Bergens­politiet må ta et oppgjør med rase­profilering

Den svensk-afrikanske kjønnsforskeren Victoria Kawesa og hennes kollega Tone Lund-Olsen ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning hevder at Victoria ble raseprofilert av bergenspolitiet da de utførte en utlendingskontroll på henne.

Man skal være kritisk til slike påstander, for det er en alvorlig beskyldning mot politiet.

I dette tilfellet er det liten eller ingen grunn til å tvile på anklagen.

Victoria ble antagelig tatt for å være en afrikansk prostituert, som preger bybildet i Bergen på nattestid. Jeg antar at det er dette som er grunnen til at utlendingspolitiet i Bergen bestemte seg for å kontrollere Victoria.

Det viktigste med slike saker er ikke å fordømme politiet, men å be dem lære av sine feil og endre rutinene sine for å unngå at det skjer igjen. Fordømmelser fører til at folk går på bakbeina i forsvarsposisjon og nekter å innse egne feil.

Man kan ikke ha det slik at alle kvinner med afrikansk utseende står i fare for å bli kontrollert av politiet i Bergen, bare fordi de har afrikansk utseende og det finnes afrikanske prostituerte i byen.

Hvis man ikke klarer å skille mellom kjønnsforsker og prostituert, så er man faktisk bare lat.

Rasisme oppstår ofte fordi man ikke orker å vurdere folk individuelt, det er jo så mye enklere å anta ting om folk basert på en løst definert gruppetilhørighet.

Denne slags tankefeil ligger til grunn for rasisme og andre typer diskriminerende tankevirksomhet, f.eks. å anta ting om en bergenser fordi de er bergenser.

At noen i bergenspolitiet har tatt en logisk snarvei for å muligens få tak i en utlending uten oppholdstillatelse betyr ikke at de er ett steg unna å marsjere med nazister i gatene, og det er ikke konstruktivt dersom media eller rettferdighetskrigere drar denne saken dithen.

Bergenspolitiet -- og politiet generelt i landet -- bør notere seg at de ikke bør håndtere utlendingskontroll på denne måten. Justisministeren bør også sørge for en tydelig instruks om dette til landets politi.

Politiet er avhengig av å bygge tillit med samfunnet -- hele samfunnet. Noe annet fører til dårligere integrering og at minoriteter nærer en mistillit til myndighetene.

Afrikansk utseende i seg selv skal ikke og kan ikke være grunnlag nok til å kontrollere noen i Norge.

NFL gikk til krig mot Trump - og tapte

Den første meningsmålingen om ordkrigen mellom Trump og NFL-spillerne har kommet, du ser den her først antagelig fordi norske medier (eller kildene de bruker i USA) ikke liker hva den viser.

En Ipsos/Reuters måling utført 25.-26. september spurte amerikanere om de var enige i følgende: "Professional athletes should be required to stand during the national anthem at sporting events".

58 % er enige med Trump om at utøverne bør stå for nasjonalsangen.

Videre spurte de: "I support the stance Colin Kaepernick is taking and his decision not to stand during the national anthem." 51 % var uenige og støttet altså ikke NFL-spilleren som startet dette.

Forøvrig er amerikanere splittet på om idrettsutøvere burde kunne ytre seg politisk på sportskamper, 49 % for, 43 % mot.

57 % er uenige med Trumps useriøse forslag om å sparke spillere som protesterer under spillingen av nasjonalsangen. (61 % sa det samme en måned siden, før Trump sa dette.)

53 % mener også at Trump burde holde seg for god til å kommenere på slikt som president.

(Gjett hvilket spørsmål Reuters fokuserte på i omtalen av meningsmålingen. Skal vi vedde på om norske medier omsider kopierer dem?)

Effekten på støtten til NFL er derimot krise for fotballigaen: 37 % liker NFL mindre pga. denne saken, 16 % mer, altså nettotap i anseelse på 21 prosentpoeng. De fleste som har en mening liker heller ikke hvordan NFL har håndtert saken (43-36).

70 % av spillerne i NFL er afroamerikanere, men rundt 80 % av seerne er hvite.

NFL-spillere begynte med disse protestene ifjor høst, og omlag 1 av 4 seere som har sluttet å se på NFL oppgir disse protestene som grunnen (3 % av alle seerne).

NFL blør altså støtte pga. denne saken, mens Trump har ingenting å tape på den fordi de aller fleste endrer ikke mening om han pga. dette. Trump kommer antageligvis til å få mer støtte av dette.

Ta politimannen, ikke landet

Grunnen til at mange amerikanere står på Trumps side i denne saken, selv om de ikke liker ham, er at NFL-spillerne bommer når de skyter på hele landet med protestene sine om politiets behandling av svarte.

For det første stemmer ikke problembeskrivelsen deres (som er det samme som Black Lives Matter): svarte blir ikke skutt mer enn hvite i USA, når man justerer for relevante variabler som hvem deltar i kriminalitet, hvem politiet møter når de må rykke ut, osv.

Problemet med amerikansk politi er at de er grunnleggende dårlig trent; man kan bli politi i USA etter noen uker på kurs.

Dette fører til at de ikke får politiutdanningen man får i Norge, der metoder for å minimalisere vold, avverge farlige situasjoner og psykologisk kunnskap om menneskelig atferd inngår. Når man i tillegg sender disse ufaglærte politifolkene ut på gatene med skytevåpen, med minimal trening, er det virkelig ikke rart det går galt.

Når Black Lives Matter og alle de venstrevridde tilhengerne deres legger all skyld på rasisme for problemene som oppstår, får man aldri løst det egentlige problemet som rammer de aller fleste svarte (og hvite!) som blir skutt av politiet uten god grunn. Det vil nemlig kreve strengere regler for å bli politi, økte lønninger for et faglært politi, og dermed økte skatter - noe demokratene er livredde for å gå til valg på.

Da blir løsningen å skylde på rasisme i det uendelige, og løse ingenting.

Å spille på rasisme skaffer demokratene støtte fra svarte velgere, som gir nesten 90 % av sin støtte til dem. Rasismekortet hausser også opp stemningen blant de venstrevridde aktivistene i partiet, og får dem til å stemme imot "rasistene", republikanerne. (Dette høres kanskje kjent ut i Norge mtp. Frp?)

For det andre: å svartmale hele USA, flagget og nasjonalsangen for enkelte politibetjenters handlinger er en urimelig måte å fremføre slik kritikk.

Colin Kaepernick, spilleren som startet disse protestene i 2016, sa følgende om grunnen:

I am not going to stand up to show pride in a flag for a country that oppresses black people and people of color

Han skylder altså på hele landet for rasismen som finnes blant et svært lite antall politifolk i landet.

Som man sier på norsk: skivebom!

Resultatet blir at det hvite publikumet til NFL føler at spillerne angriper landet som de alle skal ha til felles, for å fremføre en kritikk som er lite konkret og unødvendig splittende.

NFL strever allerede med å holde på seerne sine, da de må konkurrere om deres oppmerksomhet mot så mye annet.

Å gå til krig med en upopulær president på et tema der flertallet av folket står på hans side virker mot sin hensikt og bidrar bare til økt støtte for Trump.

Dessuten er det helt åpenbart at Trump gjør dette for å avlede oppmerksomhet vekk fra alt han ikke får til.

Demokratene og deres støttespillere i NFL bør velge deres kamper mer med omhu og ikke være nyttige idioter for klovnen i Det hvite hus.

Bestemmer Listhaug hvordan du stemmer?

Dette er et innlegg for de som noen gang har vurdert å stemme Venstre.

Det tydeligste og tilsynelatende eneste argumentet den rødgrønne siden har frontet i løpet av valgkampen er at en stemme til Venstre (eller KrF, men det nevnes ikke like mye) er en stemme til Listhaug og Frp. Når de skal forklare hvorfor Frp i regjering er et problem, er det retorikken til Frp's statsråder som trekkes frem -- ikke politikken deres.

Mange der ute i Venstre-land lar denne hersketeknikken avgjøre hvordan de stemmer; å stemme på retorikken til Listhaug går bare ikke, sier de.

Da vil jeg spørre dem tilbake: Er det slik at Sylvi Listhaug får bestemme hvordan du stemmer, og hva slags politikk du ønsker å få tilslutning for?

Retorikken til Listhaug, Sandberg, Amundsen, Anundsen og resten av Frp's klovnebil har vært omtalt så mye at Frp's oppslutning vokser og vokser -- fordi Frp-sympatisører liker det de ser.

Rødgrønne sympatisører "concern-troller" Venstre-velgere ved å spille på det samme. Som om de overhodet ønsker en borgelig regjering! Retorikken til Frp-ere er bare en skinnhellig unnskyldning de bruker.

Tror man at de samme folkene hadde støttet Venstre dersom Frp ikke fantes? Hah!

De samme aktørene har prøvd å innbille folk at kunnskapsminister Røe Isaksen er rasist, at Erna Solberg har noe til overs for nazister. Disse folkene har ingen skam, og de har absolutt ingenting til overs for Venstre-politikk, uansett hva de later som nå.

Har retorikken til Listhaug noe å si, her i den virkelige verden, ikke i den oppkonstruerte verden til pressen som tjener penger på å hisse oss opp over ting?

Jeg utfordrer en hver velger som har tenkt til å la Listhaug bestemme hvordan de stemmer til å svare på følgende spørsmål:

Hva er det Listhaug har fått gjennomført som kun hun og Frp ønsket som gjør det ille nok til å unngå Frp i regjering?

Listhaug og andre Frp-ere bruker den retorikken de gjør fordi de har fått til overraskende lite av de viktige sakene de gikk til valg på. Joda, de fikk gjennom lakrispiper, Segway og annet småtteri, men det var de heller ikke alene om. Venstre og Frp møtes jo i slike liberale saker.

Erna Solberg har satt Listhaug i gullstolen for innvandring og integrering for å roe ned Frp-ere, for å gi dem følelsen av at de ikke har noe de kan klage på når det gjelder disse temaene, at ting går deres vei.

I realiteten er det et bredt flertall på Stortinget, inkludert spesielt Arbeiderpartiet, som har bestemt hvordan dette området avvikles i praksis.

Når det ble bråk tidligere i år rundt Mahad-saken, viste det seg jo at Listhaug praktiserte politikk som har vært gjeldende siden 2006 fra et samlet Storting.

Som Harald Eia sa er Listhaug en beleilig syndebukk for oss alle, og det tror jeg var litt av Solbergs plan. Arbeiderpartiet og Høyre får lov til å henge innvandringsansvaret rundt nakken til Listhaug, i bytte mot at Frp-ere tror de styrer innvandringsskuta.

Så, er det virkelig slik at dersom Listhaug bruker spesielle ord i det offentlige ordskiftet, så avgjør det hvem du stemmer på? Er det alt som skal til for å avgjøre din stemme?

Tenk deg godt om, for det betyr i realiteten at du gir Listhaug makt over livet ditt, over hvordan neste regjering kan se ut, og i verste fall gi Frp mer innflytelse enn de har i dag.

For tro meg, pleier du å stemme Venstre og ikke gjør det i år, kommer du til å angre.

Enten får du Arbeiderparti- og Senterpartipolitikk som ikke er grønn, som ikke er fremoverlent, som ikke er liberal; eller så får du en ny borgerlig regjering med et svekket Venstre, med mindre innflytelse enn i dagens regjeringssamarbeid.

Listhaugs valg av ord er faktisk ikke viktigere enn å sørge for at ingen av disse skjer.

Til slutt er det "just words", den reelle politikken bør være i fokus.

Folk som er grunnleggende uenig med deg politisk vil derfor at fokus skal være på Listhaugs valg av ord.

Ikke la deg lure; stem med hodet, stem i tråd med politisk overbevisning.

Godt valg.

Emokratiet hjelper rike menn utnytte studiner

På to forskjellige radiokanaler på vei til jobb i dag hørte jeg om et lugubert datingnettsted som reklamerer mot studiner.

Pressen kjører på med moralsk fordømmelse og forargelse, såklart.

-- Dette er helt drøyt!

-- Reklamen er problematisk.

-- Gir meg lyst til å hente frem et balltre.

-- Jeg oppfatter reklamen som en forherligelse av prostitusjon.

Reaksjonene lar ikke vente på seg. Alle skal ta avstand fra dette, alle skal vise at de også synes dette er forkastelig.

Midt opp i alt dette får dette nettstedet millioner på millioner i gratisreklame.

Alle som en er enige om at konseptet og det ene reklamebillboardet som visstnok skal ha vært utstilt på Aker Brygge er helt hinsides, at det kanskje er ulovlig, at ingen bør melde seg inn der, at det kan utnytte unge kvinner i en sårbar posisjon.

Men hva fører alle disse reaksjonene med seg? Jo, de oppnår akkurat det mannen bak nettstedet ønsker: gratis PR, flere medlemmer.

Det finnes nå tusenvis av sårbare kvinner der ute i Norge som aldri hadde fått vite om dette nettstedet, hadde det ikke vært for pressens behov for å melke moralsk forargelse hos emokratiet.

Pressen tjener penger på at emokratiet går i fistel over dette, det lugubre nettstedet tjener penger på at de får gratisreklame, sårbare kvinner får vite om det og kan la seg friste til å bli utnyttet.

Forbrukerombudet hadde allerede fått inn tips og klager på det ene billboardet det er snakk om.

Hva er det verste som hadde skjedd dersom pressen lot være å gi dette nettstedet masse gratisreklame?

I Vær Varsom-plakaten § 2.7 står det: "Unngå ukritisk videreformidling av PR-stoff."

Problemet er at selv om videreformidlingen er kritisk i natur, så oppnår man omtrent det samme som om den var ukritisk.

Jeg tenker også at en del av å være kritisk er å tenke på konsekvensene av å videreformidle dette overhodet.

Pressens vilje og evne til å være kritisk til hva de omtaler har forsvunnet helt.

Emokratiet må mates med krenkelse daglig.

Vær varsom med å omtale Listhaug

10 år siden ble det skrevet bok om "Frp-koden", etter Ap-ringreven Martin Kolberg forsøkte å definere hvordan Frp spiller det politiske spillet.

I disse tider med sosiale medier, emokratiet og massemedier som er sultne på inntekter, må "Frp-koden" revideres.

Det er mye til felles mellom såkalt trumpisme og måten Frp forvalter sitt image i offentligheten, og det har det vært lenge.

Mangelen i Kolbergs "Frp-koden" er følgende:

Fremtredende Frp-ere sier noe bevisst provoserende vel vitende om at motstanderne kommer til å bite på, overreagere og få frem det underliggende budskapet Frp vil få ut, helt gratis.

Sylvi Listhaug har perfeksjonert dette kanskje i enda større grad enn Trump fordi hun faktisk forstår politikken hun prøver å få oppslutning på.

I løpet av den amerikanske valgkampen med Trump så vi et nytt fenomen, som bare Trump har klart å få til: en amerikansk presidentkandidat som bruker negativ oppmerksomhet fra pressen til å vinne.

Trump danket ut alle konkurrentene i eget parti ved å få mer gratis omtale i pressen enn alle de andre sammenlagt.

Der tidligere republikanske presidentkandidater har sagt eller gjort noe provoserende (les: politisk ukorrekt) og så beklaget etterpå, sto Trump på sitt og gjorde pressen enda mer provosert. Ja, Trump kunne finne på å følge opp med en enda mer provoserende replikk på hans manglende beklagelse.

Listhaug er den som ligner mest på Trump i så måte; hun legger seg aldri flat, hun beklager aldri noen ting og står på sitt.

At Listhaug nå begynner å overskygge Siv Jensen som partiets fanebærer er derfor ingen overraskelse.

Og i likhet med Trump, er det pressen og emokratiet de melker som bidrar til hennes suksess.

La oss se på litt data om Frp's oppslutning og pressens omtale av Listhaug.

Jeg har tatt et utdrag fra Retriever av antall omtaler fra norske massemedier (og har utelatt kilder som Document.no og HRS, som er Listhaug-sympatiske), og sammenstilt dette med Frp's oppslutning på et gjennomsnitt av målinger, hentet fra pollofpolls.no.

Det ser slik ut:

I grove trekk kan man se at det er en sammenheng mellom omtaler av Sylvi Listhaug, og Frp's oppslutning. Det kan se ut som det er en ca. 1 måneders forsinkelse mellom omtaler av Listhaug og Frp's oppslutning, som kan delvis være pga. forsinkelse i når målingene er tatt opp sammenlignet med da presseomtalen skjer. 

Det ene store unntaket ser vi i oktober 2016, da Frp's oppslutning faller betraktelig mens omtaler av Listhaug holder seg stabil.

Uten noen grundig analyse kan jeg tenke meg at dette skyldes budsjettavtalen de borgerlige partiene kranglet om rundt denne tiden, der Frp-velgerne måtte svelge økte drivstoffavgifter.

Utover dette unntaket, ser det ut som Frp's oppslutning går opp etter at Listhaugs omtaler i pressen går opp, og motsatt.

I august 2017 toppet det seg med Listhaug-omtaler siden hun tiltrådte som innvandrings- og integreringsminister.

Hvis man ønsker å skade Frp, virker det derfor lurt å ikke la seg provosere av og omtale Listhaugs uttalelser på en overdreven måte.

Når Listhaug får pepper for "imamsleiking", fanger velgerne opp helt andre signaler om hva Frp står for (les: motstand mot islamister), mens pressen lager metadebatt i mente ut av en enkelt kommentar.

Mens pressen henger seg opp i at Listhaug vil "utfordre menneskerettighetene" (altså ordene hun bruker), fanger velgerne opp at Listhaug ønsker å sikre befolkningen bedre mot islamistisk terror.

Omtalen Frp-ere som Listhaug tilegner seg fungerer som en skjult markedsføringskanal til å få oppmerksomhet rundt saker der velgerne oppfatter partiet som sterke, og minner tidligere Frp-ere på hvorfor de tidligere har støttet partiet.

Trump avgjorde på samme måte nominasjonsvalget på republikansk side da han sto for et muslim-forbud etter terrorangrep i Europa. Velgerne var ikke så opptatt av hvorvidt Trump faktisk ønsket å forby muslimer å komme til USA (les: en bokstavelig tolkning av det Trump sa), bare at han markerte seg som en tydelig motstander av terrorismen og en garantist for å ikke la den komme tilbake til USA.

Gang på gang leverer pressen seier på seier til Listhaug, Frp og Trump ved å la seg hisse opp til å overreagere og gi dem gratis markedsføring. I verste fall (og dette skjer ofte) så overreagerer de så mye at de tyr til løgn, som resulterer i sympati for dem utover partigrensene.

Dette er Frp-koden anno 2017, og mange burde vært smarte nok til å skjønne hvordan dette fungerer.

Dessverre er ikke emokratiet og pressen som melker dem så flinke til å reflektere over det de gjør; de er mest opptatt av å reagere fordi det føles godt å ha noen å mislike.

Resultatet kan bli at de har levert Frp et flott valgresultat 11. september når det bare noen måneder siden lå an til et skuffende valg for dem.

Om jeg skulle foreslå en annen kurs, ville det vært å minne Frp-velgerne på alt de har måttet svelge som samarbeidspartnere med Høyre, Venstre og KrF.

Snakk om det Listhaug ikke vil snakke om, ikke det hun provoserer deg til å snakke om.

Det krever dog en selvbeherskelse de færreste av hennes motstandere har.

hits