske befolkningen et negativt syn på jøder, mens den forholdsvise andelen blant landets seks prosent muslimer er langt lavere. Tyske muslimer er altså mer positive til jøder enn etniske tyskere. 

... som de måtte korrigere snart etterpå:

VG RETTER: I en tidligere publisert versjon av denne lederen skrev vi at Tyske muslimer er altså mer positive til jøder enn etniske tyskere. Den samme utviklingen ser vi også i Frankrike. Dette har vi ikke grunnlag for å hevde.

Ooops. Undersøkelser viser selvsagt det motsatte av det VG prøvde å lure oss til å tro: at den muslimske befolkningen i europeiske land har langt oftere fordommer mot jøder enn andre.

"Antirasisme" bidrar til rasisme

Hvorfor er det så mange av disse aktørene som har så tungt for å si ting som de er?

Det fantes ingen tvil i februar 2015 om at norske muslimer, akkurat som muslimer i Europa og verden forøvrig, har langt oftere fordommer mot jøder enn andre, selv om man ikke hadde forsket på akkurat dem.

Man hadde mange, mange undersøkelser fra muslimske og europeiske land som viste gang på gang at dette var et omfattende problem blant muslimer og muslimske minoriteter, uansett hvor de befant seg i verden.

Likevel presterte man å late som man ikke var klar over dette, at noe helt annet skulle gjelde norske muslimer, og at man skulle parkere et hvert forsøk på å snakke om det.

Nå kan de ikke gjemme seg lengre: den islamske elefanten av jødefordommer har åpenbart seg, også i Norge.

Særbehandling av muslimer forstyrker forskjeller

HL-senterets undersøkelse viste også omfattende fordommer mot muslimer i den norske befolkningen.

Å skulle særbehandle muslimer, og bortforklare alle problemer innenfor muslimske miljøer i Norge, bidrar til den type fordommer ved å bygge opp under en ulikhet og urettferdighet mellom oss.

Hvis Adampour, Ungdom mot rasisme, og alle de andre som forsøkte å trenere den åpenbare sannheten om muslimers forhold til jøder hadde sluttet med det, hadde mange nordmenn ikke hatt den samme trangen til å føle at muslimer forskjellsbehandles positivt av elitene i landet, som nører opp under konspirasjonsteorier.

De som innbiller seg at de hjelper muslimer ved å dysse ned og gjemme vekk problematiske aspekter ved dem som gruppe gjør dem i realiteten en bjørnetjeneste.

I første omgang dyrker det mistenksomhet blant befolkningen, som vet at sannheten egentlig er noe annet enn det "eliten" går rundt og sier. 

I neste omgang tvinger sannheten seg fram til slutt, og alle som har brukt mistenksomheten til å dyrke et antipati mot muslimer kan si: Hah, hva var det vi sa! Den onde spiralen forsterkes, og hatet mot muslimer styrkes.

Politikere som Trump, Listhaug, og Sverigedemokraterna lykkes fordi de er de eneste som er villige til å belyse disse tingene "alle" egentlig vet stemmer, men som få tør å snakke om (slik den pensjonerte læreren fra Oslo sa).

Når det ikke finnes andre som er villige til å snakke om det, klamrer folk seg til de eneste som gjør det, uansett hva annet grums og løgner de har med seg i bagasjen

Sylvi Listhaug ble konfrontert på Dagsrevyen i går pga. funnene om Frp-ere og nordmenn sine holdninger til muslimer, der hun ble personlig stilt til ansvar for det.

Vi har vel tilgode å se at en muslim blir konfrontert på jødefordommene som florerer blant muslimer, selv i snille, lille Norge.

Det ville jo vært ubehagelig.

Å avskrive alle Frp-velgere som rasister, derimot, det er direkte behagelig.

Shamener?

Såkalt nytt på nytt

Fredag 1. desember tok NRKs "Nytt for nytt" for seg Nettavisens angivelige hetskampanje mot Oslo miljøbyråd, Lan Marie Nguyen Berg.

Det som foregikk fungerer som et bra eksempel på hvordan den offentlige samfunnsdebatten ofte pågår i dag, med toneangivende medier i førersetet. Myter spinnes opp og lever sitt eget liv videre uten motforestillinger.

Trusler og forfølgelse

Vi starter med Bård Tufte Johansens spørsmål: 

Men har Lan Marie fått mer trusler enn det som er vanlig?

Ja! svarer Johan Golden og gjest Kadra Yusuf. Det er det vel altså ingen som egentlig har hevdet, jeg har ei heller sett noen legge frem noe som kan underbygge dette på noen måte, men dekningen av saken har nok bidratt til at folk tror dette.

Pernille Sørensen tar neste påstand:

Nettavisen har vært veldig på henne.

Slik Hans-Petter Nygård-Hansen og jeg har dokumentert med tall og statistikk (ja jeg vet, kjipt med fakta og sånn), stemmer ikke dette:

Kritikk og glemte opplysninger

Sørensen fortsetter:

De har blant annet kritisert henne for at hun økt bilbruken sin - fordi hun har fått privatsjåfør.

Nettavisen har ikke kritisert Lan Marie for bilbruken, de har opplyst om den. Det finnes ikke et spor av "kritikk" i Nettavisens artikkel om dette.

Selve innholdet i artikkelen gjør Sørensens neste poeng ganske merkelig:

De har glemt å skrive at grunnen til at hun har fått privatsjåfør og kjører rundt i pansret bil, er at det har kommet så mye hets fra Nettavisen. Som å kappe av beina av noen og mobbe dem fordi de sitter i rullestol.

Nettavisen anklages altså for å ha "kritisert" Lan Marie Berg for å øke bilbruken sin, og "glemte å skrive" hvorfor, at hun brukte den av sikkerhetsgrunner.

Overskriften på saken til Nettavisen: "Bilbruken til MDG-Lan har eksplodert på grunn av sikkerheten".

Ingressen: "Lan Marie Nguyen Berg (MDG) tvinges til å øke sin egen bilbruk kraftig på grunn av sikkerheten."

Vi forstår at Sørensen og "Nytt på nytt" skal lage humor ut av ukesaktuelle saker, men her sprer de altså bare helt opplagte løgner om Nettavisen i beste sendetid.

Sørensen gjentar også myten om at Nettavisen har hetset henne og at det er dette som er grunnen til sikkerhetsopplegget til Lan Marie; i virkeligheten dreier det seg om menn som har sendt truende brev i posten til henne!

Ta MDG på saklige ting, da!

Kirsebæret på toppen av "Nytt på nytt"-dekningen av saken kommer når de mener at Nettavisen burde ta Lan Marie på mer saklige ting:

Men det er jo så mye å ta MDGs politikere på. Hvorfor på utseende?

Det er ikke lenge siden de kom med disse prikkene. Prikker til 700 000. Det høres ut som en vits, men det kostet 700 000 kr å male dem. De var borte etter 3 måneder. De hadde valgt veggmaling fordi den var mindre miljøskadelig enn maling som faktisk sitter fast.

Men hvem var den eneste nyhetskilden i Norge som skrev om disse malingsprikkene til 700.000 kr som forsvinner fordi feil type maling ble instruert brukt?

Nettavisen, selvsagt.

Kanskje "Nytt på nytt" burde bytte navn til "Alternative fakta". 

Mediene undergraver Trump-kritikk ved å lyve om videoene

Trump satt i gang et kjør i media da han retweetet tre videoer fra en omstridt britisk nasjonalist.

Innholdet i tweetene er overhodet ikke noe USAs president bør videreformidle på hans konto.

Trump fortjener kritikk for å ha videreformidlet innhold som ikke bidrar til annet enn å blusse opp forakt mellom mennesker.

At Trump har gjort noe kritikkverdig fritar derimot ikke mediene fra å gjøre jobben sin - formidle fakta og sannheten.

Som jeg har skrevet om tidligere, ser massemediene ut til å oppfatte seg selv som en del av en stamme som er i stammekrig med Trump og lignende personer, der de yrkesfaglige normene hives rett ut vinduet til fordel for å vinne "kampen" med alle mulige midler.

"Angivelig"

La oss begynne med der de fleste saker fra USA begynner i norske medier, (propagandasentralen) NTB.

NTB sendte ut denne meldingen kl. 13.01 i går: 

USAs president Donald Trump har retvitret flere videoer som angivelig viser muslimer som utøver vold.

Her tar NTB et forbehold om at videoene "angivelig viser muslimer" som utøver vold.

NTB tok ingen slike forbehold da de skrev om Russland-dokumentene om Trump. Når jeg og andre påpekte dette, løy de og sa at de hadde "tatt alle forbehold".

Nå ser NTB ut til å ha fått et helt annet forhold til forbehold og "angivelig".

I denne saken er det snakk om tre forskjellige videoer; bare to av dem inneholder utøvelse av vold.

Den ene tweeten med videoen sier "VIDEO: Muslim migrant beats up Dutch boy on crutches!". Nederlandske myndigheter har avkreftet at det er snakk om en migrant til Nederland, men har ikke kommentert noe videre om den etniske bakgrunnen til gjerningspersonen, annet enn at han er født i Nederland.

Den andre tweeten med en video av vold sier "VIDEO: Islamist mob pushes teenage boy off roof and beats him to death!". Videoen stammer fra 2013 i Egypt, etter Mohammad Mursi ble avsatt. Gjerningspersonen som vises i videoen ble i 2015 dømt til døden og henrettet for volden som vises i videoen.

NTB beskriver altså en video som ettertrykkelig viser en islamist som dreper en annen person ved å hive dem fra et tak og for to år siden ble dømt og henrettet for dette som "angivelig".

Jeg tviler på at den døde gjerningsmannen mener at hans skjebne er "angivelig".

Fullstendig uverifiserte påstander om at Russland har noe på Trump: ingen forbehold. Video av et forhold som allerede har blitt brukt som bevis mot en som har blitt dømt og henrettet for det den viser: angivelig.

Jeg lar det synke inn litt.

NTB følger opp litt senere med flere detaljer:

USAs president Donald Trump har retvitret tre videoer som angivelig viser muslimer som utøver vold og knuser en kristen statue.

[...]

Ett opptak viser angivelig en muslimsk gutt som banker opp en nederlandsk gutt på krykker. Et annet viser angivelig islamister som dytter en tenåring fra et tak og slår ham i hjel ? uten at det går i fram hvor hendelsen finner sted.

Den tredje videoen viser en mann med skjegg som knuser en statue. Teksten til videoen er «Muslim ødelegger statue av jomfru Maria!»

Detaljene om videoen av en gutt i krykker som blir angrepet er korrekt, men NTB fortsetter å så tvil om videoen fra Egypt og videoen om en statue som blir ødelagt - til tross for at begge videoer for lengst har blitt verifisert og er akkurat det de fremstilles som i tweetene Trump har delt.

Video viser en muslim som knuser en kristen statue: angivelig. Video viser supporter av islamisten Mursi, som har allerede blitt henrettet for det som vises i videoen: angivelig.

Aftenposten slenger seg på senere:

Den ene filmen skal angivelig vise «en islamistisk mobb som dytter en tenåringsgutt fra et tak og slår ham i hjel».

"Angivelig".

Aftenposten avfeier innholdet i videoen med underoverskriften "Ikke verifisert innhold" og skriver:

De siste videoene er heller ikke presist beskrevet. Nederlandsk presse skriver for eksempel at angriperen i Nederland hverken var innvandrer eller muslim og ble pågrepet dagen etter angrepet.

Den nederlandske videoen var ikke presist beskrevet, men hva med de to andre? Aftenposten slenger de alle i samme bås og regner med at du ikke merket.

VG gulper opp NTBs propaganda: "En annet viser angivelig islamister som dytter en tenåring fra et tak og slår ham i hjel - uten at det går frem hvor hendelsen finner sted."

"Uverifisert"

TV 2 smører på og går med overskriften "Trump sprer hatvideoer fra britisk antiislamist" og skriver:

Alle tre videoene er uverifiserte videoer som verserer på nett for å gi et bilde av muslimer som voldelige og farlige.

Hva er en "uverifisert video" i TV 2s verden?

Her er det altså snakk om tre videoer som alle har blitt verifisert som ekte. To av dem har man for lengst bekreftet formidles riktig, at de viser det man hevder at de viser.

Den tredje videoen fra Nederland har blitt feilrepresentert til å inneholde en "migrant" som angriper en gutt på krykker; det etniske opphavet til gjerningsmannen er forøvrig fortsatt uavklart fordi nederlandske myndigheter nekter å gi ut ytterligere informasjon om en mindreårig.

Det er likevel ikke en "uverifisert video" av den grunn. Nederlandske myndigheter har jobbet for å fjerne den fra internett, og har brukt den som bevis i en sak mot gutten som blir vist i den.

Her lyver TV 2, rett og slett. (Ikke at det er noe nytt.)

"Ikke bekreftet"

NRK vil være med på lyvingen:

Innholdet i videoene er ikke bekreftet av andre enn Britain First, som altså hevder at det er muslimer som begår ugjerningene som vises. Men nederlandsk media og politi trekker innholdet i en av videoene i tvil, da de aldri har påstått eller skrevet at det var en muslimsk gjerningsmann.

En egyptisk mann ble altså dømt og henrettet i 2015 pga. innholdet i den ene videoen NRK snakker om her. En video som har eksistert på YouTube siden 2013, og som for lengst har blitt bekreftet fra mange hold. Det hadde tatt NRK under ett minutt å sjekke opp i dette.

Den banale videoen av en islamist som knuser en kristen statue har også for lengst blitt bekreftet fra andre hold.

Hvordan får NRKs journalister (Laila Ø. Bakken og Oda Ruggesæter Ertesvåg) for seg å skrive setningen "Innholdet i videoene er ikke bekreftet av andre enn Britain First"?

Har de virkelig sjekket at det ikke finnes en eneste aktør i hele verden som har bekreftet videoen utenom Britain First? Selvsagt har de ikke det.

Her har NRKs journalister bare funnet opp noe som hørtes bra ut å skrive, fremfor å gjøre jobben sin. Hvorfor klarer ikke journalister gjøre grunnleggende deler av jobben sin når Trump er i fokus?

Såkalte nyheter

Ved å lyve, feilrepresentere og feilinformere hver gang noe har med Trump å gjøre, underbygger mediene Trumps påstander om "FAKE NEWS", og utsletter sin egen troverdighet i møte med den største løgneren som noensinne har sittet i Det hvite hus.

Når journalister, den fjerde statsmakt som skal holde de andre statsmaktene i sjakk, ikke klarer å beherske følelsene sine og opptrer like troverdig som hvilken som helst nisse fremfor et tastatur (Trump, blant annet), står samfunnet overfor en tillitskrise.

Å innrømme at innholdet i to av videoene Trump delte er ekte og sannferdig betyr ikke at man ikke kan kritisere Trump for å ha delt dem. Det er faktisk mulig å tenke to tanker i hodet samtidig, og være nyansert selv om det handler om Trump.

Ved å lyve til folk om videoene undergraver mediene den berettigede kritikken Trump bør få for å dele dem.

Black friday? Black week? Kutt ut 'a!

Tidligere denne uka så jeg en "Black friday"-annonse som hadde blitt revet ut av plakatholderen på en bussholdeplass. Selv om jeg ikke støtter ødeleggelse av andres eiendom støtter jeg budskapet fullt ut.

Hva faen har "Black friday" i Norge å gjøre?

I enda større grad enn Halloween er dette en form for meningsløs amerikanisme som vitner om et samfunn som lar seg utnytte av idiotiske påfunn fra handelstanden.

For hva er "Black friday" egentlig? De aller, aller fleste nordmenn har ingen anelse.

Ingen Black Friday uten Thanksgiving

Å skulle ha "Black friday" uten å ha Thanksgiving er som å ta fri resten av påskeuka uten å feire påske.

Den siste/fjerde torsdagen i november feirer amerikanere Thanksgiving, noe en kan oversette til høsttakkefest på norsk. Det var president Abraham Lincoln som i 1863 offisielt gjorde Thanksgiving en helligdag, en av få offentlige helligdager i USA.

Jeg har tidligere skrevet at nordmenn kunne heller latt seg inspirere av Thanksgiving fremfor Halloween, fordi høsttakkefest er noe man har hatt i jordbruksamfunn verden over, og har røtter i norske tradisjoner.

Den inneklemte fredagen etter Thanksgiving er det som har fått navnet "Black Friday" i USA, av flere grunner opp gjennom årene.

Noen hevder at fredagen fikk dette navnet fordi det var så mange som meldte seg syke på jobb denne dagen for å få seg en langhelg; i motsetning til i Norge er konseptet langhelg ikke spesielt vanlig i USA.

Svært mange amerikanere tar denne fredagen fri fra jobb for å antagelig få den eneste langhelgen de har hele året.

Mange amerikanere begynte dermed å utnytte denne spesielle langhelgen til å få unna julehandelen, noe de vanskelig skulle få tid til ellers. Butikkene utnyttet derfor sjansen etter hvert til å konkurrere om å tilby de beste tilbudene på det som ble årets store handledag.

I de store byene ble det tett i tett med handleglade mennesker og deres biler på denne dagen; politiet i deler av Pennsylvania og New York begynte å kalle dette fenomenet "Black Friday".

Bakhistorien til Black Friday er det som gjør det så perverst at vi "feirer" dette i Norge.

Det finnes ikke noe grunnlag for "Black friday" i Norge

I Norge mangler det ikke akkurat på langhelger, tredagshelger, inneklemte dager folk tar fri, fjasete sykemeldinger, og listen fortsetter.

Nordmenn har da virkelig ikke det samme behovet for å bruke en uoffisiell langhelgsfredag i året på å ta unna en stor handel som amerikanere typisk har hatt.

Hele poenget med dagen er jo at det er en inneklemt dag mellom en stor feiring og en helg. Det er vel ingen som tar fri på "Black friday" i Norge? Nordmenn feirer heller ikke noe torsdagen rett før.

Feirer du ikke Thanksgiving på torsdagen, får du heller ingen Black Friday dagen etter.

Norsk "Black friday" fremstår som en rar, tankeløs anakronisme.

Når man ikke har noe reelt grunnlag for å feire en begivenhet, er det derfor lett for at noen utnytter den til sitt formål, slike handelstanden i Norge gjør.

I USA oppstod de gode tilbudene på Black Friday fordi mange benyttet den gyldne inneklemte fredagen til å gjøre unna julehandelen, og da ville butikkene kapre mest mulig av kundene til seg.

Her i Norge har man snudd dette på hodet og forsøker å lokke nordmenn til butikkene når de ellers ikke har noen spesiell grunn til å være der.

Derav lureri og lokketilbud for å skape et behov kunden egentlig ikke har.

Black week? No, you shut up

For de siste årene har det ikke lenger vært nok med "Black friday", nå skal man også ha "Black week" - noe man ikke har i USA fordi det er jo forbundet med noe reelt på den ene fredagen.

I 2015 begynte "Black week" for alvor i Norge, og det har eskalert hvert år siden det. I år ser det ut til å ha blitt en innarbeidet del av promoteringen denne siste hele uken i november.

Uken består stort sett av at butikkjedene har satt "ned" priser på en rekke varer, som de tidligere hadde satt opp, og lokketilbud på spesielle varer som skal friste deg til butikken mens du reelt sett aldri får tak i den når du dukker opp.

Den norske handelstanden har sysselsatt seg de siste tiårene med å finne på måter å fylle den helligdagsløse perioden mellom sommeren og jul med dager de kan lokke masse folk til butikkene.

Først var det Halloween med lokketilbud rettet mot barn, så ble det "Black friday" med lokketilbud rettet mot voksne.

Hvor lat og fullstendig fantasiløs er norske markedsførere, egentlig? Klarte dere virkelig ikke å komme på noe annet enn å helkopiere ting fra USA uten noen form for forsøk på å knytte det til norsk kultur og norske forhold?

"Black week"? Hva faen er det dere holder på med?

Jeg oppfordrer herved til sivil ulydighet overfor norske markedsførere:

Gå inn på Facebook-sidene til alle som driver med "Black"-tilbud og anklag dem for rasisme, fordi de assosierer "black" med "billig". Ev. bare si fra at de kan stikke dette "Black"-greiene et visst sted.

Her er noen forslag:

Sånn kan det gjøres:

Så blir vi kanskje kvitt dette idiotiet for godt.


Bladet Nordlys kjører like greit egenannonsering for "Black November". Si fra hva du synes om det på Facebook-siden deres.

To historier om "private bilder"

Håndballspilleren Nora Mørk er siste kjendis som har blitt offer for spredning av intime privatbilder fra sin mobil. Saken har fått bred omtale, og Mørk får sympati og støtte fra mange. Mørk har ikke vært gjenstand for kritiske bemerkninger fra pressen.

SV-er Andreas C. Halse har allerede rukket å skreve en kronikk i VG om saken, der han skriver blant annet:

Det krever at vi ikke spør ofre hvorfor de tok bilder eller hvordan de kunne være så dumme å la seg filme sammen med kjæresten. Vi spør tross alt ikke folk ut om alarmsystem eller antall låser på inngangsdøra etter innbrudd og vi spør ikke ofre for blind vold om ikke det er slik at de har et provoserende uttrykk i ansiktet. 

La oss bare hoppe over den falske påstanden om at ingen forventer at folk sikrer boligen sin mot innbrudd, og at det ikke er vanlig å spørre menn som blir utsatt for blind vold hvorvidt de bidro til det selv. (Jeg har selv blitt utsatt for blind vold flere ganger, og har flere ganger fått spørsmål om ikke jeg hadde skyld i det.)

Er det slik at vi ikke skal snakke om hvorvidt folk tar slike bilder/videoer, eller oppbevarer dem på mobilen sin?

Vi spoler tilbake til 2006, før iPhone, SnapChat, og hacking av kjendisers mobiltelefoner var blitt vanlig. 

Fredag 27. oktober 2006 får veldig mange rundt om i Norge en e-post med intime bilder av Kåre Conradi.

Samme kveld skriver Dagens Perspektiv (Ukeavisen Ledelse) følgende:

HAN BURDE KANSKJE tenkt seg om, Kåre Conradi, før han tok bildene. Men han visste jo ikke at mobiltelefonen ville bli stjålet. Nå er bildene der, i min og din e-postkasse.

P4 omtalte saken slik: - Nakenbildene er bra for paret.

Side2 kjørte på med "Suksess etter MMS-flause" og "Lag din egen pornofilm" i kjølvannet av hendelsen.

Pressedekningen ellers var ikke i nærheten av så sympatisk som den er for Nora Mørk.

Ordet "overgrep" ble aldri brukt av pressen i sammenheng med saken om Conradi. Og i motsetning til omtalen av Nora Mørks "private bilder" ble Conradis bilder konsekvent omtalt som "nakenbilder". Er ikke det litt rart?

Jeg husker da dette skjedde. Sympati for Kåre Conradi sto ikke høyt på himmelen, men heller skadefryd. "Alle" sendte bildene rundt og lo av dem, de ble gladelig delt rundt via e-post av svært mange. Man synes at dette var artig.

Her vil jeg selv komme med en beklagelse til Conradi:

11 år siden var jeg ikke like klok som jeg er i dag, og jeg møtte deg ute på byen etter dette skjedde, hvor jeg benyttet anledningen til å komme med en bemerkning om bildene. Jeg ville nok ikke gjort det dersom jeg var edru, men det er ingen unnskyldning. Det beklager jeg, det var ufint og upassende.

Spoler vi frem til i går, tok jeg opp temaet nakenbilder, risiko og nytte på Twitter. Jeg poengterte at den eneste sikre måten å unngå å få slike bilder spredt, er å la være å ta dem. 

"Han burde kanskje tenkt seg om" sa de om Conradi; jeg sa at Mørk kunne ha unngått dette dersom hun ikke hadde tatt disse bildene (eller i det minste oppbevart dem på mobilen sin etterpå).

Det er en vesensforskjell her, mellom å komme med en anklagende tone, og å understreke en banal sannhet om en kjent risiko.

Det pågår nå en kamp fra politisk korrekt side, fra hobbyfeminister, om å angripe alle som går inn på temaet risiko og IT-sikkerhet i sammenheng med slike bilder. Dersom du nevner at dette er risikoatferd - som det jo beviselig og ettertrykkelig er - blir du anklagd for å "legge skyld på offeret".

Generasjon Meg har flyttet fokus vekk fra selvransakelse, selvrefleksjon og det å evaluere egne handlinger. Å evaluere hva en selv velger å gjøre, hva en selv prioriterer i livet, er ingen innrømmelse av skyld eller ansvar for kriminelle handlinger man blir rammet av, men Generasjon Meg har gjort det til det. En skal ikke stille kritiske spørsmål ved folks selvrealisering.

Hvis jeg sier at du ikke må gi passordet til Facebook-profilen din til noen, fordi det kan komme på avveie og misbrukes, så er det ingen som reagerer negativt på det; det er en selvfølge at man ikke skal gjøre det.

Sier man derimot at man ikke burde gi nakenbilder til andre, hagler det med beskyldninger om moralisering og skyldoverføring. Dette til tross for at det er mye farligere og mer risikabelt å gjøre sistnevnte enn førstnevnte.

Forskjellen mellom dem er selvsagt at ganske få ser nytteverdien av å gi Facebook-passordet til noen andre. Det er dog en subjektiv vurdering om nytteverdi, prinsipielt er det en risikabel ting å gjøre i begge tilfeller. Vi er altså mer villig til å se gjennom fingrene om risiko dersom det finnes en gulrot på andre siden. 

Du kan endre passordet ditt på Facebook, du kan gjenopprette kontroll over kontoen din, om uhellet skulle være ute.

Du kan derimot ikke gjenopprette kontrollen over nakenbilder av deg, dersom du har gitt de til noen andre. Bildene kan spres på sekunder, til uendelig mange, og det vil aldri bli borte hvis de som får tak i dem ønsker å påføre deg dette.

Likevel så mener mange der ute at å i det hele tatt snakke om vurderingen "bør jeg ta disse bildene og ha de på mobilen min" skal være tabu, at det skal anses som en forlengelse av overgrep, at det er skyldpåføring. "Bør jeg gi passordet mitt til noen" vil ikke føre til det samme, selv om det faktisk er mindre risikabelt mht. konsekvenser det kan gi. Hvorfor det?

Nytten av slike bilder er særdeles kortvarig; risikoen de utgjør kan leve livet ut, og som i Nora Mørks tilfelle, risikerer man å få hele livet vendt opp ned, i uendelig tid fremover. De bildene blir aldri borte, hun må rett og slett lære seg å leve med at hun ikke har kontroll på dem, en psykologisk belastende og krevende oppgave.

De av oss som kjenner til IT-sikkerhet vet at å ha slikt materiale liggende på mobilen rett og slett ikke er verdt den risikoen. De overhengende konsekvensene er for store til at den kortvarige gleden de gir kan saklig forsvares.

Det innebærer en regulering av lystfunksjonen i hjernen, å si nei til et pirrende ønske fra en selv eller en man vil dele det med; det er vanskelig å si nei, så vi vil helst slippe.

Den vurderingen, om man skal regulere egen atferd for å fjerne risiko, må selvsagt hver og en ta selv; oss fagkyndige kommer bare med opplyste, erfarne, velmente råd.

Det er mitt anliggende: å gjøre folk bevisst på at de faktisk må ta den vurderingen og ikke tenke at det ikke er en risiko overhodet. Mange synes å være fullstendig likegyldige til eller uvitende om risikoen det utgjør.

Risiko finnes overalt.

Det er risiko forbundet med å kjøre bilen til jobb, å ta toget til byen, å sykle på gaten, men vi er avhengig av å komme oss på jobb eller skole for å tjene penger til livets opphold, og risikoen er ganske lav, så den velger vi å ta. Noen av oss kjører defensivt i trafikken, vel vitende om at vi ikke bør stole på at alle andre kjører eksemplarisk - for det gjør de nemlig ikke.

Vi utsetter oss for risiko når vi spiser visse typer mat, men den er i Norge ganske lav, så vi tenker at nytelsen av maten er verdt risikoen. Dessuten har vi Mattilsynet og andre som hele tiden regulerer at det skal gå bra. Likevel er det mange som velger å avstå visse typer mat, nettopp pga. en oppfattet risiko. Pressen har stadig oppslag om å være på vakt i utlandet mht. mat - uten at noen anklager dem for å legge skyld på offeret for matforgiftning.

Mange deler bilder av barna sine i sosiale medier, enten offentlig eller bare til kjente og kjære; det er også en risiko. Våre venner kan få kontoene sine hacket og uvedkommende får da tilgang til bildene av barna dine. Likevel velger mange å ta den risikoen fordi de mener nytten av å dele med vennene sine er verdt det.

Dog er det ingen fare forbundet med å bemerke til folk at de bør være forsiktig med å legge ut bilder av barna sine på nettet. Av en eller annen grunn fører ikke det til anklager om å "legge skyld på offeret" og lignende, til tross for at de legger ut bilder av andre enn seg selv, altså utsetter noen andre for en risiko.

Vi gjør risikovurderinger dagen lang, det er en menneskelig oppgave.

Vanligvis møtes man ikke med anklager om å "skylde på offeret" når man påpeker hverdagslige risikoer og at man bør være dem bevisst, og benytte tiltak for å begrense konsekvensene av dem. 

Hvorfor kommer disse beskyldningene om skyldpåføring bare når temaet er forbundet med kvinner og sex?

Dersom vi slutter å gjøre risikovurderinger (av ideologiske årsaker), fordi det er mer beleilig å tenke at det er andres ansvar å ikke forgripe seg på oss, er vi også helt avhengig av at de faktisk tar det ansvaret.

En mann i Nord-Norge tok ikke det ansvaret; han stjal bildene til Mørk og lekket de, et overgrep mot henne og hennes privatliv.

"Han burde tenkt seg om" sa man til Conradi. Hvis man nå sier det motsatte til Mørk, at man ikke skal måtte tenke seg om i det hele tatt, bidrar man til en falsk trygghet som kommer til å skape enda flere ødelagte liv.

Budskapet som nå spres, når det er en kvinne som utsettes for dette, er altså at man selv aldri skal måtte vurdere hvorvidt noe en gjør er utrygt eller risikabelt.

Når en mann gjør det, så var han dum og burde skjønt bedre, og forresten, her, se på bildene, haha.

Hvordan mottas dette budskapet blant unge jenter rundt om i landet?

Jo, det bidrar til en normalisering av å gjøre dette her, å skape et inntrykk av at det er forventet av dem at de skal drive med denne aktiviteten.

Ikke tenk på konsekvensene det kan få, det er ikke ditt ansvar, er budskapet til Halse, og svært mange andre i kjølvannet av Mørk-saken.

Unge jenter blir i dag presset til å sende nakenbilder til gutter på skolen for å opprettholde sin status, av både gutter og jenter.

De får ikke høre at de ikke burde sende slike bilder, fordi det anklages for å være "moralisering" og "skyldoverføring" - fremfor et fullstendig saklig og viktig råd.

Jenter hører nå i pressen at Mørk har blitt utsatt for et overgrep, og at det bare er overgriperen som må tenke seg om.

Signalet blir dermed: kjør på med nakenbilder, ikke tenk på risikoen det utgjør, det fulle og hele ansvaret ligger på noen andre.

Konsekvensen av dette blir at flere og flere blir utsatt for å få livene sine ødelagt. Ingen tør å utfordre folks lyster - da er man kjip, kjedelig, og verre. Høres det kjent ut? Ja, det er akkurat det som sies i skolegården til jenter som ikke vil sende nakenbilder.

De som stjeler og lekker bilder vet at det er galt, at det er ulovlig, at de egentlig ikke burde gjøre det. De styres av de samme impulsene som de som tar bildene: lyst.

Å øke strafferammene, å "si fra", å "ta avstand", kan ikke endre menneskers iboende lyster. Uønsket atferd blir ikke borte dersom det blir ulovlig, tabu, eller dårlig ansett. I noen tilfeller skaper det en motsatt effekt; man skader de man tror man hjelper.

Det er virkeligheten; den er rå og utilgivende.

Teknologi er en etisk utfordring, fordi det gjør det umulige mulig. Folk løper i flokk om å ta i bruk teknologi uten å spørre seg selv om de egentlig burde gjøre det, bare fordi det er mulig. Lysten har pedalen i bånn, og det er bare det kjipe "politiet" som prøver å stå i veien.

Tankeløs omgang med teknologi har åpnet en Pandoras eske for kriminelle, for det er mange som ikke orker å tenke på risikoen. Kan vi ikke bare få bruke ting uten å tenke oss om? spør de, mens de kriminelle nikker.

Ta risikovurderingen, ikke gjør deg avhengig av at kriminelle tar ansvar for å ikke være kriminelle.

Jeg vil i tillegg oppfordre de som er glad i noen om å be dem ikke sende nakenbilder.

Det er ingen skam å innrømme at man ikke har full kontroll over teknologi, at man ikke har full kontroll på ytre omstendigheter som kan ramme seg selv og andre - det er en fornuftig realitetsorientering.

Dette handler ikke om moral, men sikkerhet og risiko.

Det er ingen skam å ikke bidra til et press om at man ta risikoen det er å ta, sende eller lagre slike bilder.

Da vil du aldri oppleve den urettferdige skammen Nora Mørk opplever i dag, påført av en overgriper hun ikke hadde kontroll over.

Den eneste kostnaden for å slippe, er å ikke oppleve den pirrende opplevelsen nakenbilder gir, som du antageligvis gikk foruten for bare noen år siden.

Du bestemmer selv hva du synes er viktigst, men det innebærer å bestemme bevisst.


En leser gjør meg oppmerksom på denne saken fra 2008, der komikeren Sigrid Bonde Tusvik viste et av Kåre Conradis nakenbilder på et NRK-program, noe NRKs juridiske avdeling avklarte og godkjente på forhånd. Hun brukte også det velkjente bildet av Rune Rudberg som kom på avveie.

Vi kommer vel neppe til å se Nora Mørks bilder brukt i et NRK-program.

I går så jeg Tusvik snakke på Dagsnytt 18 om seksuell trakassering i mediebransjen og arbeidslivet generelt.

Jaja.

Har Oslo kommune lov til å annullere beboer­parkerings­kortet ditt?

På beboerkort for parkering fra Oslo kommune står det "gyldig til 31. des 2017".

19. oktober meldte Finansavisen at Oslo kommune begynte å bøtelegge bilister for ugyldig parkering, selv om de hadde beboerparkeringsoblat som skal ha vært gyldig ut 2017.

Årsaken er at bystyret har bestemt seg for å endre prisen fra 300 kr til 3000 kr i året, i sammenheng med fjerning av parkeringsplasser i Oslo og behovet for å stramme inn antallet som benytter seg av ordningen.

Hvordan kan det ha seg at bilister som har betalt for en tjeneste som gjelder ut året kan få parkeringstillatelsen sin annullert på denne måten? Oslo kommune forklarte det slik:

- I forskrift for prøveordning for beboerparkering står det at beboerparkeringstillatelsen skal være gyldig i ett år fra 01.01 til 31.12 og at prøveordningen er gyldig til permanent ordning innføres, sier kommunikasjonsrådgiver Anne Sofie Durkis i Oslo kommune til Finansavisen.

Det kan hende Oslo kommune skulle ønske at forskriften sier dette, men det gjør den ikke.

Forskriften sier ingenting om en "prøveordning", ei heller "at prøveordningen er gyldig til permanent ordning innføres". Det eneste i forskriften som kan minne om en slik ordlyd finnes i § 11:

Dersom Oslo kommune i framtiden skulle oppheve ordningen med beboerparkering, vil utstedt parkeringstillatelse bli tilbakekalt eller gjort ugyldig.

Men "ordningen med beboerparkering" er ikke opphevet, den videreføres og avgiften for den er endret, slik kommunen har lov til å gjøre iht. § 8. Slik kommunikasjonsrådgiveren til Oslo kommune sa, står det i forskriftens § 3 at varigheten på en parkeringstillatelse gjelder i ett år:

Parkeringstillatelsen er gyldig i 1 - ett - år fra utstedelsestidspunktet.

Det står ingenting om at kommunen har lov til å endre avgiften på denne innenfor dette tidsrommet, ei heller at kommunen kan trekke tilbake tillatelsen på et vilkårlig tidspunkt innenfor denne.

Hvordan kan da Oslo kommune på lovlig vis annullere parkeringstillatelser innenfor beboerparkeringsordningen før gyldighetsperioden er gått ut, slik de har gjort?

På fakturaen for beboerparkering i Oslo sto det oppført at avtalens varighet var frem til 31. des 2017:

Likevel har Oslo kommune sendt ut brev som sier:

Har du beboerparkeringskort nå vil dette være ugyldig etter 30. oktober 2017. Fra denne dato gjelder ny beboerparkeringsordning med nye vilkår.

Vilkårene, dvs. forskriften, ble endret 17. aug 2017, men "beboerparkeringsordningen" er ikke "ny", den er jo bare endret.

Kommunen har ikke "opphevet" ordningen, slik spesifisert i § 11.

Det kan dermed se ut til at Oslo kommune bryter alminnelige lover om kontrakter og avtaler.

Eller er det slik at kommuner er fritatt fra å oppfylle avtaler de inngår for betalte tjenester?

Her har Oslo kommune tilsynelatende tatt en spansk en for å komme i mål med byplanene sine.

Bergens­politiet må ta et oppgjør med rase­profilering

Den svensk-afrikanske kjønnsforskeren Victoria Kawesa og hennes kollega Tone Lund-Olsen ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning hevder at Victoria ble raseprofilert av bergenspolitiet da de utførte en utlendingskontroll på henne.

Man skal være kritisk til slike påstander, for det er en alvorlig beskyldning mot politiet.

I dette tilfellet er det liten eller ingen grunn til å tvile på anklagen.

Victoria ble antagelig tatt for å være en afrikansk prostituert, som preger bybildet i Bergen på nattestid. Jeg antar at det er dette som er grunnen til at utlendingspolitiet i Bergen bestemte seg for å kontrollere Victoria.

Det viktigste med slike saker er ikke å fordømme politiet, men å be dem lære av sine feil og endre rutinene sine for å unngå at det skjer igjen. Fordømmelser fører til at folk går på bakbeina i forsvarsposisjon og nekter å innse egne feil.

Man kan ikke ha det slik at alle kvinner med afrikansk utseende står i fare for å bli kontrollert av politiet i Bergen, bare fordi de har afrikansk utseende og det finnes afrikanske prostituerte i byen.

Hvis man ikke klarer å skille mellom kjønnsforsker og prostituert, så er man faktisk bare lat.

Rasisme oppstår ofte fordi man ikke orker å vurdere folk individuelt, det er jo så mye enklere å anta ting om folk basert på en løst definert gruppetilhørighet.

Denne slags tankefeil ligger til grunn for rasisme og andre typer diskriminerende tankevirksomhet, f.eks. å anta ting om en bergenser fordi de er bergenser.

At noen i bergenspolitiet har tatt en logisk snarvei for å muligens få tak i en utlending uten oppholdstillatelse betyr ikke at de er ett steg unna å marsjere med nazister i gatene, og det er ikke konstruktivt dersom media eller rettferdighetskrigere drar denne saken dithen.

Bergenspolitiet -- og politiet generelt i landet -- bør notere seg at de ikke bør håndtere utlendingskontroll på denne måten. Justisministeren bør også sørge for en tydelig instruks om dette til landets politi.

Politiet er avhengig av å bygge tillit med samfunnet -- hele samfunnet. Noe annet fører til dårligere integrering og at minoriteter nærer en mistillit til myndighetene.

Afrikansk utseende i seg selv skal ikke og kan ikke være grunnlag nok til å kontrollere noen i Norge.

NFL gikk til krig mot Trump - og tapte

Den første meningsmålingen om ordkrigen mellom Trump og NFL-spillerne har kommet, du ser den her først antagelig fordi norske medier (eller kildene de bruker i USA) ikke liker hva den viser.

En Ipsos/Reuters måling utført 25.-26. september spurte amerikanere om de var enige i følgende: "Professional athletes should be required to stand during the national anthem at sporting events".

58 % er enige med Trump om at utøverne bør stå for nasjonalsangen.

Videre spurte de: "I support the stance Colin Kaepernick is taking and his decision not to stand during the national anthem." 51 % var uenige og støttet altså ikke NFL-spilleren som startet dette.

Forøvrig er amerikanere splittet på om idrettsutøvere burde kunne ytre seg politisk på sportskamper, 49 % for, 43 % mot.

57 % er uenige med Trumps useriøse forslag om å sparke spillere som protesterer under spillingen av nasjonalsangen. (61 % sa det samme en måned siden, før Trump sa dette.)

53 % mener også at Trump burde holde seg for god til å kommenere på slikt som president.

(Gjett hvilket spørsmål Reuters fokuserte på i omtalen av meningsmålingen. Skal vi vedde på om norske medier omsider kopierer dem?)

Effekten på støtten til NFL er derimot krise for fotballigaen: 37 % liker NFL mindre pga. denne saken, 16 % mer, altså nettotap i anseelse på 21 prosentpoeng. De fleste som har en mening liker heller ikke hvordan NFL har håndtert saken (43-36).

70 % av spillerne i NFL er afroamerikanere, men rundt 80 % av seerne er hvite.

NFL-spillere begynte med disse protestene ifjor høst, og omlag 1 av 4 seere som har sluttet å se på NFL oppgir disse protestene som grunnen (3 % av alle seerne).

NFL blør altså støtte pga. denne saken, mens Trump har ingenting å tape på den fordi de aller fleste endrer ikke mening om han pga. dette. Trump kommer antageligvis til å få mer støtte av dette.

Ta politimannen, ikke landet

Grunnen til at mange amerikanere står på Trumps side i denne saken, selv om de ikke liker ham, er at NFL-spillerne bommer når de skyter på hele landet med protestene sine om politiets behandling av svarte.

For det første stemmer ikke problembeskrivelsen deres (som er det samme som Black Lives Matter): svarte blir ikke skutt mer enn hvite i USA, når man justerer for relevante variabler som hvem deltar i kriminalitet, hvem politiet møter når de må rykke ut, osv.

Problemet med amerikansk politi er at de er grunnleggende dårlig trent; man kan bli politi i USA etter noen uker på kurs.

Dette fører til at de ikke får politiutdanningen man får i Norge, der metoder for å minimalisere vold, avverge farlige situasjoner og psykologisk kunnskap om menneskelig atferd inngår. Når man i tillegg sender disse ufaglærte politifolkene ut på gatene med skytevåpen, med minimal trening, er det virkelig ikke rart det går galt.

Når Black Lives Matter og alle de venstrevridde tilhengerne deres legger all skyld på rasisme for problemene som oppstår, får man aldri løst det egentlige problemet som rammer de aller fleste svarte (og hvite!) som blir skutt av politiet uten god grunn. Det vil nemlig kreve strengere regler for å bli politi, økte lønninger for et faglært politi, og dermed økte skatter - noe demokratene er livredde for å gå til valg på.

Da blir løsningen å skylde på rasisme i det uendelige, og løse ingenting.

Å spille på rasisme skaffer demokratene støtte fra svarte velgere, som gir nesten 90 % av sin støtte til dem. Rasismekortet hausser også opp stemningen blant de venstrevridde aktivistene i partiet, og får dem til å stemme imot "rasistene", republikanerne. (Dette høres kanskje kjent ut i Norge mtp. Frp?)

For det andre: å svartmale hele USA, flagget og nasjonalsangen for enkelte politibetjenters handlinger er en urimelig måte å fremføre slik kritikk.

Colin Kaepernick, spilleren som startet disse protestene i 2016, sa følgende om grunnen:

I am not going to stand up to show pride in a flag for a country that oppresses black people and people of color

Han skylder altså på hele landet for rasismen som finnes blant et svært lite antall politifolk i landet.

Som man sier på norsk: skivebom!

Resultatet blir at det hvite publikumet til NFL føler at spillerne angriper landet som de alle skal ha til felles, for å fremføre en kritikk som er lite konkret og unødvendig splittende.

NFL strever allerede med å holde på seerne sine, da de må konkurrere om deres oppmerksomhet mot så mye annet.

Å gå til krig med en upopulær president på et tema der flertallet av folket står på hans side virker mot sin hensikt og bidrar bare til økt støtte for Trump.

Dessuten er det helt åpenbart at Trump gjør dette for å avlede oppmerksomhet vekk fra alt han ikke får til.

Demokratene og deres støttespillere i NFL bør velge deres kamper mer med omhu og ikke være nyttige idioter for klovnen i Det hvite hus.

Bestemmer Listhaug hvordan du stemmer?

Dette er et innlegg for de som noen gang har vurdert å stemme Venstre.

Det tydeligste og tilsynelatende eneste argumentet den rødgrønne siden har frontet i løpet av valgkampen er at en stemme til Venstre (eller KrF, men det nevnes ikke like mye) er en stemme til Listhaug og Frp. Når de skal forklare hvorfor Frp i regjering er et problem, er det retorikken til Frp's statsråder som trekkes frem -- ikke politikken deres.

Mange der ute i Venstre-land lar denne hersketeknikken avgjøre hvordan de stemmer; å stemme på retorikken til Listhaug går bare ikke, sier de.

Da vil jeg spørre dem tilbake: Er det slik at Sylvi Listhaug får bestemme hvordan du stemmer, og hva slags politikk du ønsker å få tilslutning for?

Retorikken til Listhaug, Sandberg, Amundsen, Anundsen og resten av Frp's klovnebil har vært omtalt så mye at Frp's oppslutning vokser og vokser -- fordi Frp-sympatisører liker det de ser.

Rødgrønne sympatisører "concern-troller" Venstre-velgere ved å spille på det samme. Som om de overhodet ønsker en borgelig regjering! Retorikken til Frp-ere er bare en skinnhellig unnskyldning de bruker.

Tror man at de samme folkene hadde støttet Venstre dersom Frp ikke fantes? Hah!

De samme aktørene har prøvd å innbille folk at kunnskapsminister Røe Isaksen er rasist, at Erna Solberg har noe til overs for nazister. Disse folkene har ingen skam, og de har absolutt ingenting til overs for Venstre-politikk, uansett hva de later som nå.

Har retorikken til Listhaug noe å si, her i den virkelige verden, ikke i den oppkonstruerte verden til pressen som tjener penger på å hisse oss opp over ting?

Jeg utfordrer en hver velger som har tenkt til å la Listhaug bestemme hvordan de stemmer til å svare på følgende spørsmål:

Hva er det Listhaug har fått gjennomført som kun hun og Frp ønsket som gjør det ille nok til å unngå Frp i regjering?

Listhaug og andre Frp-ere bruker den retorikken de gjør fordi de har fått til overraskende lite av de viktige sakene de gikk til valg på. Joda, de fikk gjennom lakrispiper, Segway og annet småtteri, men det var de heller ikke alene om. Venstre og Frp møtes jo i slike liberale saker.

Erna Solberg har satt Listhaug i gullstolen for innvandring og integrering for å roe ned Frp-ere, for å gi dem følelsen av at de ikke har noe de kan klage på når det gjelder disse temaene, at ting går deres vei.

I realiteten er det et bredt flertall på Stortinget, inkludert spesielt Arbeiderpartiet, som har bestemt hvordan dette området avvikles i praksis.

Når det ble bråk tidligere i år rundt Mahad-saken, viste det seg jo at Listhaug praktiserte politikk som har vært gjeldende siden 2006 fra et samlet Storting.

Som Harald Eia sa er Listhaug en beleilig syndebukk for oss alle, og det tror jeg var litt av Solbergs plan. Arbeiderpartiet og Høyre får lov til å henge innvandringsansvaret rundt nakken til Listhaug, i bytte mot at Frp-ere tror de styrer innvandringsskuta.

Så, er det virkelig slik at dersom Listhaug bruker spesielle ord i det offentlige ordskiftet, så avgjør det hvem du stemmer på? Er det alt som skal til for å avgjøre din stemme?

Tenk deg godt om, for det betyr i realiteten at du gir Listhaug makt over livet ditt, over hvordan neste regjering kan se ut, og i verste fall gi Frp mer innflytelse enn de har i dag.

For tro meg, pleier du å stemme Venstre og ikke gjør det i år, kommer du til å angre.

Enten får du Arbeiderparti- og Senterpartipolitikk som ikke er grønn, som ikke er fremoverlent, som ikke er liberal; eller så får du en ny borgerlig regjering med et svekket Venstre, med mindre innflytelse enn i dagens regjeringssamarbeid.

Listhaugs valg av ord er faktisk ikke viktigere enn å sørge for at ingen av disse skjer.

Til slutt er det "just words", den reelle politikken bør være i fokus.

Folk som er grunnleggende uenig med deg politisk vil derfor at fokus skal være på Listhaugs valg av ord.

Ikke la deg lure; stem med hodet, stem i tråd med politisk overbevisning.

Godt valg.

Emokratiet hjelper rike menn utnytte studiner

På to forskjellige radiokanaler på vei til jobb i dag hørte jeg om et lugubert datingnettsted som reklamerer mot studiner.

Pressen kjører på med moralsk fordømmelse og forargelse, såklart.

-- Dette er helt drøyt!

-- Reklamen er problematisk.

-- Gir meg lyst til å hente frem et balltre.

-- Jeg oppfatter reklamen som en forherligelse av prostitusjon.

Reaksjonene lar ikke vente på seg. Alle skal ta avstand fra dette, alle skal vise at de også synes dette er forkastelig.

Midt opp i alt dette får dette nettstedet millioner på millioner i gratisreklame.

Alle som en er enige om at konseptet og det ene reklamebillboardet som visstnok skal ha vært utstilt på Aker Brygge er helt hinsides, at det kanskje er ulovlig, at ingen bør melde seg inn der, at det kan utnytte unge kvinner i en sårbar posisjon.

Men hva fører alle disse reaksjonene med seg? Jo, de oppnår akkurat det mannen bak nettstedet ønsker: gratis PR, flere medlemmer.

Det finnes nå tusenvis av sårbare kvinner der ute i Norge som aldri hadde fått vite om dette nettstedet, hadde det ikke vært for pressens behov for å melke moralsk forargelse hos emokratiet.

Pressen tjener penger på at emokratiet går i fistel over dette, det lugubre nettstedet tjener penger på at de får gratisreklame, sårbare kvinner får vite om det og kan la seg friste til å bli utnyttet.

Forbrukerombudet hadde allerede fått inn tips og klager på det ene billboardet det er snakk om.

Hva er det verste som hadde skjedd dersom pressen lot være å gi dette nettstedet masse gratisreklame?

I Vær Varsom-plakaten § 2.7 står det: "Unngå ukritisk videreformidling av PR-stoff."

Problemet er at selv om videreformidlingen er kritisk i natur, så oppnår man omtrent det samme som om den var ukritisk.

Jeg tenker også at en del av å være kritisk er å tenke på konsekvensene av å videreformidle dette overhodet.

Pressens vilje og evne til å være kritisk til hva de omtaler har forsvunnet helt.

Emokratiet må mates med krenkelse daglig.

Vær varsom med å omtale Listhaug

10 år siden ble det skrevet bok om "Frp-koden", etter Ap-ringreven Martin Kolberg forsøkte å definere hvordan Frp spiller det politiske spillet.

I disse tider med sosiale medier, emokratiet og massemedier som er sultne på inntekter, må "Frp-koden" revideres.

Det er mye til felles mellom såkalt trumpisme og måten Frp forvalter sitt image i offentligheten, og det har det vært lenge.

Mangelen i Kolbergs "Frp-koden" er følgende:

Fremtredende Frp-ere sier noe bevisst provoserende vel vitende om at motstanderne kommer til å bite på, overreagere og få frem det underliggende budskapet Frp vil få ut, helt gratis.

Sylvi Listhaug har perfeksjonert dette kanskje i enda større grad enn Trump fordi hun faktisk forstår politikken hun prøver å få oppslutning på.

I løpet av den amerikanske valgkampen med Trump så vi et nytt fenomen, som bare Trump har klart å få til: en amerikansk presidentkandidat som bruker negativ oppmerksomhet fra pressen til å vinne.

Trump danket ut alle konkurrentene i eget parti ved å få mer gratis omtale i pressen enn alle de andre sammenlagt.

Der tidligere republikanske presidentkandidater har sagt eller gjort noe provoserende (les: politisk ukorrekt) og så beklaget etterpå, sto Trump på sitt og gjorde pressen enda mer provosert. Ja, Trump kunne finne på å følge opp med en enda mer provoserende replikk på hans manglende beklagelse.

Listhaug er den som ligner mest på Trump i så måte; hun legger seg aldri flat, hun beklager aldri noen ting og står på sitt.

At Listhaug nå begynner å overskygge Siv Jensen som partiets fanebærer er derfor ingen overraskelse.

Og i likhet med Trump, er det pressen og emokratiet de melker som bidrar til hennes suksess.

La oss se på litt data om Frp's oppslutning og pressens omtale av Listhaug.

Jeg har tatt et utdrag fra Retriever av antall omtaler fra norske massemedier (og har utelatt kilder som Document.no og HRS, som er Listhaug-sympatiske), og sammenstilt dette med Frp's oppslutning på et gjennomsnitt av målinger, hentet fra pollofpolls.no.

Det ser slik ut:

I grove trekk kan man se at det er en sammenheng mellom omtaler av Sylvi Listhaug, og Frp's oppslutning. Det kan se ut som det er en ca. 1 måneders forsinkelse mellom omtaler av Listhaug og Frp's oppslutning, som kan delvis være pga. forsinkelse i når målingene er tatt opp sammenlignet med da presseomtalen skjer. 

Det ene store unntaket ser vi i oktober 2016, da Frp's oppslutning faller betraktelig mens omtaler av Listhaug holder seg stabil.

Uten noen grundig analyse kan jeg tenke meg at dette skyldes budsjettavtalen de borgerlige partiene kranglet om rundt denne tiden, der Frp-velgerne måtte svelge økte drivstoffavgifter.

Utover dette unntaket, ser det ut som Frp's oppslutning går opp etter at Listhaugs omtaler i pressen går opp, og motsatt.

I august 2017 toppet det seg med Listhaug-omtaler siden hun tiltrådte som innvandrings- og integreringsminister.

Hvis man ønsker å skade Frp, virker det derfor lurt å ikke la seg provosere av og omtale Listhaugs uttalelser på en overdreven måte.

Når Listhaug får pepper for "imamsleiking", fanger velgerne opp helt andre signaler om hva Frp står for (les: motstand mot islamister), mens pressen lager metadebatt i mente ut av en enkelt kommentar.

Mens pressen henger seg opp i at Listhaug vil "utfordre menneskerettighetene" (altså ordene hun bruker), fanger velgerne opp at Listhaug ønsker å sikre befolkningen bedre mot islamistisk terror.

Omtalen Frp-ere som Listhaug tilegner seg fungerer som en skjult markedsføringskanal til å få oppmerksomhet rundt saker der velgerne oppfatter partiet som sterke, og minner tidligere Frp-ere på hvorfor de tidligere har støttet partiet.

Trump avgjorde på samme måte nominasjonsvalget på republikansk side da han sto for et muslim-forbud etter terrorangrep i Europa. Velgerne var ikke så opptatt av hvorvidt Trump faktisk ønsket å forby muslimer å komme til USA (les: en bokstavelig tolkning av det Trump sa), bare at han markerte seg som en tydelig motstander av terrorismen og en garantist for å ikke la den komme tilbake til USA.

Gang på gang leverer pressen seier på seier til Listhaug, Frp og Trump ved å la seg hisse opp til å overreagere og gi dem gratis markedsføring. I verste fall (og dette skjer ofte) så overreagerer de så mye at de tyr til løgn, som resulterer i sympati for dem utover partigrensene.

Dette er Frp-koden anno 2017, og mange burde vært smarte nok til å skjønne hvordan dette fungerer.

Dessverre er ikke emokratiet og pressen som melker dem så flinke til å reflektere over det de gjør; de er mest opptatt av å reagere fordi det føles godt å ha noen å mislike.

Resultatet kan bli at de har levert Frp et flott valgresultat 11. september når det bare noen måneder siden lå an til et skuffende valg for dem.

Om jeg skulle foreslå en annen kurs, ville det vært å minne Frp-velgerne på alt de har måttet svelge som samarbeidspartnere med Høyre, Venstre og KrF.

Snakk om det Listhaug ikke vil snakke om, ikke det hun provoserer deg til å snakke om.

Det krever dog en selvbeherskelse de færreste av hennes motstandere har.

Anklager Listhaug for medvirkning til hatmord

Jusprofessor Mads Andenæs har lagt ut følgende på Facebook om dødsfallet av Rakavan Jeevaharan i Trondheim:

Politiet har sagt at det er ingenting som tyder på at noe kriminelt har skjedd med stakkars Rakavan.

Det fremstår som en drukningsulykke per nå, da sist noen hadde kontakt med han, var han på Elgeseter bro, og han ble funnet under Gamle bybro lengre nede i Nidelva.

Andenæs prøver å gi Sylvi Listhaug ytringsansvar for hatmotivert vold, til tross for at man ikke har bevis på hverken hat eller vold i denne saken.

Dette er samme Mads Andenæs som i januar var veldig sikker på at UDI kom til å tape den mye omtalte Mahad-saken, der man gav Listhaug skylden for noe hun ikke hadde noe med. Mahad tapte som kjent den rettssaken, og vel så det.

En jusprofessor bør holde seg for god til å drive med denne type nonsens, men hatet mot Listhaug er rett og slett for sterkt.

Emokratene fortsetter å levere PR-seier på PR-seier til Listhaug. De klarer ikke å forholde seg saklig og rasjonelle i møte med Listhaug.

La dette være ytterligere bevis på det irrasjonelle hatet mot Listhaug som har opptatt store deler av eliten og pressen i Norge over lengre tid.

Det eneste det fører til, er mer støtte til Listhaug.

Apropos "hatprat": Er det "hatprat" å anklage en sittende statsråd for å ha motivert drapet på noen, uten noe som helst bevis på at det engang er et drap?

Se deg i speilet, Andenæs; du er blitt en hatpredikant.

Så ikke gi rasistene oppmerk­­somhet, da

Igår skrev jeg et innlegg som drøftet pressens oppmerksomhet rundt de rasistiske kommentarene til Sophie Elises nye musikkvideo på Youtube.

Oppsummert:

  • en eller flere personer tipset den rasistiske pølen 4chan om videoen; pressen gadd ikke avdekke dette
  • de fleste av kommentarene på videoen var engelskspråklige 4chan-ere fra utlandet; pressen unnlot stort sett å nevne dette, og gav derfor inntrykk av at dette var norske som drev med dette, og oversatte bruddstykker av kommentarene til norsk
  • Sophie Elise fikk gratis PR av at rasistene fra 4chan oversvømte videoen hennes med rasistiske kommentarer
  • markedsføringsproffer benytter sleipe metoder for å få sine klienter gratis PR i pressen
  • tidligere har Sophie Elise fått gratis PR i sammenheng med at hun slipper ny musikk, for noe annet enn musikken

Bjørn Rogstad fra Universal Music har levert et tilsvar til dette, som protesterer mot anklager jeg aldri har rettet mot ham eller Universal Music.

La meg ta det bit for bit.

Mediekritikk er ikke smartass-poeng

Jeg er fremdeles rystet og sjokkert og blir ikke mer oppstemt av at George Gooding forsøker å score noen smartass-poeng på å mer enn antyde at vi har en finger med i spillet. 

Jeg sier rett frem i innlegget at noen tipset 4chan, og at det er umulig å vite hvem dette er, fordi det er et anonymt forum.

Dersom jeg hadde til hensikt å "mer enn antyde" at de hadde gjort dette, hadde jeg sagt det rett ut. Mange mener mye rart om meg, men jeg tror ikke det er noen som anklager meg for å gå rundt grøten.

Jeg drøfter muligheter med et kritisk blikk, jeg retter ikke anklager.

Dersom noen rundt Sophie Elise har gjort dette, så vet de at det ikke finnes noen spor tilbake til dem. Jeg kan derfor ikke vite hvem som har gjort det, jeg drøfter kun den åpenbare muligheten for at noen kunne gjort dette bevisst for å hjelpe Sophie Elise.

Det kan ikke Rogstad avfeie. Det kan ha vært Sophie Elise selv, det kan ha vært en venn av henne, det kan være en markedsfører i Universal Music. Det kan være en helt tilfeldig person som henger på 4chan.

Jeg aner ikke, og dersom Universal Music ikke var innblandet, vet heller ikke de.

Stråmannen fra Universal

Han kan ikke vite hvem jeg er og hvilken bakgrunn jeg har. 

Jeg har ikke omtalt Rogstad i det hele tatt, så det skulle være rart om jeg skulle legge meg opp i hans bakgrunn.

Her aner jeg en stråmann.

Han kan ikke vite at jeg avskyr alt det disse trollene, rasistene og nazistene står for. 

Nei, men det er heller ikke temaet her, så jeg vet ikke hvorfor det nevnes, Rogstad? La oss holde oss til saken, eller hva?

Vi vil ikke gi dem oppmerksomhet, æresord!

Så kommer Rogstad med en merkelig påstand:

Han kan ikke vite at jeg ikke ønsker å gi idiotene mer oppmerksomhet nå. De feeder på oppmerksomhet. De vokser på det. Jeg vil at de skal skrumpe inn og forsvinne. 

Da har teamet rundt Sophie Elise oppført seg veldig merkelig, i så fall, fordi det er jo nettopp masse oppmerksomhet de har gitt disse idiotene.

Det ligger massevis med oppstemte innlegg på 4chan om hvor fornøyd de er med at deres forsøpling av kommentarfeltet til Sophie Elise har fått bred dekning i norske medier, og nå også i utenlandske medier.

Hvis teamet rundt Sophie Elise ikke ønsket å gi dem mer oppmerksomhet, hvorfor stiller Sophie Elise da opp til intervju for BBC og Daily Mail(!) for å gi dem akkurat det?

Hvorfor løper man til pressen med uttalelser om å politianmelde masse folk de åpenbart vet at de ikke kan straffeforfølge fordi det er snakk om utlendinger i utlandet?

Det er helt riktig at de "feeder på oppmerksomhet" -- og det er akkurat det Sophie Elise har gitt dem. Hun fortsetter å høste inn gratis PR for seg selv mens hun også gir dem mer oppmerksomhet.

De gratulerer hverandre på 4chan pga. det.

Å kontakte den man ikke anklager

Hadde han kontaktet meg i forkant hadde han visst alt dette. 

Da hadde han sluppet å offentliggjøre spekulasjonene og dermed feste denne dritten på oss ? både Universal Music som selskap og meg personlig. 

Dersom jeg hadde rettet anklager mot Universal Music og Rogstad, så hadde det vært på sin plass -- men det har jeg altså ikke gjort.

Jeg vet at jeg ikke kan avdekke sannheten rundt hvem som har tipset 4chan om dette. Det vet også Rogstad.

Og dersom noen rundt Sophie Elise var innblandet i dette, så hadde ikke en telefonsamtale med Rogstad bidratt til å avdekke det. De hadde ikke akkurat innrømmet det overfor meg på telefonen, hadde de det? Nei.

Dette er nok en stråmann for å mistenkeliggjøre meg. Å ringe Rogstad hadde ikke oppklart en eneste ting.

Liker ikke kritiske blikk mot pressens samrøre med PR-bransjen

Da hadde jeg sluppet å svare på dette innlegget og gi mer oppmerksomhet til avskum og andre som eventuelt forsøker å score noen billige poeng på noe så alvorlig som det direkte mordtrusler og hat faktisk er. 

Nå er ikke oppmerksomheten fra meg rettet mot dem, men mot pressen, og hvordan de helt ukritisk lot enten en 4chan-kampanje og/eller et PR-stunt gå rett til de tusen hjem.

Jeg er mediekritiker, jeg undersøker pressen med et kritisk blikk; det inkluderer hvordan de lar seg påvirke av andre.

Her retter jeg er kritisk søkelys mot et fenomen vi har sett Sophie Elise innblandet i tidligere: at pressen tjener penger på å ukritisk gi gratis PR til folk som oppsøker dette fra dem.

Palmeolje, påskeegg -- og platesalg

Er det tilfeldig at forrige gang Sophie Elise skulle slippe en låt, så havnet hun i pressen på grunn av hennes plutselige engasjement mot palmeolje? Hun hadde aldri brydd seg om palmeolje tidligere (og ei heller etter det hadde gjort sin nytte).

Vips, var hun på God Morgen Norge og alt mulig for å snakke om hennes brennende engasjement mot palmeolje, og forresten, hennes nye låt. Wink-wink.

Store deler av pressen lot seg rive med, fordi det skapte klikk og inntjening for dem selv. Rosabloggere som er "samfunnsengasjerte" selger godt på nettavisene; hvorvidt det er oppriktig bryr de seg ikke noe om.

Pressen tjener på det, Sophie Elise tjener på det; win-win.

Noen av oss er ikke fullt så naive som enkelte skulle ønske og gjennomskuer dette spillet.

Fake news og fake PR er big business

Rogstad avslutter med:

Dette er alvor. Ikke en spøk, ikke en strategi. 

Rasisme er ingen spøk, men det er heller ikke den uheldige alliansen mellom klikksultne medier, dårlige musikkartister som må skaffe seg oppmerksomhet på andre måter enn via selve musikken, og rasistene som gir dem det de ønsker.

Hvis jeg hadde anklagd Universal Music for å ha gjort dette på vegne av Sophie Elise, hadde det vært et kompliment.

Da hadde de jo gjort jobben sin! Det er akkurat det jeg hadde gjort dersom oppgaven min var å skaffe masse gratis PR til autotunet søppelmusikk. Mulighetene for å få ærlig, redelig oppmerksomhet er jo ganske små.

Tenk så lekende lett, masse gratis PR bare ved å anonymt -- uten spor tilbake til meg -- tipse et rasistforum om en video jeg vet kommer til å trigge dem.

Ja, hvem vet, kanskje det var meg som gjorde det, for å få klikk til bloggen min ved å skrive om det? Det er fullt mulig. (Jeg må kanskje understreke at jeg, ved å påpeke dette, ikke anklager meg selv. Det er to forskjellige ting.)

Derav poenget mitt: pressen må være mer kritisk.

Men de tjente jo penger på dette. Og det gjør Sophie Elise, også.

Og nå meg, fordi Rogstad overreagerer på en anklage jeg ikke har rettet mot ham.

Nyttige rasistiske troll

Tidligere denne måneden slapp Sophie Elise en ny singel, som hun ble slaktet for av musikkanmeldere.

En musikkvideo for låten ble lagt ut kl. 19.00 søndag 6. august på Youtube, ifølge metadata fra Youtube.

kl. 19.23 gikk en pressemelding om musikkvideoen ut via NTB. Kun 730.no omtalte videoen, ingen andre nettaviser beit på. Det blir stille.

Neste dag snur alt; Sophie Elise legger ut en melding på Instagram om rasistisk hets i kommentarfeltet på Youtube.

Det løsner i media; NRK, Side2, VG, Dagbladet, Se og Hør, 730.no (igjen), Harstad Tidende, TV 2, ABC Nyheter og NTB omtaler saken i løpet av mandag 7. august.

Kommentarfeltet stenges. Neste dag kommer det flere oppslag om saken.

Hvem kom hetsen fra?

Pressen pleier å legge ut skjermdump eller lignende når slike saker skjer, for å dokumentere at de rasistiske kommentarene faktisk har funnet sted. I denne saken skjedde ikke det. Alle som en oversatt de bare noen bruddstykker av noen av meldingene til norsk.

Ja, VG er den eneste som nevner en litt vesentlig opplysning: "En overvekt av de er hatske kommentarer fra både norske og utenlandske kontoer."

Og til og med her jukser VG litt for å gjøre saken mer aktuell for Norge.

Det var nemlig nesten kun utenlandske (engelskspråklige) kontoer som la igjen disse meldingene.

En blogger dokumenterte en del av innleggene, og nesten alle sammen er på engelsk.

Hvorfor skulle utenlandske vært så interessert i musikkvideoen til en norsk blogger? Hm.

730.no skriver noe interessant i omtalen av de rasistiske kommentarene:

Vi tipper at noen nynazistiske typer har delt innlegget i lukket rasist-forum, og at kommentarene ikke representerer mann og kvinne på gata. 

La oss følge det sporet.

4chan til tjeneste

(Lenker til 4chan-trådene er ikke tatt med, da de inneholder voldsomt mye ekkelt materiale jeg ikke ønsker å lenke til.)

Søndag 6. aug kl. 21.33, 2,5 time etter Sophie Elises video ble sluppet på Youtube, og ca. 2 timer etter pressemeldingen om den gikk ut og fikk null respons, legges dette innlegget ut på /pol/-forumet til 4chan:

Please downvote this race mixing music video https://www.youtube.com/watch?v=s_nufSwU-T8 [Embed]

Young Scandinavian girls are flocking to see this video as we speak because this young woman is for some reason a very popular blogger.

Den får 68 responser før den blir arkivert ca. kl. 23.30.

kl. 00.11 legges det ut enda et innlegg på 4chan /pol/ om videoen:

Guys check out this song about a Norwegian slut singing about how she'll "fuck all your friends" while fondling with a nigger
https://www.youtube.com/watch?v=s_nufSwU-T8 [Embed]

Denne får 343 responser før den blir arkivert en gang ut på natta i Norge. Det er da kommet masse rasistiske meldinger under videoen.

For de som ikke vet hva 4chan er, så er det et nettforum der alle opptrer anonymt, og det er assosiert med en rekke digitale pøbelstreker på nett. 

4chan er derfor et yndingssted for grums, men også for folk som liker å provosere andre, anonymiteten gir en frihet til å gjøre hva man vil.

En favorittaktivitet blant 4chan-folket er å se om de klarer å kødde med ting, få ting i media, osv. Det er den digitale versjonen av tenåringspøbelstreker, med langt mer alvorlige følger enn før.

F.eks. lurte de massevis av mennesker til å putte iPhonen sin i mikrobølgovnen.

Hvem tipset 4chan?

Ingen av de norske journalistene ser ut til å ha vært kritiske nok til det som foregikk at de tenkte på muligheten for at de var nyttige idioter for en av 4chans kampanjer.

Ei heller var det noen av dem som lurte på om kanskje plateselskapet eller andre i tilknytning til Sophie Elise var dem som satt dette i gang.

I boken "Trust Me, I'm Lying", avslører markedsføreren Ryan Holiday hvordan han gang på gang manipulerte pressen til å gi klientene hans dekning gjennom påfunn som akkurat dette.

Flere innlegg i tråder om videoen til Sophie Elise på 4chan nevner akkurat det samme: De gratulerer plateselskapet med å ha tatt i bruk 4chan for å skape dette resultatet. 

Rasistiske 4chan-ere gratulerer også seg selv for at de klarte å plassere seg selv i nyhetene, fordi de ønsker å få sitt rasistiske budskap ut:

GUYS WE DID IT!

All the major news stations in Norway are covering it xD

PR-stunt eller bare heldig?

Forrige gang det suste rundt et plateslipp fra Sophie Elise var hun i pressen for sitt plutselige engasjement imot palmeolje og påskeeggene som inneholdt dette.

Det var ingen som stilte spørsmål rundt Sophie Elises veldig beleilige "samfunnsengasjement" den gangen, heller.

De som er flinke til dette vet én ting: Så lenge man faner en "god sak", så er det få som kommer til å stille kritiske spørsmål.

Pressen elsker saker om rasisme. Pressen elsker folk som "tar et oppgjør" med rasisme.

Tilfeldigvis hjalp det Sophie Elise markedsføre musikkvideoen sin, denne gang.

Da spørs det bare hvem det var som tipset 4chan til å iscenesette det hele.

Innbilte antirasisters åpenbare rasisme

Det finnes mange måter å reagere på det som nå utvikler seg i USA og Europa, med nynazister og hvite nasjonalister som tar til gatene.

En måte er å rasjonelt vurdere hvordan man kan motarbeide at folk havner i slike bevegelser og tiltrukket til slik tankegods, ved å forstå hvorfor de gjør det, ikke simpelthen reagere på at de gjør det.

En annen måte er å irrasjonelt anklage stadig flere hvite i samfunnet for rasisme, som åpenbart ikke er rasister.

Filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen valgte sistnevnte igår.

På Twitter langet han ut mot hvite som er uenige med hans syn på kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens vits om "hvit makt" på et quizlag.

"Hvorfor er det bare hvite som sier dette er ok?" spør Rolfsen, helt uten kobling til virkeligheten, der de aller fleste nordmenn er hvite og derfor en selvfølge at de fleste som vil være uenig med ham om noe som helst kommer til å være hvite.

Han ser bare på den hvite hudfargen til de som er uenig med ham, og ignorerer alle andre som er det, som f.eks. Mina Ghabel Lunde:

Kadra Yusuf var også uenig.

Rolfsen fortsetter sin tirade mot hvite:

Rasevitser (som det egentlig ikke er snakk om her, men la gå) er altså dumt og slemt hvis du er hvit, bare da.

Hvem får lov til å drive med rasevitser? Det er bare hvite som ikke får lov til:

Når jeg påpeker den åpenbare rasismen i hans utsagn, snur han min hudfarge mot meg:

Rolfsen knytter min uenighet med ham til min hudfarge, og anklager meg for ting jeg ikke mener fordi jeg er hvit.

Når jeg konfronterer ham om den åpenbare rasismen i hans utsagn, vrir han det over til stråmenn om ting kunnskapsministeren ikke har vitset om:

Hvor kom "om å utføre etnisk massemord basert på hvitt herredømme" fra? Rolfsen har bare diktet det opp.

Enda en hvit mann konfronterer Rolfsen, og han trekker igjen inn hudfargen til avsender samtidig som han trekker inn arbeidsgiveren til vedkommende:

Rolfsen trekker også inn statsministeren som en slags rasistforkjemper:

Ingenting av dette er spesielt overraskende. Rolfsen har lang bakgrunn fra Antirasistisk Senter og antirasistiske miljøer, som altså ikke er spesielt antirasistiske.

Erstatter rasisme mot ikke-hvite med rasisme mot hvite

Denne type "antirasisme" har blitt stadig mer utbredt globalt de senere årene, med utviklingen av sosiale medier.

Det triste er at dette bidrar til enda mer drivstoff til nynazistiske miljøer og lignende, fordi man støter sårbare hvite mennesker fra seg. Svært mange av disse personene er sosiale tapere som er desperate etter et miljø å tilhøre.

Folk som Rolfsen gir dem et dytt i ryggen rett inn i armene på disse miljøene.

Et soleklart eksempel på dette er Dylann Roof, mannen som drepte 9 og skadet 3 svarte i en kjent svart kirke i South Carolina, dagen etter Donald Trump annonserte sitt kandidatur.

Roof vokste opp i turbulente forhold, bodde tidvis i en trailerpark og kan lett karakteriseres som "white trash". Han hadde svarte venner, men i årene før han begikk massemordet, begynte han å lese på internett etter Trayvon Martin-drapet.

Der fant han plutselig ut at mange som Rolfsen mente at han er priviligert, bare pga. hudfargen. Han kunne lese om hvordan pressen løy om drapet på Martin, og karakteriserte drapsmannen George Zimmerman som "hvit", til tross for at han er søramerikansk.

Man trenger ikke være veldig intelligent for å skjønne at trailertrash uten utdanning eller jobb ikke kommer til å være spesielt fornøyd med å bli kalt privilegert.

Hvite som Roof går da inn i en destruktiv dyrkelse av en offerrolle, og finner en ny fiende de kan skylde alle sine problemer på.

Mennesker flest gjør dette, til en viss grad når de har problemer, men det har forskjellige utløp. En del av disse velger rasisme og "de andre" som den eksterne fienden de kan fokusere sitt sinne på, for å avlaste følelsen av å være mislykket.

Fremfor å forstå disse basale menneskelige impulsene og hvorfor de skjer, driver folk som Rolfsen med lettvint rasisme for å "ta igjen", å motvirke rasisme med sin egen rasisme.

En bedre type rasisme, tenker folk som Rolfsen, mens de innbiller seg at det ikke er rasisme; de mener jo godt!

"The road to hell is paved with good intentions."

Forstår ikke selvironien

Rolfsen er ikke hvit, så han har åpenbart ikke kjent på hvordan det er å stadig bli anklaget for rasisme, "white privilege" og masse mer, kun pga. sin hudfarge. Det er jo folk som han som er på andre siden, som bruker slike hersketeknikker mot alle hvite som ikke er enige med dem om et eller annet.

Norsk-pakistaneren sier han kan mange pakistanervitser som han forteller i privat lag. Det er selvironi, sier han:

Og her ser vi at Rolfsen ikke klarer å se ting fra den andre siden, at kunnskapsministeren gjorde akkurat det samme, i det han trodde var en privat setting.

Når Røe Isaksen vitser om at quizlaget hans skal hete "hvit makt" fordi hvite visstnok er den overlegne rase, så er dette selvironi.

Hvite som Røe Isaksen blir stadig anklaget for å være privilegerte fordi de er hvite, at de har mer makt enn andre pga. hudfargen, at de er rasister simplethen fordi de er hvite, og at de tror de er bedre enn andre fordi de er hvite.

At Røe Isaksen og de fleste hvite som anklages for dette aldri faktisk sier noe i nærheten av dette betyr ikke noe; de er jo hvite, og alle hvite er sånn, heter det.

Rolfsens kritikk av meg går ut på akkurat det: når jeg kritiserer han, er det fordi jeg er hvit og "forlanger å ha rett til alt".

I realiteten påpeker jeg at han prøver å innsnevre ytringsfriheten til kun hvite, og at dette er rasistisk.

For folk som Røe Isaksen og meg, som åpenbart ikke er rasister, er det kjipt å stadig bli møtt med slike anklager, basert på svada og løgn.

En måte å bearbeide det, er å vitse om det.

Men vi er jo hvite, så det har vi ikke lov til.

Rolfsen må gjerne fortsette med denne rasistiske tankegangen, men den leder til at stadig flere vender ham ryggen og kan ledes til å støtte den "andre siden".

Vi har sett dette fenomenet i Sverige, der Sverigedemokraterna (SD) har vokst seg til Sveriges største eller nest største parti. (Det norske målingsbyrået Sentio målte nettopp ny rekord for SD igår, som gjør dem største parti i Sverige.)

Folk er lut lei av å feilaktig bli anklagd for rasisme for en hver banal ting de gjør og sier.

Det er et paradoks, at desto mindre rasistisk samfunnet blir, desto mer anklager folk som Rolfsen hvite for rasisme.

Og det gjør han ene og alene basert på hudfarge.

I mellomtiden kom en rekke redaktører og journalister på banen og var uenige med Rolfsen.

Men de er jo alle hvite, så da kan vi trygt anta at Rolfsen ignorerer det de har å si.

PostNord, her er min tilbake­melding

I løpet av sommeren har jeg hatt en del med PostNord å gjøre. Jeg har en del tidligere erfaringer med dem, men det virker som stadig flere steder jeg kjøper ting fra har begynt å bruke dem som fraktselskap.

Sommerferien inneholdt en rekke samtaler med deres kundeservice, som førte til en e-post der de ønsker min tilbakemelding.

PostNord, jeg tror ikke dere egentlig vil høre min tilbakemelding, men her er den.

Først vil jeg bare si: Jeg vet at bransjen deres er vrien; frakt og logistikk er hektisk med mange skjær i sjøen. 

De fleste har vel opplevd at hvilket som helst fraktselskap, fra tid til annen, roter det til.

Den hektiske hverdagen til sjåførene i bransjen fører til den irriterende (men på noen måter forståelige) beskjeden om å være hjemme mellom... ja, hele dagen egentlig... for å ta imot pakken.

Leveranser som ikke kommer til avtalt tid, pakker som blir forsinket, vi har alle opplevd dette.

PostNord er derimot i en særklasse, og ikke av den gode sort.

En reise med PostNord

Oktober 2016, en pakke med klær dukker ikke opp på flere uker, jeg ber leverandøren sjekke hva som har skjedd. PostNord aner ikke hvor den har blitt av, men systemene deres sier den har vært en tur til Alta.

Jeg har jo tenkt å ta meg en tur langt opp i nord en gang, litt dumt at klærne mine kom meg i forkjøpet. Vel, de er ikke klærne mine egentlig, for jeg fikk dem jo aldri.

Februar 2017, en pakke med en veldig skarp kjøkkenkniv sendes via en underleverandør av PostNord, Helthjem Mediapost. Den blir levert på døra klokken 2 om natten mens jeg lå og sov, sier systemene deres.

Jeg vet ikke hvem de har utlevert den til, men det var iallfall ikke meg. Har de bare lagt den utenfor døren til en leilighetsblokk med over hundre beboere midt på natten? Ikke vet jeg.

Sommer 2017

Flere store, tunge forsendelser skal frem til meg via PostNord. Jeg bruker deres systemer for å avtale leveringstid, slik at jeg kan være der for å ta imot.

Sjåførene skal ringe 30 minutter i forkant. Her er fraktselskapene litt bingo, vet jeg, men jeg satser på at det går bra. Hva ellers kan man gjøre egentlig?

En gang så gjør de faktisk det, og jeg drar fra jobben og møter opp. Der får jeg stå og blomstre, frem til jeg får kontrabeskjed: de kommer senere. Jeg drar tilbake på jobb. De ringer igjen, nå skal de komme, men kan ikke si helt når. Supert. Etter en del frem og tilbake er de endelig der.

Senere er jeg bortreist på ferie og avhengig av å få noen andre til å ta imot leveranser for meg, og avtaler igjen leveringstid via systemene til PostNord.

Første gang ringer de meg plutselig og spør om jeg kan ta dem imot, de er utenfor boligen min -- dagen før det var avtalt.

Ved neste forsøk ringer de meg mens de kjører rundt i området mitt og lurer på hvordan de skal finne fram. Sjåføren lurer på om han kan stå på andre siden av en travel gate, et halvt kvartal unna. Jeg ber ham kjøre rundt kvartalet og levere der jeg faktisk bor.

Nei, det er en blindvei, han får ikke plass til lastebilen sin der, sier han. Kollegaen hans leverte 600 kg med gulvplanker til meg i en diger lastebil noen uker før. Det er en svær snuplass der, noe jeg påpeker, og at kollegaen hans har levert der tidligere.

Nei, dette får han ikke til, jeg får ta og avtale ny levering.

Jeg ringer neste morgen for å avtale ny levering. Sjåføren har allerede satt i stand ny levering denne dagen uten å ha avtalt det med meg, og det passer ikke. De får ikke endret leveransen siden prosessen allerede er i gang den dagen.

Jeg blir oppringt, de er rett utenfor meg igjen; 30 minutter i forkant er visst ikke helt rutinen.

Beklager, sier jeg, dere leverer uten å avtale det med meg, ingen kan ta imot. Prøv igjen.

Etter flere forsøk får vi det endelig til.

Enda en pakke som er på vei, blir rotet bort. De aner ikke hvor den er. PostNords app sier at forsendelsen er mange kilo, nettsidene deres sier at den er langt mindre. Jeg aner ikke lenger hvilken pakke er hva, og hvilken av de er på vei til meg.

Etter noen dager klarer de endelig å spore opp pakken og levere den.

Jeg føler meg dristig og bestiller noe fra Danmark; PostNord skal også levere denne.

Eller, rettere sagt, "levere". Etter noen dager får jeg beskjed om at jeg kan hente pakken min på postkontoret.

I midten av Danmark et sted.

Mens jeg ler litt -- en slags galgenhumor har jeg opparbeidet meg nå med PostNord -- sender jeg en e-post til leverandøren og sier det blir litt vanskelig for meg å hente pakken på et postkontor i Danmark.

(Må leses med sød kvinnelig dansk stemme.)

Det ser desværre ud til at Postnord har lavet en fejl. Jeg får den afsendt til dig igen.
 
Jeg beklager ulejligheden

Pakken kommer lynkjapt via helt vanlig post med håndskreven skrift. Sånn kommer pakker fra Kina, også.

Det jeg prøver å si, PostNord, er at dere har litt forbedringspotensiale.

Systemene deres virker rotete, sjåførene deres trenger bedre rutiner, post blir feilsendt eller borte for ofte. Kundeservice på telefon er kanskje det eneste positive jeg kan trekke frem, men jeg måtte altså snakke med dem alt for mange ganger, og de kunne ikke alltid finne ut av problemene.

Jeg antar at dere er billigere enn konkurrentene, og at det er derfor jeg i økende grad ser meg nødt til å motta ting fra dere.

At firmaer velger å bruke dere til tross for det skjønner jeg rett og slett ikke, det må skape veldig mye støy og misnøye hos kundene.

Det her er heller ikke snakk om isolerte hendelser; jeg har tatt imot nok pakker fra dere til at det er en kritisk mengde å vurdere ut fra.

Nå får dere en ny sjans, jeg har enda en pakke på vei under deres oppsyn.

Problemer allerede. Får en e-post:

Sendingen er nå klar for levering. Gå inn på www.postnord.no/AVUT og avtal utkjøring. 

Klikker meg inn på lenken, prøver å avtale utkjøring, blir møtt med:

Sendingen er ikke klar for utkjøring. Du vil motta SMS, epost eller brev fra oss når du kan avtale utkjøring

Ja, det er jo den e-posten jeg har kommet hit fra... Systemer, systemer, systemer.

Om jeg skal tippe, så dukker PostNord opp hos meg uten avtale eller forvarsel og spør om jeg kan ta imot.

Igjen.

Hadde jeg vært dere, PostNord, hadde jeg ryddet opp før det blir deres siste leveranse i Norge.

(Foto: News Øresund - Johan Wessman)

Rettferdighets­krigerne

Google har havnet i et PR-mareritt pga. en anonym ansatt som har forfattet et politisk ukorrekt dokument om hvorfor teknologifeltet, og dermed Google, er mannsdominert. Dokumentet har lekket ut fra interne fora i Google til pressen.

NTB viser elegant hvorfor slikt blir et PR-mareritt, selv om det ikke burde vært det:

Ifølge forfatteren har menn forutsetninger som gjør dem bedre dataprogrammerere. Kvinner, derimot, «har mer åpenhet for følelser og kunstneriske områder framfor ideer».

Problemet er at forfatteren ikke skriver dette, men slik blir det nå vinklet overalt i amerikanske medier, og slik blir det vinklet i norske medier fortløpende fremover.

Amerikanske medier er nå fylt med overskrifter som sier dokumentet og forfatteren er "anti-mangfold" (anti-diversity), til tross for at forfatteren sier innledningsvis at han absolutt ikke er det:

I value diversity and inclusion, am not denying that sexism exists, and don?t endorse using stereotypes. 

Så hvorfor hevder mediene at han er imot mangfold?

Jo, han er nemlig imot kvotering og lignende (bedrifts)politikk for å rette opp i andelen kvinner som er ansatt der, fordi det er en diskriminerende måte å gjøre det på.

Forfatteren påpeker ubeleilig fakta og forskning som viser at hovedgrunnen til den skjeve kjønnsfordelingen innen IT i vestlige samfunn er varierende interesse for faget blant kjønnene, som delvis har biologisk opphav.

Man skal selvsagt ikke blande fakta og vitenskap inn i en debatt om "sosial rettferdighet", så denne mannen stemples nå som en kvinnehater over en lav sko, selv om ingenting ved dokumentet hans kan saklig lese dithen.

Såkalte social justice warriors eller rettferdighetskrigere er ikke interessert i realiteter, fakta eller vitenskap -- de er opptatt av å fremstå "gode" og for "godhet".

69% av Googles ansatte er menn. Rettferdighetskrigere antar at dette skyldes diskriminering fra menn fordi de er kun opptatt av at det er skjevt, ikke hvorfor.

En rekke studier viser derimot at dette hovedsaklig skyldes, tro det eller ei, velferd og likestilling. Hvis man tenker seg litt om, fremfor å være opptatt av å være krenket og anklage andre for å være verre mennesker enn seg selv, er dette ganske selvforklarende.

I utviklingsland er menn og kvinner likere når det gjelder utdanning og valg av yrke; i mer velstående land, velger kjønnene mer "tradisjonelt". 

Økonomiske vilkår avgjør om en person velger et yrke ut fra økonomisk nødvendighet, eller interesse.

Når menn og kvinner har velferd og har like muligheter, velger de mer i tråd med egne interesser, og er mindre opptatt av det økonomiske.

En studie fra 2010 fant følgende:

Only sex predicted means for all four traits, and sex predicted trait means much more strongly than did gender equality or the interaction between sex and gender equality. These results suggest that biological factors may contribute to sex differences in personality and that culture plays a negligible to small role in moderating sex differences in personality.

Dette er ikke nytt; Harald Eia ble kontroversiell da han tok opp lignende temaer i serien "Hjernevask".

Googles kvoteringsregimer forsøker å fikse et problem som stort sett ikke eksisterer, spesielt i velutdannede kretser som IT-verden tross alt er.

Kvotering er systematisert diskriminering for å rette opp i antatt diskriminering, som man ikke har kunnet påvise i noen vesentlig grad.

Slik har det også fungert innenfor norsk utdanning med kjønnspoeng, eller rettere sagt, ikke fungert.

Kjønnspoeng, som annen kvotering, gjør at personer som ellers ikke hadde kvalifisert til å komme inn på et studie kommer inn -- på grunn av usaklige kriterier som kjønn og etnisitet.

Dette fører ofte til at de ikke klarer studiet, og faller fra -- fordi de hadde egentlig ikke gode nok karakterer for å være der. Man gjør dem altså en bjørnetjeneste, som i verste fall fører til at de kaster bort studietid og ender opp med å bytte karrierevalg.

Gjennom mine studier og karriere innen IT har jeg sett dette med egne øyner. 

Nesten samtlige kvinner jeg begynte på dataingeniørstudiet med endte opp med å slutte, bytte til noe helt annet eller falle av lasset. Alle sammen fikk kjønnspoeng for å komme inn på studiet.

I 2013 vedtok Tekna, en fagforening av akademikere, å vrake kjønnspoeng.

Politikerne våre nekter å gjøre noe med det, selv på høyresiden.

Grunnen er veldig enkel: rettferdighetskrigerne i pressen sørger for at de ikke tør, for da blir de stemplet kvinnefiendtlige.

Den modige mannen som har risikert karrieren sin i Google ved å skrive dette dokumentet -- ubeleilige sannheter om kvotering og annen misforstått kjønnspolitikk -- har blitt løyet om og kommer til å bli løyet masse om i tiden fremover.

De som er opptatt av ekte likestilling bør se mer på kjønnsroller og hvordan samfunnet forsterker disse -- spesielt kvinners forventninger av menn.

Google-saken avdekker en borgerkrig mellom menn som er livredde for å bli stemplet kvinnefiendtlige og menn som er livredde for å oppfattes svake, fordi de assosierer det med å være mindre attraktive for kvinner.

At den mannlige psyken glemmes opp i alt dette er ikke en glipp. Og det er der problemet egentlig ligger for den som bryr seg, i den grad det finnes et problem som kan fikses.

Utdanningsforbundet mener all asyl er juks?

Sylvi Listhaug er i hardt vær igjen, denne gangen anklages hun for å ville innføre "angiveri" av asylbarn.

Listhaug har sagt at lærere bør melde fra om de blir klar over at asylbarn har blitt med på ferie til landet de flyktet fra.

Utdanningsforbundet svarer slik:

-- Vi rapporterer ikke til myndighetene om hva barn forteller på skolen, med mindre det er snakk om liv og helse, fortsetter han.

Dette er en interessant uttalelse, fordi det innebærer at Utdanningsforbundet går god for asyljuks.

Hvis et barns familie har fått innvilget asyl i Norge, skal det være fordi landet de har flyktet fra er for farlig for deres liv og helse.

Dersom familien reiser til et land som er farlig for deres liv og helse, utsettes da barnet for fare for liv og helse.

Med andre ord: dersom asylbarnets familie har fått innvilget asyl på korrekt grunnlag, utsetter familien barnet for fare ved å dra til det landet.

Det burde da oppfylle Utdanningsforbundets kriterie for å melde fra til myndighetene (om enn barnevernet, fremfor UDI).

Utdanningsforbundet sier derimot at slike tilfeller ikke er snakk om liv og helse, fordi de ikke skal meldes fra om.

Enten så er akkurat det Listhaug snakker om innenfor de kriteriene Utdanningsforbundet selv sier er greit å melde fra om til myndighetene, eller så betyr det at Utdanningsforbundet anser all asyl til Norge som juks.

Utdanningsforbundet får velge, de kan ikke ha i både pose og skolesekk.

Slik startet myten om den "ulovlige" nazimarsjen

Etter alt oppstyret om nynazistdemonstrasjonen i Kristiansand helgen som var, har Politidirektoratet sett seg nødt til å oppklare regler og lover som gjelder offentlige demonstrasjoner.

Gjennom drøyt 200 presseoppslag har mediene gitt publikum et feilaktig inntrykk av at demonstrasjonen var ulovlig -- men det var den ikke.

Det må dessverre politiet i Kristiansand delvis ta på sin kappe, i form av fungerende stabsjef Bård Austad.

NRK intervjuet Austad tidlig i saksforløpet og spurte ham rett ut om dette var en ulovlig demonstrasjon, noe Austad bekreftet:

NRK: Det var en ulovlig demonstrasjon i utgangspunktet?

Austad: Ja, sånn som det ser ut for oss nå, så var det det.

Og dermed satt pressen i gang med å videreformidle dette -- ukritisk.

Vær Varsom-plakaten, som alle norske medier skal følge, sier følgende:

3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling.

Her kunne NRK, NTB, og resten av pressen som diltet etter dem, påkostet seg å ringe til en uavhengig juridisk ekspert, til Politidirektoratet, eller en politiker som jobber innenfor dette feltet.

F.eks. John Christian Elden, som pressen ikke akkurat er blyge om å kontakte i andre tilfeller:

Eller er det slik at pressen blindt tror på alt en fra politiet sier? Selvsagt ikke.

Problemet var bare at dette gjaldt nynazister -- så da tar man ikke en ekstra sjekk.

Pressen sjekker som regel ikke påstander som gjelder personer og grupper som er politisk ukorrekte, eller dårlig ansett av opinionen.

Det er en farlig presseetisk presedens å kun følge Vær Varsom når man omtaler folk man liker.

Hijabforbud: Vil Listhaug også forby sminke i barneskolen?

Sylvi Listhaug er tilbake fra fødselspermisjon og drar til med litt Frp-valgflesk: forbud mot hijab i barneskolen er på menyen.

Begrunnelsen hennes går ut på at hijab er seksualisering av barn:

- Dette er for å tildekke sin skjønnhet for ikke å friste menn, det vil jeg si er ganske seksualisert. Jeg får håpe de fleste menn ikke ser på fem-seks-sju år gamle jenter som fristende. Dette må bort. Vi må sette ned foten her i Norge.

Da må i så fall Listhaug være for et forbud mot sminke i barneskolen, eller?

Man må gjerne mene at det er en uting å kle unge jenter i hijab, men det er jo for å deseksualisere jenter, ikke det motsatte.

Sminke, derimot, er en direkte seksualisering; man bruker sminke for å pynte seg og pirre interessen hos andre. At jenter sminker seg i barneskolen er også langt mer omfattende enn de svært få jentene som går med hijab.

Forbud er uansett ikke en effektiv måte å endre holdninger på, man tar en snarvei ved å få slutt på den uønskede atferden.

Det vil antagelig føre til en motsatt forsvarsreaksjon når det er sterkt knyttet til kultur. I verste fall kan det føre til en radikalisering av de som føler seg utstøtt av samfunnet rundt dem, spesielt når de hadde gode hensikter.

Listhaug har rett i at jenter i barneskolen ikke burde være en fristelse for menn som mennene må skjermes mot, og akkurat her finnes det et utgangspunkt for en dialog om hvordan man oppfattes av samfunnet.

Ønsker muslimer virkelig å oppfattes slik at menn må beskyttes fra å bli fristet av småjenter? Kjør debatt -- ikke forbud.

Regjeringens tilnærming -- veiledning og dialog med foreldre om bekledning av barna -- er klokere, selv om den ikke fører til umiddelbare "resultater". Resultatene man får via forbud kommer ofte med andre uforutsette konsekvenser som kan bli verre enn det man ønsket å forby i utgangspunktet.

Hvis Frp er opptatt av å liberalisere muslimske jenters rettigheter, bør de velge en varig løsning for å endre holdninger, ikke lettvinte "løsninger" som forbud.

Når man er ivrigere enn Arbeiderpartiet om å forby noe uskadelig på denne måten, er man på ville veier.

Politisk korrekt rasisme

I dagens utgave av Aftenposten har debattinnlegget "Jeg ser et blendende hvitt lys" fått en gjev plass på side 2.

Den tyrkiskkurdiske skuespilleren Pinar Ciftci klager over det "kritthvite" norske teater:

Hvorfor ser dere ikke nødvendigheten av å ansette flere ikke etnisk-norske på teatrene deres når dere har et nesten kritthvitt ensemble?

Nok en gang ser vi en oppfordring til å ansette/velge folk basert på deres hudfarge -- så lenge den ikke er hvit. Det er ikke ferdighetene til skuespillerne som teller, bare hudfargen.

Dette er rasisme i sin enkleste form.

Emokratiets rasisme

Når Ciftci ser hvite skuespillere, "ser jeg et blendende hvitt lys som borer og brenner seg inn i pupillene mine", skriver hun. Hun får altså vondt av å se hvit hud blant norske skuespillere. Det fører til at hun vurderer det hun ser ut fra følelser, ikke fakta.

Det finnes ingen nøyaktige anslag fra SSB om andelen "kritthvite" mennesker i Norge, noe Ciftci sauser sammen med "etnisk norske". Det vi vet er at mellom 75-85 % av Norges befolkning er noe det man kan si er "etnisk norske", altså mennesker med en bakgrunn i Norge over flere generasjoner.

Av de man anser som "innvandrere/utlendinger", er ca. 50 % fra andre "hvite" land. Polske og svenske innvandrere er sterkt representert blant dem.

Andelen som ikke er "kritthvite" mennesker i Norge er derfor mellom 10-20 %. Denne andelen er ikke justert for hvem som havner i høyere utdanning, hvem som søker seg til teaterutdanning, om disse gruppene er mer i aktuelle aldersgruppe enn øvrig befolkning, osv.

Den reelle andelen ikke "kritthvite" mennesker man kan statistisk forvente å være innenfor norsk teater er derfor lavere enn 10-20 %.

Slike fakta er interessante i møte med Ciftcis klager om rasisme.

Hva med tall og fakta?

La oss ta noen eksempler fra innlegget hennes, hvor vi må nesten bare stole på hennes anslag om hvem som er "etnisk norsk":

Jeg var én av tre ikke-etnisk norske skuespillere av 14 som ble uteksaminert fra HiNT i 2016. 

3 ikke-etnisk norske av 14? Det er over 20 %, mer enn man kunne statistisk forventet ut fra nasjonal demografi. 

På de andre skolene hun nevner er hennes anslag mellom 10-15 %, som fortsatt er innenfor det man kunne forvente ut fra deres andel i den generelle befolkningen.

Det står altså godt til for ikke-kritthvite innenfor teaterutdanningen i Norge.

Hva med skuespillerne hos teatrene? Ciftci anslår:

Jeg ser et tydelig flertall av etnisk norske navn på teatrenes nettsider: Trøndelag Teater (0 ikke-etnisk norske), Det Norske Teatret (16 ikke-etnisk norske av 90 skuespillere, der 11 av de 16 er med i The Book of Mormon), Nationaltheatret (fem ikke-etnisk norske av 90 skuespillere, Den Nationale Scene (tre ikke-etnisk norske av 40 skuespillere), Teater Ibsen (en ikke-etnisk norsk av alle som har jobbet der siden Thomas Bye ble teatersjef).

Her varierer det fra drøyt 0-20 %. I det beste tilfellet er det ca. 20 % hos Det Norske Teatret; her bortforklarer Ciftci det med at de fleste er satt opp på samme teaterstykke. I de verste tilfellene kan man fort se at det kan være saklige grunner til at det er sånn.

F.eks. Trøndelag Teater: Er det slik at det finnes mange ikke-kritthvite skuespillere som ønsker å bo og jobbe i Trondheim? Har Ciftci konkrete eksempler på ikke-kritthvite som ble nektet jobb der fordi de hadde for mørk hud?

Innvandrerbefolkningen er ikke normalfordelt over hele landet, så der vil teatere utenfor Stor-Oslo naturlig nok ha færre å trekke på.

Ser bare på hudfarge, ikke fakta

Problemet til Ciftci, og så mange "antirasister" med henne, er at de opptrer rasistisk i sitt iver etter å motarbeide rasisme.

Når man skal anklage en bransje for rasisme ut fra hvem som ansettes i bransjen, kan man ikke bare se på hudfargen til de som blir ansatt.

En må se på en rekke ting som spiller inn:

  • hvor stor andel av befolkningen er gruppen?
  • hvor stor andel av dem er interessert i dette yrket i forhold til befolkningen forøvrig?
  • hvor stor andel av dem tar høyere utdanning overhodet?
  • hvor stor andel av dem er det på stedet der arbeidsstedet finnes?
  • hvor stor andel av dem kvalifiserte til stillingen eller var flinkere enn de andre søkerne?

Når man kommer fra østkanten i Oslo, slik Ciftci gjør, kan man ende opp med å tro det samme om befolkningssammensetningen som ytterliggående høyreside: at det er flere ikke-kritthvite i befolkningen enn det egentlig er.

Ciftci virker ikke opptatt av hvor gode skuespillerne i Norge er, men hvilken hudfarge de har. Hennes anklage mot teatrene er en refleksjon av hennes egen rasisme: hun forventer at de skal opptre rasistisk og velge folk ut fra hudfarge.

Det er akkurat dette som er rasisme: å vurdere ting ut fra etnisitet og hudfarge fremfor saklige kriterier.

Grunnen til at Ciftci klager er at hun ikke har fått jobb på et av institusjonsteatrene. Det er hun ikke alene om som norsk skuespiller, "kritthvit" eller ei.

Og her kommer vi inn på den store elefanten i rommet som Ciftci ser ut til å ha glemt om sin egen gruppe.

Er teater et mål for de som sliter økonomisk?

Ciftci har valgt å utdanne seg innen teater, og står nå, som mange andre med innvandrerbakgrunn, uten jobb. Men kanskje det er nettopp derfor det finnes færre som henne innenfor teater (og toppidrett, og andre "luksusyrker")?

Ser man utenfor den norske boblen, spesielt i utviklingsland, velger kvinner oftere mannsdominerte yrker enn i mer likestilte land som Norge. Grunnen er at man vurderer yrke ut fra hva som gir best sannsynlighet for å lykkes økonomisk, ikke det man nødvendigvis er mest interessert i å jobbe med.

Ciftci har valgt teater, men kanskje mange andre med innvandrerbakgrunn i Norge velger yrker der det er større sjans for å lykkes, nettopp fordi de kommer fra trange kår og familien deres er avhengig av det?

(En annen elefant i rommet: Det er ikke alle kulturer som aksepterer at f.eks. kvinner blir skuespillere. Da forsvinner en god del mennesker som ellers kunne blitt det.)

At hun "tar seg råd" til å følge drømmen om å bli skuespiller betyr ikke at alle andre velger den risikoen. Det er en refleksjon av økonomisk virkelighet, ikke rasisme. 

Man kan faktisk ikke forvente at en syrisk flyktning skal velge teater som yrke når de skal bygge opp et nytt liv for seg og familien i Norge. Dette burde Ciftci skjønne, men hun lar seg så blende av sin egen rasisme at hun har helt glemt hvordan mange andre med hennes bakgrunn har det.

Hun ser utelukkende på hudfargen rundt henne og glemmer alt annet, slik rasister gjør.

Men heldigvis for henne er det politisk korrekt å opptre rasistisk uten hensyn til slike grunnleggende fakta, så lenge mottakeren er "kritthvit". Det premieres med side 2 i Aftenposten.

Rasister finner alltid en ytre fiend å klage på når ting ikke går deres vei. Ciftci bør innse at hun har blitt en av dem.

Den store klimabløffen

Norsk Regnesentral har regnet ut at det mest sannsynlige valgutfallet per nå er en Ap/Sp-regjering, med 24 mandater til Senterpartiet og 64 til Arbeiderpartiet, med totalt 88 mandater og dermed en flertallsregjering.

Det pågår en debatt om hvor miljøbevisste velgere bør legge igjen stemmen sin, da MDG avskyr både Frp og Sp fordi disse ikke er spesielt miljøvennlige. (For så vidt er ikke MDG spesielt begeistret over Ap, heller.)

I løpet av podcasten "Redd Venstre" mente Even Aas-Eng at miljøvelgerne til Venstre har flyktet eller burde flykte partiet fordi det støtter opp om en klimafiendtlig regjering med Frp.

Til det svarte jeg: Er en Ap/Sp-regjering bedre for miljøet enn nåværende regjering?

I følge klimastiftelsen CICERO, synes svaret å være nei.

Ved slutten av 2016 så CICERO på klimabudsjettene til de forskjellige partiene sammenlignet med H/Frp-regjeringen.

De rangeres slik ut fra totale kutt:

  1. MDG: 680.000 tonn
  2. SV: 408.000 tonn
  3. Venstre: 228.000 tonn
  4. KrF: 163.000 tonn
  5. Ap: 145.000 tonn
  6. Budsjettavtalen (H/Frp/V/KrF): 136.000 tonn
  7. Regjeringen (H/Frp): 123.000 tonn
  8. Sp: 78.000 tonn

Arbeiderpartiet alene er så vidt bedre enn avtalen mellom regjeringen og støttepartiene V og KrF -- og det er det som står på papiret i budsjettforslaget deres, ikke noe de har blitt bundet til å følge opp.

Senterpartiet innetar jumboplassen, og vel så det.

Hvordan vil da klimabudsjettet til en Ap/Sp-regjering se ut?

La oss gjøre et enkelt regnestykke basert på budsjettavtalen, og styrkeforholdet mellom de borgerligere partiene.

Venstre og KrF har til sammen 19 mandater på Stortinget, sammenlignet med H/Frp-regjeringens 77. Regjeringen foreslo kutt på 123.000 tonn, mens de 19 mandatene til V/KrF forbedret kuttet med 13.000 tonn.

Hvis vi legger styrkeforholdet mellom Venstre og KrF til grunn, så vil et gjennomsnitt av deres forslag bli ca. 194.000 tonn, 71.000 tonn mer enn regjeringen. Deres reelle påvirkning på regjeringen er altså 18 % av eget forslag, ca. ett prosentpoeng per mandat.

Skal vi gjøre samme regnestykke for en potensiell Ap/Sp-regjering?

En simpelt regnestykke der Sp får sin forholdsmessige oppslutning i antall mandater, vil gjennomsnittet mellom Ap og Sp bli 127.000 tonn.

Dersom vi anslår at Sp får en lignende rolle som V og KrF (som altså ikke vil stemme siden de vil være i regjering), blir dette tallet 129.000 tonn.

En Ap/Sp-regjering vil trolig levere et kutt på mindre enn 129.000 tonn, verre enn H/Frp/V/KrF!

Da lurer jeg veldig på hvordan de som setter klimasaken øverst på listen kan hevde at det er kritisk å kaste H/Frp-regjeringen til fordel for en Ap/Sp-regjering.

CICERO må gjerne gjøre et ordentlig regnestykke ut av det, men det ser ut som en svekket Frp i regjering med H, påvirket av V og KrF, gir et bedre resultat for klimaet enn en flertallsregjering bestående av Ap og Sp.

Klimabevisste velgere bør altså stemme på Venstre eller KrF dersom resultater for klimakutt er avgjørende for deres stemme.

En stemme til MDG eller SV fremfor Venstre eller KrF vil trolig levere et verre resultat for klimaet med en Ap/Sp-regjering.

Så da spør jeg klimavelgere: Er klimaet viktigere enn din forakt for Frp?

Tallenes tale er klar: sett klimaet foran forakt og stem der du får resultater.

Snakker vi snart president Pence?



Pressen har vært besatt av å finne bevis for at Trump-kampanjen samarbeidet med russerne om å vinne mot Hillary Clinton. Gjennom det siste halvåret har det haglet med påstander om dette, til tross for at FBI og andre etterforskninger har måttet konstatere at de ennå ikke hadde bevis for dette.

Tidligere FBI-direktør ble tvunget av Trump til å innrømme at Trump ikke var personlig under etterforskning, ved å offenliggjøre det som del av hans avskjedigelse. En CNN-produsent ble fersket med en innrømmelse om at CNNs Trump/Russland-dekning kunne lett kalles en heksjejakt fordi de egentlig ikke hadde noe å gå på.

Men CNN-produsenten sa også noe interessant i lys av dagens store nyhet om Donald Trump Jr: Dersom det fantes klare bevis på noe mot Trump-kampanjen angående Russland, så hadde det lekket ut.

Nå har det for første gang kommet klare bevis på Trump-kampanjens sammenblanding med Russland.

De fleste er opptatt med å freake ut over at Donald Trump Jr. møtte med en russisk advokat i juni 2016, fordi hun skulle angivelig ha en drittpakke om Clinton, og at han var klar over at advokaten hadde bindinger til den russiske stat.

Dette er et blindspor Trump-motstandere ikke burde følge, av minst tre grunner.

Først, så kan man lett sammenligne dette med Clinton-kampanjens sammenblanding med ukrainerne, og de eksplosive (men helt uverifiserte) "golden shower"-dokumentene som ble sendt rundt tidligere i år av Trumps motstandere. Trump-leieren kan med rette si at demokratene hadde gladelig mottatt hjelp fra russere for å sverte ham, dersom det hadde skjedd.

For det andre, så ser det ikke ut til at den russiske advokaten som møtte med Donald Trump Jr. hadde helt andre motiver for å snakke med Trump-gjengen enn å hjelpe dem mot Clinton.

Hjelpen som snakkes om i e-postene med Trump Jr. var ikke reell, det fantes ingen drittpakke mot Clinton angående ulovligheter i sammenheng med Russland under hennes tid som utenriksminister.

Sist, men ikke minst: So what? kan Trump-leieren si, og det har de allerede begynt å si. Trump-gjengen tok et møte med denne advokaten, hun skulle gi dem noe skadelig info om Clinton, de endte opp med å ikke få det, og så skjedde det (kanskje) ikke noe mer.

Det er ikke ulovlig å snakke med en russisk advokat. Og igjen: Er det virkelig noen som tror at Clinton-kampanjen hadde motstått samme fristelse dersom de hadde blitt tilbudt dette av Russland eller et annet land?

Nei, det mest interessante med e-postene til Trump Jr. er at de beviser at Trump-kampanjen visste at russerne ønsket å hjelpe dem.

Helt siden ifjor høst da det kom påstander om at Russland forsøkte å påvirke valget, og at de ønsket å påføre USA kaos ved å hjelpe en realitykjendis bli president, har Trump-leiren avvist dette som #fakenews.

En rekke av Trumps medarbeidere hadde møter med forskjellige russere gjennom valgkampen, som de senere har sagt at de ikke kjente til var koblet til russiske myndigheter. FBI og andre har uttalt at det finnes noe bevis for at Russland forsøkte eller klarte å lure Trump-medarbeidere via slike spioner.

Nå som det kommer frem at Trump-leiren ble fortalt i juni 2016 at Russland ønsket å hjelpe dem slå Clinton, og at russiske statsadvokater skulle bistå dem med dette, får disse møtene med forskjellige russere i etterkant en helt annen vri.

Trump-leiren må ha visst at en hver russer som tok kontakt med dem kunne være en politisk liaison på vegne av Kremlin.

Som Vox også skriver, reagerer Donald Trump Jr. overhodet ikke på Goldstones beskjed om at drittpakken de skulle få fra den russiske advokaten var "en del av Russland og dets regjerings støtte til Mr. Trump".

Det fremstår som om Trump Jr. allerede var klar over dette.

Trump-leiren og deres tilhengere vil da ha vanskelig for å forklare hvordan Trump og alle rundt ham har nektet for nettopp dette hele veien.

For det betyr at, tross all den falske informasjonen pressen har spredt det siste året om Trump og Russland, har de nå endelig funnet gull.

Jeg er ikke sikker på at det ble noe sammensvergelse mellom Trump-kampanjen og Russland, men det er heller ikke det som trengs for å felle Trump.

Trump kan ikke fungere som president med dette hengende over seg, troverdig tvil om hvorvidt de falt for fristelsen til å jobbe med russerne.

Da snakker vi president Pence innen neste høst, enten via riksrett eller at Trump går av.

En mediaskapt innrømmelse

Noen uker siden kunne man lese følgende om Trump i Aftenposten:

Han innrømmet også at han sparket FBI-direktøren på grunn av Russland-etterforskningen.

- Og faktisk, da jeg bestemte meg for å gjøre det, sa jeg til meg selv, jeg sa: «Du vet, denne Russland-greia med Trump og Russland er en oppdiktet historie, det er en unnskyldning fra demokratene for å ha tapt et valg de skulle ha vunnet,» sier Trump i intervjuet med NBC News-ankeret Lester Holt.

Denne påstanden har svirret rundt i mediene helt siden Trump ble intervjuet av NBC få dager etter han sparket FBI-direktør Comey.

Utdrag fra intervjuet har blitt spilt av igjen og igjen, på en måte som gjorde at Comey selv trodde på denne fremstillingen av intervjuet. I høringen fremfor Senatet sa han:

- Jeg tror det fordi jeg har sett presidenten si det på TV, sa Comey, og utdypet dette senere i høringen:
- Det er min vurdering at jeg ble sparket på grunn av Russland-etterforskningen, sa 56-åringen.

Men er det en korrekt gjengivelse av det Trump sa i intervjuet?

Trumps babbel

Det har blitt skrevet side opp og ned om Trumps snakkemåte, at han snakker usammenhengende, at han hopper fra en ting til en annen, at han vever inn favoritthistorier midt i samtaler om noe helt annet.

Av en eller annen grunn har mediene valgt å glemme dette da de hører på dette intervjuet, helst ved å ta ham ut av sammenheng.

La oss se på hele segmentet der Trump spørres om han sparket Comey pga. Russland-etterforskningen, noe mediene altså hevder han har "innrømmet".

And in fact, when I decided to just do it, I said to myself -- I said, you know, this Russia thing with Trump and Russia is a made-up story. It's an excuse by the Democrats for having lost an election that they should've won.

And the reason they should've won it is the electoral college is almost impossible for a Republican to win. It's very hard because you start off at such a disadvantage. So, everybody was thinking they should've won the election. This was an excuse for having lost an election.

Aftenposten og mediene generelt pleier å klippe vekk det andre avsnittet her fordi det ødelegger litt for "innrømmelse"-historien.

Ser man intervjuet i sin helhet så ser man at Trump, i klassisk stil, begynner å snakke om "electoral college" og at Demokratene bortforklarer tapet og at han egentlig burde tapt, midt opp i å snakke om da han bestemte seg for å sparke Comey.

Trump drar frem denne historien igjen, og igjen, og igjen, uansett hva han snakker om. Han drar den gjerne frem midt i pressekonferanser om noe helt annet.

Sammenlign disse utsagnene:

  • jeg sparket Comey pga. Russland-saken
  • da jeg sparket Comey, tenkte jeg på at Russland-saken er noe Demokratene har diktet opp for å bortforklare at de tapte til meg, noe de absolutt ikke burde gjort, fordi electoral college, og...

Sistnevnte er det Trump har sagt, førstnevnte er slik mediene fremstiller det. Her er det en betydelig vesensforskjell fordi den ene setter ting direkte i sammenheng med hverandre, i den andre sies det at den ene skjedde samtidig som den andre.

La oss ta et eksempel:

- Da jeg bestemte meg for å ta den jobben, tenkte jeg på hvor deilig det blir å få en ekstra uke ferie.

Sier man her er at man tok jobben fordi man får en ekstra uke ferie? At man får en ekstra uke ferie er relatert til avgjørelsen om å ta jobben, men det er ikke gitt at det var grunnen til at man valgte det. Det er helt naturlig å tenke på ting relatert til avgjørelser man tar, selv om ikke disse er grunnen til at man tok avgjørelsen.

Trump plasserer ikke Comey inn i det han sier om Russland-saken, han setter det i en generell sammenheng med hvordan Demokratene prøver å bortforklare at de tapte til han ved å fokusere på Russland-påstandene.

Han sier ikke at dette var grunnen til at han tok avgjørelsen, men at det var noe han tenkte på da han tok avgjørelsen.

CNN landet omsider på en mer korrekt vinkling av dette ved å formulere det sånn:

President Donald Trump has said he was thinking of "this Russia thing" when he decided to fire FBI Director James Comey, who had been leading the bureau's investigation into alleged Russian meddling in the 2016 election.

Han tenkte på det da han bestemte seg, ikke "han bestemte seg på grunn av det".

At det ikke var grunnen til at han tok avgjørelsen blir enda klarere dersom man ser resten av intervjuet:

HOLT: But were you a fan of...

(CROSSTALK)

TRUMP: ...people of the FBI.

HOLT: him taking up that investigation?

TRUMP: I think that -- about the Hillary Clinton investigation?

Her går det tydelig fram at Trump overhodet ikke snakker om selve grunnen til at han sparket Comey, men tenker på helt andre ting, f.eks. etterforskningen av Hillary Clintons e-poster.

Den neste vekslingen burde gjørde det veldig tydelig at "innrømmelsen" mediene skriver om faktisk aldri har skjedd:

HOLT: No, about -- about the Russian investigation and possible...

TRUMP: No, I don't care...

No, I don't care, sier Trump rett ut på spørsmål om han hadde noe imot Comeys engasjement i Russland-etterforskningen.

Trump utleder enda mer om dette:

TRUMP: Look -- look, let me tell you. As far as I'm concerned, I want that thing to be absolutely done properly.

When I did this now, I said I probably maybe will confuse people. Maybe I'll expand that -- you know, I'll lengthen the time because it should be over with. It should -- in my opinion, should've been over with a long time ago because it -- all it is an excuse.

But I said to myself I might even lengthen out the investigation. But I have to do the right thing for the American people.

He's the wrong man for that position.

Det finnes ingen rimelig måte å tolke helheten av intervjuet dithen at Trump har innrømmet at han sparket Comey på grunn av hans engasjement i Russland-etterforskningen; han sier det stikke motsatte når han blir spurt om det direkte.

En "innrømmelse" kan ikke bestå av å feiltolke en del av et intervju, mens man ignorerer andre deler av intervjuet der han uttrykker det motsatte av det en slik innrømmelse går ut på.

Men mediene liker å lage sin egen historie, helt fristilt fra hva folk faktisk har sagt, eller hva de faktisk har ment.

Og når man ser hvordan de klarte å lure til og med James Comey, så skjønner man hvorfor.

Hvor ble det av alle oppslagene om "Trump vil at Russland-saken skal etterforskes grundig"? Det er jo noe han ordrett har sagt. "Jeg sparket ham pga. Russland-saken" har han aldri sagt.

Hvorfor sparket han Comey, egentlig?

For de som virkelig vil forstå hvorfor Trump sa opp Comey er det ikke vanskeligere enn å huske at Trump, i bunn og grunn, er en enkel mann.

Grunnen står rett i oppsigelsesbrevet: Trump var irritert på Comey for at han ikke ville offentlig avkrefte at han var personlig under etterforskning, slik Comey "frikjente" Clinton i juli 2016.

While I greatly appreciate you informing me, on three separate occasions, that I am not under investigation, I nevertheless concur with the judgment of the Department of Justice that you are not able to effectively lead the Bureau.

Trump gjorde derfor et poeng ut av å nevne dette i oppsigelsesbrevet, som ellers virker fullstendig malplassert.

Det ville tvinge Comey til å bekrefte offentlig at han hadde fortalt Trump at han ikke var personlig under etterforskning.

Så bagatellmessig er det, faktisk.

Innrømmer heksejakt mot Trump

Det verste mediene kan gjøre i møte med Trump er å gi ham rett i anklagene om #fakenews.

Dessverre lar de økonomiske egeninteresser styre dekningen, der det ikke er så viktig om det de publiserer er sant så lenge det får masse tilskuere.

Kortsiktig økonomisk vinning i bytte mot langsiktig skade for medienes omdømme - og Trump som president.

- Trumps kandidatur er ikke bra for USA, men det er jævlig bra for CBS, sa CBS-sjefen Les Moonves i 2016. Det ser ut til at CNN-ledelsen er enige.

CNN opplevde nettopp sitt beste 2. kvartal noensinne, noe de påpekte overfor president Trump på Twitter nylig:

Som i og for seg er ganske ironisk da det er Trump som er kilden til suksessen.

I en ny "stingvideo" kommer det klart frem at dette er med vilje fra CNNs side.

Alt for seertall

Den konservative aktivisten James O'Keefe og hans Project Veritas har nylig sluppet en skjult kamera video av en CNN-produsent som kommer med en rekke skadelige avsløringer.

John Bonifield, som har jobbet hos CNN i en årrekke, sier rett ut at nyhetskanalen bøtter på med Trump/Russland-saker for å skaffe seere, ikke fordi det er noen saklig grunn til det.

- Trump har nok rett i at det kan kalles en heksejakt, innrømmer produsenten.



Videoen kommer kort tid etter at 3 CNN-ansatte sa opp (eller ble tvunget til å si opp) for deres engasjement i en Trump/Russland-sak som CNN måtte trekke. Saken var basert på én anonym kilde, og ble avvist fra flere hold.

Bonifield sier i videoen at CNNs ledelse valgte å avslutte dekningen om at Trump trakk USA ut av klimaavtalen fordi de heller ville kjøre på med Russland-saker, fordi disse gav bedre seertall.

CNN-produsenten innrømmer også det de fleste av oss mediekritikere vet, og som pressen nekter å innrømme i offentlighet:

John Bonifield sier: 'But, all the nice cutesy little ethics that used to get talked about in journalism school, you're just like, that's adorable. That's adorable. This is a business'

- Den søte lille presseetikken man pleide å snakke om på journalisthøyskolen, det er søtt. Dette er en business.

CNN er ikke det eneste mediet som setter økonomiske egeninteresser foran presseetikk.

Derfor kjører mediene på med falske saker om Trump, Sylvi Listhaug og en rekke andre ting: fordi det får seere og klikk, fordi det er mer spennende enn den litt mer kjedelige sannheten.

Forretningsmodellen til mediene er ødelagt og fører til at de lager underholdning som ofte er perifert eller ikke koblet til virkeligheten.

Resultatet av dette kan bli at Trump går seierende ut med en "I told you it was fake news" og vinner gjenvalg i 2020.

Pressen må velge mellom å tjene penger og å gjøre det som er riktig for samfunnet.

Kvinner tvinges ikke til å begrave aborterte foster i USA

VG kjører følgende sak og overskrift: "Stater i USA tvinger kvinner til å gravlegge foster etter abort".

I teksten står det:

Noen stater pålegger kvinner som har tatt abort å begrave eller kremere sitt eget foster.

Det høres grusomt ut. Heldigvis er det løgn.

En rekke delstater har innført lover som krever at institusjonen som utfører aborten skal begrave eller kremere fosteret.

Texas vedtok f.eks. denne lovteksten ifjor:

Sec. 697.004.  DISPOSITION OF EMBRYONIC AND FETAL TISSUE
     REMAINS. (a)  Subject to Section 241.010, a health care facility
     in this state that provides health or medical care to a pregnant
     woman shall dispose of embryonic and fetal tissue remains that are
     passed or delivered at the facility by:
                  (1)  interment;
                  (2)  cremation;
                  (3)  incineration followed by interment; or
                  (4)  steam disinfection followed by interment.

De fleste delstater som har slike lover har lagt seg på samme linje som Texas.

Andre delstater, som Indiana, har vedtatt lover som pålegger institusjonene om å informere foreldrene av et abortert foster at de har muligheten til å bestemme hvordan fosteret skal destrueres, derav begravelse eller kremering.

Ingen av disse lovene pålegger kvinner å begrave eller kremere sitt eget aborterte foster.

Det er mye kritikkverdig ved diverse abortlover i USA, men norske medier har en lei tendens til å la løgner fra aktivister i USA om slike betente temaer strømme over uten noen form for kontroll.

Disse samme aktivistene går inn for mer liberale abortlover i USA (et ganske religiøst land) enn det vi har i Norge.

Du serveres altså løgnpropaganda fra amerikanske abortaktivister i norske nyheter.

Uansett hva man mener om abort bør ikke pressen videreformidle slike løgner.

Personlig avklaring: Jeg er for selvbestemt abort og mener Norges abortregler bør liberaliseres ytterligere. I USA mener jeg at abort bør utføres av offentlige institusjoner, og at Norges lover angående adgang til abort bør overføres til USA i en overgangsperiode inntil amerikanere blir mer sosialliberale.

93 % av nordmenn tror på falske nyheter om amerikanere

Du har kanskje fått med deg den morsomme nyheten om at 7 % av amerikanere tror at sjokolademelk kommer fra brune kuer.

P4, NA24 og Dagbladet (pluss sikkert flere) spredte "nyheten" i helgen som var.

Den tidligere skeptiske artisten kjent som Gunnar Tjomlid spredte den på Facebook:

7% av amerikanere tror sjokolademelk kommer fra brune kyr. 48% av amerikanere vet ikke hvor sjokolademelk kommer fra. Og slik ble Trump president.

Posted by Gunnar Roland Tjomlid on Friday, June 16, 2017

 

Men stemmer det?

PR-stunt fra meieribransjen

Nettundersøkelsen dette kommer fra er blitt utført på vegne av USAs meieribransje; bare her burde alarmbjellene dirre for kritiske mennesker.

Det er ingenting som tyder på at undersøkelsen er statistisk representativ for USAs befolkning; fakta om utvalget oppgis ikke, utover at "mer enn 1000 voksne" ble spurt.  Igjen, her burde "skeptikere" som Tjomlid ha innvendinger.

Spørsmålstillingen har heller ikke blitt offentliggjort, som er uhyre kritisk for å avgjøre om svarene kan tolkes slik PR-byrået til amerikansk meieriindustri ønsker å tolke den.

For hva er formålet med undersøkelsen? Jo, å fremheve "fakta om sjokolademelk", altså propaganda for å forsikre folk om at sjokolademelk er et sunt produkt. Nok en gang: her burde man skjønne hva som foregår!

I et intervju med den offentlige radiokanalen NPR i USA avslører de seg litt om spørsmålstillingen:

CORNISH: Jean Ragalie-Carr is president of the National Dairy Council, which commissioned the survey. She says they put that question to a thousand people and gave them several options for how to answer.

RAGALIE-CARR: Well, there was brown cows or black-and-white cows, or they didn't know.

Spørsmålet var altså "Hvor kommer sjokolademelk fra?" med følgende svaralternativer:

  • brune kuer
  • sort/hvite kuer
  • jeg vet ikke

Hvordan hadde du svart på dette spørsmålet, selv om du vet at sjokolademelk, som all annen melk, kommer fra kuer?

Et spørsmål om hvilken farge ku produserer melk fremstilles som noe helt annet.

For det har seg nemlig slik at, i USA, så er det sort/hvite kuer som produserer melk, ikke brune kuer.

Svarene amerikanere har gitt til dette spørsmålet handler altså om nerdete fakta om hvilken farge ku produserer melk overhodet, ikke hvorvidt de tror at sjokolademelk kommer direkte fra kuer.

Selvsagt vet de 48 % av amerikanere som svarte "vet ikke" på dette spørsmålet at melk kommer fra kuer.

At de ikke vet akkurat hvilken type/farge ku som produserer melk i USA er ikke så overraskende; det vet antageligvis ikke nordmenn (eller andre) flest heller.

For mediene (og Tjomlid) derimot, kan man sette en hver kildekritisk sans til side for noe av det beste de vet: å fremstille amerikanere som idioter.

Og hvorfor ikke? Folk flest gulper det ned som om det var sjokolademelk.

Så da er det opp til deg: er du en av kyra som sprer denne propagandaen fra amerikansk meieriindustri, eller er du med på å dele sannheten?

Klarer ikke si sannheten om Trump

Tidligere FBI-direktør James Comey bekrefter skriftlig at han fortalte president Trump minst tre ganger at presidenten ikke er under etterforskning.

Dette ruinerer måten mediene har vinklet den pågående etterforskningen​ i mange måneder, der man unisont har bestemt seg for at Trump prøver å stanse etterforskningen fordi den sikter seg inn på ham.

Det er også derfor de første norske artiklene om Comeys skriftlige uttalelse er kjemisk renset for dette enkle faktum.

NTB, NRK, VG, Dagbladet, Aftenposten: alle sammen lar være å informere om at Comey bekrefter at Trump ikke er under etterforskning.

Leser du sakene deres, gir de det motsatte inntrykket ved å unnlate å nevne det.

Det er helt umulig at samtlige av disse redaksjonene har gått glipp av at Comey bekrefter det motsatte av det de har gitt deg inntrykk av de siste månedene.

Går rundt grøten

Siteringer fra Comeys uttalelse er klippet akkurat slik at de unngår å nevne det ubeleilige faktum at Trump ikke er under etterforskning.

La oss ta noen eksempler på denne påfallende unnlatelsen.

Comey skriver:

I explained that we had briefed the leadership of Congress on exactly which individuals we were investigating and that we had told those Congressional leaders that we were not personally investigating President Trump. I reminded him I had previously told him that. He repeatedly told me, "We need to get that fact out." (I did not tell the President that the FBI and the Department of Justice had been reluctant to make public statements that we did not have an open case on President Trump for a number of reasons, most importantly because it would create a duty to correct, should that change.)

The President went on to say that if there were some "satellite" associates of his who did something wrong, it would be good to find that out, but that he hadn't done anything wrong and hoped I would find a way to get it out that we weren't investigating him.

NTB omtaler samme del av Comeys brev, og utelater alt som handler om at Comey forsikret Trump om at han personlig ikke var under etterforskning:

I en senere telefonsamtale 30. mars skal Trump også ha spurt Comey om hva han kunne gjøre for å dempe uroen rundt Russland-etterforskningen, som Trump beskrev som «en sky» som hindret ham i få gjennom sine politiske mål for landet.

Trump var fortsatt plaget av «skyen» i en ny telefonsamtale 11. april.

- Han sa at «skyen» hindret ham fra å gjøre jobben sin, sier Comey i den skriftlige forklaringen.

Her etterlater NTB motsatt inntrykk, ved å kun omtale at Trump følte at etterforskningen var en mørk sky for hans presidentskap. Leseren skal ledes til å tro at Trump ville kvitte seg med denne skyen fordi han var personlig under etterforskning.

De utelater at Trump følte dette fordi han ikke er personlig under etterforskning og FBI ikke hadde bekreftet dette offentlig.

VG gjør det samme, de omtaler Comeys forklaring om samtalen mellom ham og Trump 30. mars, og fokuserer kun på første avsnitt:

«Han sa at han ikke hadde noe å gjøre med Russland, at han aldri hadde vært involvert med prostituerte i landet, og spurte om det var noe jeg kunne gjøre for å dempe presset. Jeg svarte at vi etterforsket så raskt vi kunne, men at alle var tjent med at vi gjorde en grundig jobb».

«Han var enig, men understreket igjen at dette skapte problemer for han», skriver Comey.

Tre setninger etter delen VG har sitert skriver Comey "we had told those Congressional leaders that we were not personally investigating President Trump". VG utelater at Comey selv sier at Trump ikke personlig var under etterforskning.

I steden for vinkler VG det som om Trump ba Comey om å hevde dette:

Trump skal da ha gjentatt sitt ønske om at FBI gikk ut og sa at de ikke etterforsket presidenten personlig.

Her fremstilles det som Trumps påstand, et ønske fra Trump om at Comey skulle gå ut og frikjenne ham. At Comey selv bekreftet til Trump tre separate ganger at han ikke var under etterforskning utelates.

NRK gjør det samme i en senere sak, der de kun fremsetter denne opplysningen som en påstand fra Trumps folk:

 I en uttalelse fra Trumps advokat heter det at Trump skal ha følt at han var helt utenfor mistanke etter de aktuelle samtalene med Comey.

? Presidenten er glad for at mr. Comey endelig har bekreftet offentlig at presidenten ikke var under etterforskning som en del av noen Russland-sak, sier Trumps advokat Marc Kasowitz i en uttalelse.

Fremfor å fremstille dette som en faktaopplysning, at Comey har bekreftet dette, bes leseren ta det som en påstand fra Trump, som vi alle vet man ikke kan stole på om noe som helst.

Ikke "Comey bekrefter at Trump ikke er under etterforskning", men "Comey bekrefter at Trump ikke er under etterforskning, hevder Trump"; forskjellen mellom disse to er mellom å formidle en faktisk opplysning, og å formidle en påstand.

Norske medier opptrer ikke som journalister men som aktor i en rettssak mot Trump, eller PR-folk for Trumps motstandere, hvor kun bevisene imot ham brukes, og alt annet utelates.

Unnlatelsen er med overlegg, for å villede deg til å tro noe annet enn sannheten.

Beskytter historien de vil tro på

Mest smålig av alt er at pressen antagelig gjør dette fordi det ødelegger Historien de ønsket å fortelle og tro på.

De hadde håpet på at deres egne feberfantasier om at Trump personlig samarbeidet med russerne for å stjele valget fra Clinton var sanne, til tross for at det fremdeles ikke finnes noe som helst bevis for dette.

Det hadde i så fall vært tidenes skandale i amerikansk politikk, som de kunne melke for klikk i lang tid.

Men nå ser de at fantasien plutselig er i ferd med å gå i oppløsning.

Å villede deg om det bare littegrann til er alt de har igjen.

Dette er pressen deres.

Faktisk.

Ytringspolitiet fra alle kanter

Det nærmer seg sakte men sikkert stortingsvalg og det kjempes en hard kamp om å straffe ytringer.

Forrige uke gikk Frp ut med et forslag om å kutte NAV-støtten og fjerne statsborgerskapet til alle som skriftlig eller muntlig uttrykker støtte til (muslimske) ekstremister.

Venstresiden kunne ikke la seg slå av Frp; i dag går Antirasistisk Senter og Sosialistisk Ungdom inn for å straffe "likes" på Facebook under innlegg som er hatefulle eller oppfordrer til vold.

Det er lett å sympatisere med intensjonene bak disse utspillene, fra hver sin kant, men løser de egentlig noe?

Lurt å gjøre ekstremister desperate?

Frp's forslag går altså ut på å kutte av alle velferdsytelser til de som uttrykker støtte til (muslimsk) ekstremisme, og ev. fjerne deres statsborgerskap.

Det er i det hele tatt et merkelig forslag fra Frp, som ofte påpeker med rette at de som ofte utfører grove lovbrudd er utlendinger som har fått avslag på oppholdstillatelse. Drap, overfallsvoldtekter og annen grov kriminalitet har blitt utført av utlendinger som har fått avslått på asylsøknader.

Så hvis vi har en muslimsk mann som ytrer støtte til IS på Facebook, er det da lurt å kutte han av fra NAV-støtte og sende ham brev om oppsagt statsborgerskap?

Jeg kan ikke tenke meg noen bedre garanti for ytterligere drap, overfallsvoldtekter - og i verste fall terrorangrep - enn det.

Å gjøre ekstreme personer desperate er en oppskrift på kaos. Frp's lite gjennomtenkte "tough on crime"-retorikk kan gjøre vondt verre.

Vil "like"-politi ha den ønskede effekten?

Så har vi den sedvanlige ytringsfrihetsfiendtligheten fra den politisk korrekte venstresiden.

At folk "liker" hatske innlegg på Facebook er selvsagt en uting, at folk støtter opp om voldsoppfordringer på en sånn måte like så.

Problemet er at man viderefører en symbolpolitikk, som i likhet med Frp's "tøffe" retorikk, ikke kan bevises å ha noen effekt på det man vil til livs; man kan faktisk ende opp med å gjøre det enda verre.

Det finnes meg bekjent ingen forskning som tyder på at straff for hatefulle ytringer har noen effekt på slike holdninger.

Diskriminerende holdninger endres på et langt lavere nivå i folks bevissthet, over lang tid, og påvirkes ikke av hvorvidt det er lovlig eller ei. Statistikk viser at slike holdninger har bedret seg mye de siste hundre år, helt uavhengig av hvorvidt lovene tillater slike ytret i det offentlige rom.

Har man en mann som hater muslimer, vil ikke han endre holdning av å bli straffet for å si det offentlig. Han vil kanskje tenke seg om og ikke si det offentlig lenger, men han vil da bare holde det for seg selv og ev. finne meningsfeller han kan dele slikt med i private rom. 

I verste fall vil han hardne enda mer til av å bli straffet, og skylde på de han hater for at han ble straffet. Mennesker flest har ikke evnen til selvkritikk og selvransakelse. Det er derfor mange ender opp med diskriminerende holdninger til å begynne med: behovet for en ytre fiende å kunne skylde på.

Med internett kan hatefulle mennesker finner sammen veldig lett. Og akkurat som ytterliggående muslimske menn oppsøker meningsfeller på nettet - og ender opp i hendene til terrorgrupper - kan rasister og lignende ende opp i hendene til hatgrupper på nettet. Mye tyder på at Dylann Roof, den unge mannen som drepte en rekke afroamerikanere i en kirke i USA, havnet nettopp i en slik prosess.

Karpe Diem-fans i fengsel, da?

Vil Antirasistisk Senter sende Karpe Diem-fans i fengsel?

Det er også litt komisk å tenke på utslagene forslaget til Antirasistisk Senter og SU kan gi.

En Karpe Diem-sang inneholder følgende budskap:

Jeg har fyrstikker
La meg tenne på en FpU-kar

Dette kan lett forstås som en oppfordring til vold mot Frp's ungdomspolitikere. Lars Vaular og andre artister har hatt lignende budskap i sangene sine ("Kem skjøt Siv Jensen?").

Hvis det skal straffe seg å "like" innlegg på Facebook som har lignende budskap mot andre grupper, tilsier ikke det at man bør straffes for å "like" sanger med slike budskap?

Skal politiet gå etter alle som har hørt på denne Karpe Diem-sangen og straffe dem med støtte til voldsoppfordring? Saumfare Spotify-loggene til folk og sjekke om de har "likt" (altså avspilt) slike sanger?

Be careful what you wish for!

Svart/hvit tolkning av "likes"

Facebook-innlegg inneholder ofte en rekke poeng, meninger og ytringer alt i ett. Dersom man liker en del av innlegget, men ikke alt, er det mange som trykker "like" likevel. Et innlegg som inneholder gode politiske poenger, men også hatefulle ytringer som kan være straffbare, vil da bli straffbart å like.

Selv om det ikke var den straffbare delen av innlegget man "likte".

Advokatlobbyen står nok klare for en slik eskalering av straffeloven; når folk skal anmelde hverandre i hytt og pine for "likes" overalt på Facebook, så får de masse å drive med.

Tenk at man skal åpne for en praksis der man kan få folk straffedømt ved å "facerape" dem.

- Du har likt denne hatefulle ytringen her, hva sier du til det?
- Jo men altså det var kollegaen min som kødda med profilen min.
- Kan du bevise det?
- Nei, hvordan skal jeg det?
- Du er herved dømt for å ha "likt" en hatefull ytring på Facebook.

Heldigvis har vi politikere som er veldig opptatt av rettssikkerhet. (Haha.)

Nei, jeg har rett og slett ikke noe tro på at disse stadige lettvinte angrepene på ytringsfriheten er en løsning på noe som helst, og i verste fall kan de gjøre ting verre.

Det føles godt å si at man vil straffe slikt, men dersom det ikke fungerer, og i verste fall gjør problemet verre, er det da et godt tiltak?

Emokratiet tillater seg ikke å tenke så langt; hvis det føles godt og riktig, så gjøres det.