hits

Godrasist vinner Zola-prisen

Sumaya Jirde Ali har vært i vinden det siste året med sitt engasjement i den offentlige debatten. Mange vil huske at NRK stilte henne opp mot Sylvi Listhaug i en debatt der Ali ba Listhaug ta et oppgjør med sine egne velgere.

Nå skal Ali tildeles Zola-prisen for "sivilt mot", "for personer som åpent og uredd har avdekket eller motarbeidet forhold som truer menneskeverd, demokrati og rettssikkerhet i Norge".

Lederen av Zola-prisen uttaler følgende om å gi Sumaya denne prisen:

- Hun har hele veien vært opptatt av argumenter, ikke personer og grupper. Selv vil hun ikke identifiseres med en gruppe, men sier: «Jeg er meg selv». På det grunnlaget vil hun forbedre Norge som demokrati og motarbeide rasisme.

Debatten om bruken av ordet "blendahvit" viser dessverre at dette ikke stemmer.

Sumaya er høyst opptatt av grupper, og å spre rasistiske forestillinger om disse.

Her er en gjennomgang av en rekke tweets hun har kommet med det siste døgnet.

Hvites tilstedeværelse er problematisk

Om bruken av "blendahvit", forsvarer Ali dette med:

Hvite personer trenger altså ikke gjøre mer enn å være tilstede for å skape et problem for andre. En tilstedeværelse av en hvit person "er på bekostning av andre".

Det har altså ingenting å si om tilstedeværelsen til en hvit person er av saklig karakter, f.eks. skuespiller i en "blendahvit" tv-serie fordi man endte opp med de skuespillerne etter en saklig casting-prosess.

Jenny Skavlans tilstedeværelse i "Nesten voksen" går altså på "bekostning av andre" simpelthen fordi hun er hvit.

Denne type retorikk er godt kjent; det var slik rasister snakket om afroamerikanere til daglig helt ut i 1900-tallet og eksisterer fremdeles i ytterliggående protorasistiske miljøer.

Nå har nyrasistene - eller "godrasister" - omfavnet denne retorikken til å "ta igjen" mot de hvite.

Ufortjent privilegert som hvit

Sumaya bruker også den uoriginale retorikken om "white privilege", som er en vogue innenfor antirasistiske kretser.

Ideen om at visse mennesker får visse egenskaper bare ved å bli født med en viss hudfarge er selve definisjonen på et gammeldags rasistisk budskap. 

Antirasister mener derimot at siden de bruker slik rasistisk retorikk for å gjøre opp for historisk rasisme, så er det ikke rasistisk likevel.

Man fremfører følgende sirkelargument: (1) rasisme kan kun utøves mot noen man har makt over (2) hvite har makt over andre fordi de er hvite (3) ergo kan man ikke utøve rasisme mot hvite fordi de har makt over andre.

Definisjonen av rasisme har blitt justert slik at hvite aldri vil kunne oppleve rasisme, basert på en rasistisk fremstilling av hvite.

Det er dette jeg mener med "godrasisme" -- en rasisme som praktiseres med "gode" intensjoner, fremfor den tradisjonelle rasismen som er/var ondsinnet.

Forrige uke skrev en muslimsk jente i Aftenposten at hun lo av og senere ble lei seg av at en tigger kom med rasistiske ytringer til henne.

I verdenen til godrasister, så er det den muslimsk jenten -- som har et sted å bo, en mobiltelefon, venner og en plass i samfunnet -- det er synd på. Ikke den hvite tiggeren som ligger på gaten.

Den hvite tiggeren på gaten er tross alt "ufortjent privilegert" i form av sin "blendahvite" hudfarge.

At den hvite tiggeren reelt sett ikke har noen makt over denne muslimske jenta har ingenting å si, siden man har definert hvite som maktmennesker i kraft av å være hvite.

Dette er grunnleggende rasistisk gruppetenkning, at man assosierer kvaliteter ved en person fordi de er medlem av en etnisk gruppe, ikke fordi de faktisk har denne egenskapen.

Når Sumaya sprer "alle hvite er privilegerte"-tankegangen, sprer hun rasistisk gruppetenkning om hvite, stikk i strid med det lederen for Zola-prisen sier om henne.

Å avvise hvite personers problemer ut fra deres hudfarge er heller ingen måte å "motarbeide rasisme" på; det er bare å utøve rasisme på en annen måte enn det historisk sett har vært brukt.

Stueren rasisme

Fremfor å faktisk være antirasistisk, benytter man seg av rasisme med motsatt mål, og legitimerer det.

Den historiske ondsinnede rasismen (hvite som er rasistiske mot andre) er for lengst blitt tabu; den nye godrasismen er ikke bare ikke tabu, den er stueren og forventet av alle som engasjerer seg i den offentlige debatten på venstresiden.

Venstresiden og andre politisk korrekte bruker denne retorikken som hersketeknikk mot alle som ikke vedkjenner seg den, og henger dem ut som rasister dersom de nekter å bli med på det.

"Blendahvit" har erstattet "kullsvart" og blitt stueren i prosessen.

Hvite konspirerer for å ta all plass

Etter HL-senteret slapp sin rapport om antisemittisme og antimuslimske holdninger, skrev Sumaya dette:

 Andre litt mindre hyggelige gladnyheter er at andelen som støtter påstander som «verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser» har gått ned fra 19 prosent til 13 prosent, mens støtte til påstanden «jøder ser på seg selv som bedre enn andre» har gått ned fra 26 prosent til 18 prosent.

Å hevde at jøder arbeider i det skjulte for å fremme sine egne interesser er en klassisk antisemittisk vrangforestilling, som Sumaya naturligvis også er imot.

Bytter vi derimot ut gruppen det er snakk om får pipen en annen lyd fra Sumaya, som nylig skrev dette på Twitter:

Sumaya hadde altså støttet påstanden "verdens hvite arbeider i det skjulte for å fremme hvites interesser"; det er det hun sier her.

Hvordan er den noe mindre rasistisk enn den om jøder? I realiteten er den jo ikke det, men godrasister har definert vekk rasisme mot hvite, så da er det plutselig helt greit. Man kan jo ikke si noe rasistisk om hvite.

(En liten hake ved dette er jo at jøder som regel også er hvite. Så her kommer Sumaya egentlig i skade for å snakke om de fleste jøder. Jaja!)

La oss bare smake på Sumayas påstand om at hvite konspirerer og er samkjørte på å ta all plass i samfunnet:

Det er en snever og bokstavelig lesning av «blendahvit», som jo handler mer om hvordan en gruppe mennesker er samskjørte på å ta all plass og mindre om hudfarge.

"Blendahvit" handler altså ikke om hudfarge, men om hvordan en gruppe mennesker er samkjørte på å ta all plass...

Gruppen "hvite mennesker" er altså ikke snakk om hudfarge, fordi da hadde man jo måttet innrømme at man fremsetter en rasistisk konspirasjonsteori.

Når man anklager NRK for å produsere "blendahvite" tv-serier, er det altså en kritikk på hvordan "en gruppe mennesker" (ingenting å gjøre med hudfarge selvsagt!) er samkjørte på å ta all plass, altså ta alle skuespillerrollene i tv-serien.

At "Nesten voksen" ender opp med hvite i samtlige 6 hovedroller i serien er altså en "samkjøring" mellom disse menneskene for å "ta all plass".

Fakta om hvor mange ikke-hvite skuespillere finnes i Norge, hvorfor det er så få (sammensatt forklaring, delvis fordi mange jenter som Sumaya nektes å delta i samfunnet på lik linje som andre, av sine egne), og at det rent faktisk er over 75 % hvite i Norge trenger ikke melde seg når man skal dyrke rasistiske konspirasjonsteorier.

Hvorvidt NRK jobbet for å inkludere alle skuespillere som ønsker å være med spiller heller ingen rolle når man skal lage konspirasjonsteorier.

Er det virkelig slik at Jenny Skavlan og resten av skuespillerne konspirerte seg i mellom for å forhindre at folk uten hvit hudfarge ikke fikk en rolle i serien?

Eksisterer en slik rasistisk konspirasjon? Er det virkelig slik at Kristin Halvorsen (SV) sin ektemann, Charlo Halvorsen, er regissøren av en rasistisk konspirasjon for å utelukke andre enn hvite fra å få en rolle i NRK-serier?

Alle utenfor godrasistenes boble skjønner jo at dette er helt absurd.

Det mange ikke har turt å si høyt ennå er at dette også er en rasistisk konspirasjonsteori.

Sumaya Ali sprer rasistiske konspirasjonsteorier om hvite som er fullstendig absurd og uten rot i virkeligheten.

I så måte skjønner jeg ikke hvordan lederen for Zola-prisen mener at hun "ikke er opptatt av grupper" og "motarbeider rasisme".

Ali gjør det stikk motsatte og har gått i fellen mange ideologer før henne har gjort: å være så besatt av å motarbeide noe at man ender opp med å bruke de samme metodene fienden bruker.

Sumaya Ali og mange med henne er ikke antirasister, men godrasister.

Samme dritt, med ny politisk korrekt innpakning.

Jeg tror muligens Zola-prisen kunne vært tildelt noen som ikke driver med rasistiske konspirasjonsteorier.

Hudfargetesten

Historisk sett har rasisme vært et fenomen som hadde til hensikt å ekskludere minoriteter. I USA hadde man skoler, toalett og drikkefontener for hvite og svarte langt ut i forrige århundre. Man hadde en hudfargetest for å avklare hvor man tilhørte.

Nå har vi kommet inn i en ny epoke der rasisme har blitt stuerent til andre formål enn det som historisk har vært tilfellet.

Historien om "blendahvit"

Begrepet "blendahvit(t)" ble først brukt i norsk presse i 1957, ifølge Retriever. Den gang og frem til 1997 ble begrepet brukt om klær (som er naturlig da Blenda er et vaskemiddel), tenner/smil, i henvisning til vasking, omtale av rene/hvite objekter og abstrakte ting som samvittighet (les: ren samvittighet).

I 1997 begynner man å ta "blendahvit" i bruk om hudfarge. Thon Kjell Henning skrev da i en konsertanmeldelse for Aftenposten:

Men i følge med frøken Rhodes vekslende vokal - det ene øyeblikket henter hun fra blendahvit engelsk soul, det neste er hun svart som Billie Holiday - får rytmene en ny dimensjon.

Her problematiseres ikke det "blendahvite", men man legger opp til en rasistisk forståelse av musikk, at den ene sjangeren er "blendahvit" og den andre er "svart". I realiteten er det jo snakk om kultur, ikke hudfarge.

Rasister ser kun hudfarge, ikke andre aspekter som er den egentlig forklaringen.

Bruken av "blendahvit" i norsk presse tok seg kraftig opp i valgåret 2005. Da var "blendahvit" blitt til noe helt annet enn en banal forklaringsmodell på musikksjangere. Siv Mjaaland skrev i Klassekampen, i en kommentar med tittelen "Hat, hat, hat?":

Selv om noen skrudde høyrepolitikere skulle ønske vi bodde i et blendahvitt land, så påstår vi ikke at alle høyrepolitikere er rasister, gjør vi vel? 

Da Manuela Ramin-Osmundsen måtte tre av som statsråd i slutten av 2008, brukte Dagbladet det som et angrep mot hudfargen til politikerne i landet:

Denne høsten har partienes nominasjonsprosesser vært overraskende blendahvite. Ramin-Osmundsen er likevel positiv. Hun mener det bare er et tidsspørsmål før representasjonen i politikken bedre reflekterer samfunnet vi lever i.

Her ser vi hudfargetesten: Politikernes hudfarger skal reflektere hudfargene i samfunnet. Politikere skal altså ikke velges ut fra saklige kriterier, men velges ut basert på hudfarge.

Man gjeninnførte rasismen, med nytt formål.

I 2008 kritiserte også Dagsavisen Trond Giske for at hans forslag om "Mangfoldsåret" 2008 uteble, og det ble trukket frem hvem som hadde hvilken hudfarge i kulturlivet:

 «Det naive mangfoldsåret», «Enfoldsåret 2008» og «Blendahvitt i Mangfoldsåret» er noen av overskriftene fra året som gikk. [...]

Hittil har det ikke vært mye fargerikt fellesskap å spore i kulturinstitusjonenes styrerom. Av 320 ledere i kunst- og kulturlivet, er det bare 17 som har ikkeskandinavisk bakgrunn, meldte NRK Kulturnytt tidligere i år. 

Opptelling av folk ut fra hudfarge, ikke hva slags kulturell bakgrunn de har, ikke hva de kan bidra med, ikke hvorvidt de innehar riktige kvalifikasjoner og erfaring. 

Hvordan kom vi så langt fra Martin Luther Kings drøm om en verden der hans barn ikke skulle bli vurdert ut fra hudfargen, men deres karakter?

Fra "kullsvart" til "blendahvit"

"Nesten voksen", NRK

Så har vi kommet dit vi er i 2018, der det er politisk korrekt og stuerent å bruke "blendahvit" som nedsettende om hvite mennesker, og problematisere grupper som har for mange personer med hvit hud.

Reidar Spigseth satt dette i gang nylig med en anmeldelse av NRK-serien "Nesten voksen" og TVNorge-serien "Hvite gutter":

At begge seriene handler om det blendahvite, en-kulturelle Norge sier også noe om hva TV-bransjen er opptatt av, også de forventet mindre kommersielt anlagte i NRK.

[...]

Etter den enorme suksessen til «Skam» virker det som om TV-bransjen har begynt å tenke målgruppe først, og sånne vitale faktorer som en god, original idé, en historie, seriekonsept og manus etterpå. Resultatene er målgrupperettede, penmalte, livløse, overkonstruerte - og blendahvite - publikumsfrierier.

Dagbladets Marie Kleve hadde også en anmeldelse av NRK-serien "Nesten voksen", og problematiserte hudfargene som var med, uten å bruke "blendahvit":

En mulig målgruppe kan være deg som er allergisk mot hovedpersoner med minoritetsbakgrunn - legning så vel som etnisitet, denne serien er rensket for alt - men selv da har du mange bedre ting å velge mellom. Og forresten så må du skjerpe deg.

Nyhetsavdelingen til Dagbladet fulgte deretter opp med: "Kritiserer NRKs storsatsning for å være utdatert og «blendahvit»". Og så var vi i gang igjen.

"Blendahvite" karakterer kan ikke appelere til alle

Spigseth lar seg sitere slik av Dagbladet:

- «Nesten voksen» er en familieserie i beste sendetid. Likevel ender den opp som en helt blendahvit serie. Det er det motsatte av det som burde skje. Skal serien gå på NRK, så må den kunne appellere til alle, sier Spigseth.

En tv-serie med 6 hvite hovedkarakterer kan altså, ifølge Spigseth, ikke appellere til alle. Dette er mer enn en anklage om at NRK ikke har hatt nok mangfold i en tv-serie.

Det er en påstand om at mennesker med andre hudfarger enn de som vises på skjermen ikke kan nyte en tv-serie der de ikke ser sin egen hudfarge.

Man skulle tro dette var hentet fra Human Rights Service, Resett eller Document.no -- men det kommer altså fra en spaltist i Dagsavisen.

Den manglende virkeligheten

"Skam", NRK

Iselin Shumba sier følgende til Dagbladet:

- Det er dessverre ikke oppsiktsvekkende at ingen med innvandrerbakgrunn er castet til et prosjekt som «Nesten voksen», da representasjonen av det flerkulturelle er sårt manglende når noe skal være «koselig» eller samlende på skjermen.

Nasrin Khusrawi følger i samme sporet:

- I noen tilfeller kan det virke som at NRK tviholder på utdaterte konvensjoner som ikke speiler virkeligheten. At det holdes fast på gamle former og strukturer, istedenfor å speile den virkeligheten vi har når det kommer til etnisitet, kjønn og kjønnsroller. Jeg tror det fører til at seeren ikke føler at de blir tatt på alvor, sier Nasrin Khusrawi.

Javel, ja.

Så NRKs verdenssuksess "Skam", med homofile og muslimske karakterer langt mer representert enn de er i befolkningen; det skjedde altså ikke?

Desember 2017 viste NRK serien "Vita & Wanda", en dokumentarserie om et norsk-iransk tvillingpar; det skjedde altså ikke?

Serien "Hva feiler det deg?" med norsk-pakistaneren Wasim Zahid som 1 av 3 leger i det faste legepanelet; det er "blendahvitt"?

I oktober 2017 tok afghaneren Yama Wolasmal over for Jon Gelius som nyhetsanker i Dagsrevyen; er det "sårt manglende" med flerkulturelle på nyhetene i NRK?

Tooji Keshtkar ble gitt jobben som MGP jr.-programleder, frem til han lagde musikkvideo med eksplisitt seksuelt innhold som ikke var forenlig med en programleder for et barne-program; mangler det altså på forsøk med etnisk representasjon i "samlende, koselige" programmer?

Høsten 2017 i forbindelse med valget viste NRK "Faten tar valget", som sentreres rundt en ung muslimsk kvinne som skal bestemme seg for hvem hun skal stemme på; utdaterte konvensjoner som ikke speiler virkeligheten?

Jeg kan sitte her i hele dag og dra fram eksempler.

Det kan virke som "blendahvite"-kritikerne rett og slett har silt ut alt som ikke passer med kritikken de har bestemt seg for å fremføre mot NRK.

Mannen til SV-Halvorsen er en skaprasist, da, eller?

Og hvem fremføres denne kritikken mot? Jo, det er mannen til tidligere SV-leder Kristin Halvorsen, Charlo Halvorsen.

Han forsøker å forsvare seg mot "blendahvit"-anklagene:

- Vi har forsøkt å finne skuespillere med flerkulturell bakgrunn. Vi har lett i alle miljøer og hatt auditions. Humordrama er en vanskelig sjanger for skuespillere. Vi lyktes ikke å finne flerkulturelle skuespillere med riktig kompetanse, som hadde tid til å delta, sier Charlo Halvorsen, underholdningsredaktør i NRK.

NRK lyktes ikke, i dette prosjektet, med å finne ikke-hvite skuespillere som passet. De har helt klart ikke hatt problemer med dette i en rekke andre prosjekter, men akkurat her kom de til kort. Hvorfor det?

Dagsavisens Spigseth har svaret:

- Ut fra de dårlige skuespillerprestasjonene i serien så henger ikke svaret til NRK på greip. Det høres ut som en dårlig unnskyldning, sier Spigseth.

Spigseth mener NRK Underholdning burde tenke på mangfold allerede før de skriver nye serier.

Man blir stående og gape når man tar helheten av NRKs sendeflate til betraktning.

Jeg kommer på masse forskjellige mulige forklaringer på hvorfor Halvorsen ikke lyktes i denne omgangen:

  • det er for få tilgjengelige flerkulturelle skuespillere, og de som passet til prosjektet er opptatt med andre prosjekter
  • de flerkulturelle skuespillerne som passet til serien valgte rett og slett å takke nei til å bli med
  • flere anmeldere mener serien er dårlig; kanskje de flerkulturelle skuespillerne ikke gadd å være med på en dårlig serie?

Uten å vite konkret hvem det er snakk om, hvem NRK var i kontakt med, hva som finnes der ute i skuespillerlandskapet i Norge, så er det komplett umulig å komme med bastante påstander slik Spigseth gjør. Det er å komme med grove beskyldninger helt uten forankring i fakta.

Men skal vi virkelig ta Spigseths hudfargetest på alvor og se hva slags konsekvenser det gir?

Rasistenes hudfargetest

I det siste året har det blitt mye bråk rundt NRKs forskjellige satsninger, f.eks. mange av prosjektene jeg har nevnt allerede.

Da var det protorasistene fra høyresiden som problematiserte at NRK lagde en hel serie rundt muslimen Faten, eller at Dagsrevyen skal representeres med 50 % innvandrere/muslimer, eller at man skulle ha Tooji som programleder, osv.

Hvis det som vises på tv-skjermen virkelig skal "reflektere samfunnet", så kunne man ikke vist eller produsert mye av det NRK har hatt å by på av flerkulturelle på skjermen:

  • Fredrik Solvang er asiater og en av få programleder på Dagsnytt 18; vekk med ham, asiatere har ikke så stor representasjon i Norge!
  • Programledere som ikke er hvite blir nesten umulig; med en befolkning som er mer enn 75 % hvit, så tilsier det at de aller fleste programledere må være hvite.
  • Serier om kun innvandrere, eller hvor innvandrere tar hovedfokuset, blir umulig; vi må ha minst 75 % hvite med i alle tv-serier!

Spigseth og "blendahvit"-kritikerne bistår rasistene ved å legitimere hudfargetester, fordi det er rasistisk å holde på sånn, uansett hva hensikten er.

En kan ikke si at hudfargetester kun er nødvendig for å hjelpe en viss hudfarge, men ikke andre; det er i seg selv et rasistisk hensyn.

virkeligheten viser NRK at de produserer masse innhold som slettes ikke er "blendahvitt" og monokulturelt.

Ved å utføre hudfargetesten bare på de tv-seriene som har overvekt av hvite, og utelate å gjøre det på seriene der det er motsatt, kan man late som helheten er annerledes enn den egentlig er.

Man tar overhodet ikke hensyn til at det finnes mange grunner til at det er spinkelt med "flerkulturelle" skuespiller i Norge, som har helt andre årsaker enn rasisme og diskriminering.

Kun i denne alternative virkeligheten kan mannen til en tidligere SV-leder fungere som en slags rasist.

Journalister som tviholder på sin alternative virkelighet

På Twitter hevdet Spigseth at han fikk meldinger fra "rasister" på Messenger som krevde en "rett til hvit hud" på tv. Jeg ba ham vise oss meldingene, noe journalister pleier å ha null problemer med ellers. Han nekter å vise de fram:

Han mente også at Twitter-feeden hans var "full av rasehygienikere"; jeg ba ham sitere et eneste eksempel på dette. Han nektet.

For i virkeligheten handler det om at en rekke personer, meg blant dem, påpekte at han kommer med åpenbar rasisme når han drar frem "blendahvit" og kritiserer tv-serier basert på hudfargene som vises, uten forankring i fakta.

Jeg spurte Spigseth også hvor mange ikke-hvite jobber i Dagsavisen. Han som er så opptatt av hudfargetesten, det må vel gjøres mot hans egen arbeidsgiver? Han svarte aldri. Det er nok fordi Dagsavisen er ganske "blendahvitt", for å bruke hans egne ord.

Tilbake i virkeligheten, finnes det saklige grunner til at det er sånn.

Innvandrere har lavere utdanning og er fattigere i snitt enn resten av befolkningen, og tar med seg vurderingene fra hjemlandet om yrkesvalg, der realfag og ikke-kunstneriske yrker er det eneste reelle alternativet for å overleve.

Å bli skuespiller kommer ikke særlig høyt opp på prioriteringslisten for de som kommer fra familier med lavere utdanning eller dårligere økonomi. Ei heller journalist. Dette har i realiteten ingenting med hudfarge å gjøre, men klasse.

Innvandrerkvinner nektes å delta i offentlighet på lik linje som andre, ikke av "blendahvite", men av deres egen gruppe. Hvordan forventer Spigseth da at det skal bli fullt av f.eks. muslimske kvinner på tv-skjermen?

Likevel klarer altså NRK å lage hele serier med muslimske kvinner som eneste fokus; hvordan er det mulig hvis det Spigseth sier er sant?

Ved motgang på faktaene, klarer ikke Spigseth å svare for seg. Mannen som skryter av å ha jobbet for Dagsavisen i hele 22 år, møter kritikk og forespørsler om belegg for påstandene sine slik:

La 2018 bli et nytt vendepunkt, der vi som samfunn avviser alle former for rasisme, også den nye politisk korrekte varianten.

Jeg tror nemlig ikke vi løser problemer ved å late som mannen til Kristin Halvorsen, og NRKs castingavdeling, er en gjeng rasister, ved å dyrke rasistiske konsepter som hudfargetester på nøye utvalgte deler av NRKs innhold.

Hudfargetester bør vrakes, ikke finnes opp på nytt til nye "gode" formål. 

NRK serverer gratis matindustri-propaganda om skolemat

Arbeiderpartiet (Ap), Senterpartiet (Sp) og Sosialistisk Venstreparti (SV) har alle som politikk å innføre en skolematordning på nasjonalt plan, helt eller hovedsakelig finansiert av det offentlige. SV er den som har markert seg mest på dette i debatter og i offentlighet, og de vil at skolematen skal være gratis.

Stiftelsen Skolematens venner (2006) har i årevis jobbet for å innføre dette i landets skoler. 

Etter oppstart av skoleåret 2016 ble Vega barne- og ungdomsskole i Vega kommune første skole i Norge til å innføre gratis varm skolelunsj. Vega kommune er en rødgrønn kommune med et styre bestående av nesten utelukkende Ap og Sp.

3. januar skrev NRK Nordland en gladsak om ordningen: "Her får alle elevene gratis varm skolemat hver dag".

4. januar skrev NRK en oppfølgende, politisk sak der Arbeiderpartiet tar til orde for skolemat i alle landets skoler, der Høyre får komme med sin kommentar (eller som det heter hos NRK "er skeptisk"). En time før denne ble publisert, påpekte jeg at den forrige var åpenbart mangelfull mht. kritisk journalistikk. 

Gladsak med åpenbar politisk slagside

Gratis skolemat har vært en markeringssak for SV; Ap og Sp har også programfestet skolematordninger. NRK skriver her om et rødgrønt pilotprosjekt for å gjennomføre denne type ordning, som kan brukes som eksempel i en nasjonal debatt om temaet.

NRK behandler pilotprosjektet for rødgrønn politikk som en "gladsak" uten noen form for kritisk journalistikk, en sak rødgrønne politikere kan benytte til politisk propaganda i den nasjonale debatten om skolemat.

Det er en rekke aspekter ved saken som gjør dette svært uheldig, og at det hele kan fremstå som partipolitisk propaganda rett fra en lobbyist eller partikontor.

Først vil jeg gå gjennom hvem som er involvert i saken, deretter gå gjennom påstandene som fremmes i den og hva en kritisk presse burde ha stilt spørsmål om i en sak med åpenbar politisk innhold og betydning.

Lobbyister, rolleblanding og medbrakte holdninger

Da jeg sjekket opp i alle involverte i denne artikkelen, fant jeg noen interessante opplysninger og forhold som ikke kommer frem av saken. Får du en endret oppfatning av saken hvis du hadde fått vite dem? La oss se!

Lobbyist for matindustrien

Unn Karin Olsen har jobbet med kommunikasjon innenfor matbransjen i en årrekke. LinkedIn-profilen hennes viser at hun var tidligere engasjert i Stiftelsen Norsk Matkultur, en lobbyorganisasjon for norsk mat og matkultur.

Hun er registert med et firma som heter Mat og Mening AS med seg selv som eneste ansatt; konsulentarbeid? I så fall, for hvem?

I dag er Olsen daglig leder for Skolematens venner, som hun har vært siden 2010.

Skolematens venner stiftelsen reklamerer med en rekke ambassadører som bidrar med støtte til organisasjonen, bl.a. økonomisk støtte. Hvem holder denne stiftelsen i live?

Findus, Gilde, Mills, Coop, ASKO, Bama, Norges Bondelag, og en rekke andre aktører innenfor storkjøkken og matproduksjon.

Alle disse aktørene har noe å tjene på at det offentlige legger opp til en skolematordning, der de enten vil kunne bidra med å levere mat- eller kjøkkentjenester.

Stiftelsens økonomiske støttespillere er altså mat- og matserveringslobbyen; NRK nevner ikke dette med et eneste ord.

Journalist gransket for rolleblanding

NRKs sak står oppført med tre journalister. Den første av dem er Ole-Christian Olsen.

Ifjor åpnet NRK en personalsak mot Olsen for uheldig rolleblanding i et engasjement for TINE; han medvirket i en reklamefilm for et nytt produkt.

Olsen ble da fjernet fra redaksjonelt arbeid:

Til Medier24 bekrefter konstituert distriktsredaktør Eivind Undrum Jacobsen i NRK Nordland hendelsen.

- Jeg kan bekrefte at en redaksjonell medarbeider i NRK Nordland har bidratt i en reklamefilm. Det skal ikke journalister. Både NRKs etiske regelverk og Vær varsom-plakaten er tydelig på dette, sier han til Medier24 og fortsetter:

- Vedkommende har ikke jobbet redaksjonelt fra det tidspunktet jeg fant ut av det. Utover det har jeg ingen kommentar da dette er en personalsak, sier han.

Vips, så er han tilbake og jobber med redaksjonelt stoff i en sak der matbransjelobbyister er involvert.

Distriktsjef som er lei av matpakker

Også medvirkende på skolemat-saken er distriktsjef for NRK Nordland, Adrian Dahl Johansen. Han har lagt ut følgende offentlig på Facebook i sammenheng med publisering av saken:

Skal sies jeg allerede er ganske lei av å lage matpakker med to brødskiver med salami og to brødskiver med leverpostei +...

Posted by Adrian Dahl Johansen on Wednesday, January 3, 2018

Journalisten som jobber med saken har altså personlige egeninteresser av å fronte skolemat -- han orker ikke lage matpakker til barna sine. Har det påvirket hans evne til å stille seg kritisk til politiske ordninger for skolemat?

Ordfører med styreverv hos leverandør

I saken kommer det frem at laksefirmaet Vega Sjøfarm AS bidrar til skolematordningen i kommunen ved å sponse et laksemåltid hver uke.

Ordfører i Vega kommune, Andre Møller, som altså har vært med å vedta denne ordningen og blir sitert i NRKs sak, har et styreverv i Vega Fiskeriutvikling AS; Vega Sjøfarm AS eier 34 % av aksjene i dette firmaet, som nest største aksjonær.

Det er ikke godt å vite hva slike bånd bidrar til i det hele, men uansett en interessant kobling; politikk og forretninger i samrøre.

Ukritiske til påstander om effekten av (gratis) skolemat

Med alle aktørene kartlagt her, kan vi gå videre til påstandene som fremmes.

I ingressen fremmer NRK et sitat fra Unn Karin Olsen i Skolematens venner:

- Bidrar til mindre uro og mobbing i klassen.

NRK fører dette videre med en underoverskrift og lar Olsen utlede:

Unn Karin Olsen i Stiftelsen Skolematens Venner sier at varme måltid i fellesskap gir økt trivsel, økt inkludering og en reduksjon i mobbing. I tillegg til læregevinst i klasserommet.

- Vi får tilbakemeldinger om at det er mindre uro i klasserommet. Læringsmiljøet blir også bedre etter lunsj og mot slutten av dagen, sier Olsen.

Olsen bes ikke dokumentere dette på noe vis. Hvem er det Olsen har fått tilbakemeldinger fra? Har man foretatt noen undersøkelser blant elever, lærere eller foreldre? Hvordan har man objektivt målt "mindre uro og mobbing" i klassen, og tilskrive dette gratis skolemat?

I november, før denne ordningen hadde kommet ordentlig i gang, sa Olsen akkurat det samme til Brønnøysunds avis, altså før det var noe å observere i Vega kommune:

- All den erfaring vi har nå er at dette har gitt gode resultater. Det skaper trivsel og reduserer mobbing og konflikter. Dette er et supert utgangspunkt for å få til bedre konsentrasjon og bedre forhold for læring, tror Olsen.

Brønnøysunds avis angir dette som noe Olsen tror; NRK legger det frem uten motforestillinger eller spørsmål om datagrunnlag, kilder eller lignende.

Hva er det Olsen baserer disse "erfaringene" på? Det får vi ikke vite. NRK gir inntrykk av at dette er faktaopplysninger, selv om det ser ut til å være en hypotese Olsen har, som hun ikke har faglig dekning for.

NRK fremmer deretter en påstand de ikke har dekning for, som man har hørt SV og andre bruke før, at det finnes mange barn i Norge som ikke får noe mat med seg hjemmefra:

For andre skolebarn i Norge er det brødskive hjemmefra eller kanskje ingenting.

Det finnes ingen data på at dette er et problem, eller hva omfanget på det eventuelt er.

Men dersom man skal overbevise noen om at et nasjonalt krav om skolemat på hver eneste skole i landet er et nødvendig politisk tiltak, er et mentalt bilde av masse elever som går rundt sultne ganske effektivt. Hvorvidt det er sant eller ikke er ikke NRK så opptatt av.

Så blander NRK kortene, og argumenterer for gratis skolemat via hvordan selve spisingen organiseres:

I dag sitter elever over hele landet i stor grad på sin egen pult og spiser sin egen medbrakte skolemat. Gjerne med en film slik at elevene holder seg rolig mens de spiser.

Med felles varm skolemat sitter alle i kantina.

Hvis det virkelig stemmer at denne ordningen skaper mindre uro i klasserommet -- noe vi altså ikke har noe grunnlag for å si -- kan det hende at det rett og slett skyldes at man samler barna et annet sted enn klasserommet for å spise?

Det er i realiteten to forskjellige tiltak: felles lunsj i en kantine, og felles lunsj i en kantine med gratis skolemat. For å studere hva som faktisk gir effekt, må man studere disse to alternativene hver for seg. NRK, Skolematens venner, Ap, SV og Sp sauser disse tiltakene sammen og tilskriver all eventuell suksess til sistnevnte del, altså gratis skolemat.

Så kommer en annen pådriver for prosjektet til orde med enda fler påstander:

- Vi har sett at det er store forskjeller på barnas matpakker. Målet er at alle skal stille likt uansett sosial eller økonomisk bakgrunn, og at maten er gratis, forteller Anders Karlsson som er teknisk sjef i kommunen, og en av pådriverne for gratis skolemat.

En kritisk journalist kunne spurt:

  • Er dette basert på observasjoner i Vega kommune, eller antagelser?
  • Hva vil "forskjeller" si? Forskjellige barn liker forskjellig mat, forskjellige kulturer spiser forskjellige ting; er det forskjell på kvalitet eller sunnhet vi snakker om?
  • Har man noe forskning, fakta eller data om hvordan dette er i norske skoler, eller synser man bare basert på anekdoter? Er dette et reelt problem i norske skoler? Hvor stort er i så fall problemet?
  • Er det avgrenset til skoler med vanskeligstilte elever, eller overalt i landet?
  • Har vi noe grunnlag for å vite hvorvidt rikere barn vil bli med på skolematordninger, eller om de vil fortsette med å ta med egen mat, og dermed fortsette å skape et skille mellom de som tar imot gratis mat og de som har med hjemmefra?

Som amerikaner har jeg gått på amerikansk skole, der fattige(re) elever enten mottar gratis eller rabattert skolelunsj. I tillegg har vanligvis amerikanske skoler en kantine, siden de er av en viss størrelse om gjør det fornuftig. 

Mine erfaringer fra dette er at det fortsatt var et økonomisk skille med skolematordning. De rikere elevene hadde med seg "kul" lunsj hjemmefra, mens de fattige hentet seg gratis skolelunsj.

Kvaliteten på skolelunsjen var ikke spesielt bra, og ofte ganske usunn. Det henger sammen med masseprodusert mat generelt, og at man henvender seg til en større gruppe som skal tilfredstilles. Desto flere som skal spise samme måltid, desto vanskeligere er det å finne noe som "alle" liker og er fornøyd med. For å få dette til å gå opp, pleier man da å sikre seg ved å lage matretter man vet at barn liker; usunne retter.

NRK kunne selvsagt spurt om hvorvidt Skolematens venner har noe å vise til fra utlandet, men det har de altså ikke hatt noen interesse av.

Ordføreren i Vega kommer dermed med enda et sympatisk argument:

- Dette visker ut sosiale forskjeller i tillegg til at det hjelper på integrering for flyktninger. Jeg tror også dette bidrar til bedre læringsmiljø for barna våre, sier ordfører Andre Møller.

Det kan godt hende at dette tiltaket hjelper på integrering for flyktninger, der de finnes. I Vega kommune sier IMDI at det finnes 5,9 promile bosatte flyktninger per innbygger. Av 140 elever på Vega barne- og ungdomsskole, forventer vi da at det finnes mindre enn 1 elev som er flyktning

Med tanke på at Vega kommune nå bevilger 500.000 kr i året på tiltaket, spørs det om at bedre integrering for muligens 1 elev er et godt argument. Heldigvis har ikke NRK belyst hvorvidt det finnes noen flyktninger i Vega kommune som trenger slik utjevning av sosiale forskjeller.

Bosatte flyktninger får vel økonomisk bistand fra staten til å gi barna sine mat, eller? Igjen så er ikke NRK behjelpelig med å avdekke om det finnes noen faktiske behov her. Ordføreren får fremføre argumentene sine i fred.

Så kommer lobbyisten fra Skolematens venner tilbake for å avslutte artikkelen med prislappen for dette nasjonalt:

Det er mulig å få til varm lunsj med en matkostnad på cirka 15 kroner hver dag, ifølge Olsen. Det vil bli rundt 1.7 milliarder i året, som kommer i tillegg til kostnadene ved å tilrettelegge skoler for matlaging.

Har NRK bedt Olsen om hvordan hun kom frem til dette tallet? Selvsagt ikke. Hvis vi ser bare på prisen det koster Vega kommune, 500.000 delt på 140 elever, og 190 skoledager i året, så er det en pris på ca. 19 kr per dag, per elev. Det er noen haker ved dette regnestykket; Brønnøysunds avis fortalte hvordan ordningen fungerer i Vega:

Maten tilberedes i storkjøkkenet på omsorgssenteret, vaktmesteren kjører maten til skolen hvor renholdspersonellet sørger for at maten kommer på plass i kantina.

Skolen i Vega sparer altså penger ved å få maten tilberedt på et omsorgssenter i nærheten, frakt skjer via vaktmesteren, og renholdspersonell distribuerer maten i kantina. Det er slettes ikke sikkert dette vil være mulig på alle andre skoler i landet, som vil være kostnadsdrivende.

Olsen sikrer seg nok ved å si "matkostnad", som kamuflerer den totale nettokostnaden.

Lobbyisten Olsen får snike inn enda en påstand helt på tampen:

- Det er mye å spare på helsebudsjettet med at man får friskere og tryggere elever i skolene.

Er det faktisk noe å spare på helsebudsjettet ved å innføre gratis skolemat? Det har ikke Olsen noen dekning for å hevde.

For det første avgjør kvaliteten og sunnheten på maten de klarer å levere gjennom en slik ordning hvorvidt det gir en helsemessig effekt. Her vet vi lite om hva som kommer til å skje dersom en slik ordning innføres, men hvis noen har sett TV-serien til Jamie Oliver, så vet man at det raskt går galt når matindustrien settes i gang med å masseprodusere lunsj til pirkete barn. 

Vi vet heller ikke noe særlig om kvaliteten til den lunsjen norske skolebarn allerede får hjemmefra, og hvorvidt kvaliteten vil være noe vesentlig annerledes med gratis skolemat.

Gratis varm skolemat kan også skape negative effekter for helse, ved at man ender opp med barn som spiser mer enn før, altså ekstra kaloriinntak og tilhørende økning i vekt. Masseprodusert varm skolelunsj er typisk i f.eks. USA, der man vet at den er en pådriver for fedme hos barn.

Og selv om man klarer å få til en gratis skolelunsj i norske skoler som har bedre kvalitet enn det norske skolebarn får hjemmefra i dag, så er det ikke sikkert dette gir noen gevinst på helsebudsjettet.

NRK stiller ingen kritiske spørsmål ved påstanden; alle påståtte gevinster av ordningen skal frem, uansett hvor tvetydige, usannsynlige eller ubeviste de er.

Høres det ut som journalistikk, eller partipolitisk propaganda?

Fasit fra England

Avslutningsvis vil jeg peke til forskning fra England, der man har testet ut slike ordninger og gjort grundig forskning på det.

Her har prislappen vært £ 2,30 per måltid, påpeker Fullfact, noe som tilsvarer 25 kroner, som tilsier at Olsens rosenrøde spådommer om en pris på 15 kr i et land som har et langt høyere prisnivå enn England kan møte motgang i virkeligheten.

FullFact har tatt en gjennomgang av forskningen på feltet og oppsummerer:

The areas where the pilots took place are also relatively disadvantaged, so any potential educational gains may be smaller in better-off areas if students there are more likely to pay for school lunches or have healthy packed lunches.

Og:

Pupils in the pilot areas did better in all subjects than similar children in areas where the pilot wasn?t in operation. The differences weren?t all statistically significant when looking at test scores by the end of Year 2, but were ?positive and significant? for pupils in Year 6. The report said that it was equivalent to two months? expected progress at this stage.

But there were caveats to this conclusion.

The project included a whole range of other policies, including activities to encourage healthy eating and to ensure students took up the free meals. So it?s hard to say if the meals alone improved educational performance.

Pilotprosjektene i England har foregått i steder der det finnes elever med dårlig økonomi, som ikke er overførbart til de aller fleste norske skoler. Velferdsordningene i Norge er også bedre enn i England, så det er da heller ikke sikkert om f.eks. flyktninger og andre utsatte grupper sliter på samme måte i Norge som i England, med tilhørende effekt av å tilby gratis skolelunsj.

For de yngste elevene fant man ikke noe statistisk relevant effekt ved disse økonomisk utsatte skolene i England, men for de litt eldre elevene fant man det.

Det man derimot ikke kan slå fast, er at det var gratis skolemat som var årsaken til dette, fordi de innførte mange tiltak samtidig.

Enkle tiltak som å la elevene spise sammen i et annet sted enn klasserommet, ha bedre opplæring rundt sunn mat, eller kun tilby skolematordninger i skoler der det er økonomisk utsatte elever med spesielle behov hadde ikke kostet allverden å implementere.

Skolematens venner, med norsk mat- og kjøkkenindustri i ryggen, tjener derimot ikke noe på slike enkle tiltak.

Så det er interessant at SV, som har profilert seg på å motarbeide såkalte velferdsprofitører, argumenterer for en ordning som er en gavepakke til masse store konsern i matindustrien i milliardklassen fra stat og kommune for å løse et tilsynelatende svært lite eller ikke-eksisterende problem.

Heldigvis har SV, Ap og Sp (som forøvrig er bestevennen til norsk matindustri) en solid partner i NRK, som serverer opp gratis propaganda fra matindustrilobbyister, for å argumentere for sin politikk.

Uten et eneste kritisk spørsmål.

Den islamske jøde-elefanten

Norske medier kom nylig med en sjokkerende avsløring: norske muslimer har oftere fordommer mot jøder enn befolkningen forøvrig, viser en ny rapport fra HL-senteret (Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter).

29 % av norske muslimer scorer høyt på fordommer mot jøder i forhold til 8 % av befolkningen forøvrig.

Selvsagt er ikke dette egentlig sjokkerende, men mange har opp gjennom årene forsøkt å avvise, bortforklare, og benekte at det er slik.

Den islamske elefanten

18. februar 2015 var jødehat blant muslimer tema hos Dagsnytt 18, der en pensjonert lærer delte sine erfaringer fra mange år som lærer i Oslo. Hans inntrykk var at fordommer mot jøder var spesielt ille hos de muslimske elevene, og at det hadde tatt seg opp i senere år med økt muslimsk innvandring til Norge.

Dette fikk et samlebånd av Who's Who fra den politisk korrekte venstresiden til å titte innom for å dysse ned lærerens erfaringer - som gjenspeiler undersøkelser fra mange andre europeiske land over mange år.

Dagsnytt 18-vert Fredrik Solvang spurte læreren om han hadde tatt opp dette med andre lærere. Svaret:

Jeg har tatt det opp av og til på kurs, jeg nevnte blant annet dette med Sions vises protokoller, det er omtrent som du skulle fortalt en grovis i kirkekaffen, det ble veldig dårlig stemning, det ble stille, og folk begynner å snakke om noe annet, det er lite populært å snakke om.

Solvang ber læreren spekulere om hvorfor folk ikke vil snakke om antisemittismen blant norske muslimer:

Jeg tror det forrykker deres oppfatning av hvem det er som er rasister og hvem som ikke er det, og man ønsker ikke å ha noe ubehag, så da later man som ingenting og snakker om noe annet.

"Man snakker om den nye antisemittismen, uten å snakke om elefanten i rommet."

Mina Adampour, som representerte Ungdom mot rasisme, inntok den velkjente politisk korrekte rollen i debatten og prøvde å late som den islamske elefanten i rommet ikke var der.

Ungdom mot å påpeke rasisme

Med et nedlatende sukk starter Adampour å irettesette lærerens erfaringer i Oslo-skolen:

For det første kommer han frem med udokumenterte påstander.

Deretter drar Adampour frem at antisemittisme i Norge ikke er noe nytt (jfr. "den nye antisemittismen"), med henvisning tilbake til forholdene rundt og før Krigen.

Hun vedgikk at antisemittisme også var et problem blant norske minoriteter, men at det var noe spesielt blant muslimene ville hun ikke være med på:

Da skal man ikke peke seg ut muslimer solitært. [...] Hvis man bryr seg om hva muslimer mener, bør man også bry seg om hva ateister og buddhister og kristne mener om jøder.

Så forsøker Adampour å bortforklare at selv om man skulle finne mer antisemittisme blant norske muslimer, så er dette bare fordi man ikke har justert for sosioøkonomiske variabler:

Studiene som ble gjort, som var veldig viktige, var ikke justert for faktorer som er viktige i slike sammenhenger, nettopp utdannelse, økonomi, hvilke oppvekstvilkår disse barna oppdras under.

Det stemmer nok at funnene som ble gjort ikke ble justert for slike variabler, som kan påvirke resultatene og gi oss feil bilde av hva som egentlig skaper problemet.

Bortforklaringer som ikke forklarer

Dessverre viser undersøkelsene av muslimer fra verden rundt, og også nå fra HL-senteret, at disse variablene ikke forklarer hvorfor muslimer har langt mer fordommer mot jøder enn andre.

HL-senteret har sett på underkategorier av muslimer og satt dem opp mot tilsvarende gruppe fra den øvrige befolkningen. Resultatet er nedslående for muslimers fordommer mot jøder (andel muslimer med "høy" indeks antisemittisme vs. andel i befolkningen forøvrig):

  • Høyt utdannede: 6 vs. 3 %
  • 60+ år: 25 vs. 6 %
  • < 29 år: 5 vs. 2 %

HL-senterets rapport bryter dessverre ikke ned indeks 1 (fordommer) på disse underkategoriene, men på "høy" antisemittisme-gruppen, redder hverken utdanning eller alder muslimene.

De så derimot om innvandrere fra samme land hadde samme holdninger til jøder, eller om muslimer skilte seg spesielt ut. Igjen, nedslående resultater:

  • Bosnia-Hercegovina: 21,6 (muslimer) vs. 2,3 % (andre)
  • Pakistan: 11,8 vs. 0 %
  • Irak: 5,3 vs. 2,3 %
  • Somalia: 4,5 vs. 0 %

Det er også verdt å merke seg at HL-senteret har plukket ut et ikke helt representativt utvalg av muslimer som befinner seg i Norge. I rapporten påpeker de en hake ved utvalget av muslimer:

Ved lav responsrate er det grunn til å vurdere om det har vært skjevheter i frafallet som kan ha hatt betydning for resultatet. At spørreskjemaet var på norsk, kan ha bidratt til frafall blant personer med lave eller ingen språkkunnskaper i norsk.

Utvalget muslimer er altså skjevt fordelt til fordel for muslimer som behersker norsk godt nok til å ville svare på en spørreundersøkelse. Utvalget er ikke korrigert for språkkunnskaper.

Det er altså ingenting fra undersøkelsen som tyder på at bortforklaringen til Adampour stemmer; muslimer har langt mer fordommer mot jøder, uansett om de har høy utdanning, bra inntekt, forstår norsk, osv.

Elefant, hvilken elefant?

Adampour fikk indirekte støtte fra politisk korrekte på Twitter, som også ville avvise "den nye antisemittismen" fra muslimer i Norge:

Bagatellisering, bortforklaring, latterliggjøring.

I Vårt Land rykket debattredaktør Johannes Morken ut slik for å forsvare muslimene i forkant av hva HL-senterets planlagte forskning kunne komme til å vise:

Sjølv om jødehatet prosentvis skulle vere sterkare i den muslimske minoriteten, er det framleis slik at dersom du møter ein antisemitt, er det større sjanse for at vedkomande ikkje er muslim. Desse to faktum må stå tungt ved sida av kvarandre.

På samme måte kunne man bagatellisert den sterke fiendtligheten mot både muslimer og jøder blant Frp-velgere, ved å si at det er større sannsynlighet for å møte på en jødehater eller muslimhater som ikke er Frp-er. Morken hadde neppe fremført det argumentet for å bistå Frp-ere, så hvorfor gjør han det for å tildekke det særskilte problemet blant muslimer?

I en leder 16. februar 2015 skrev VG:

Pew Research Center uttrykker hele 25 prosent av den tyske befolkningen et negativt syn på jøder, mens den forholdsvise andelen blant landets seks prosent muslimer er langt lavere. Tyske muslimer er altså mer positive til jøder enn etniske tyskere. 

... som de måtte korrigere snart etterpå:

VG RETTER: I en tidligere publisert versjon av denne lederen skrev vi at Tyske muslimer er altså mer positive til jøder enn etniske tyskere. Den samme utviklingen ser vi også i Frankrike. Dette har vi ikke grunnlag for å hevde.

Ooops. Undersøkelser viser selvsagt det motsatte av det VG prøvde å lure oss til å tro: at den muslimske befolkningen i europeiske land har langt oftere fordommer mot jøder enn andre.

"Antirasisme" bidrar til rasisme

Hvorfor er det så mange av disse aktørene som har så tungt for å si ting som de er?

Det fantes ingen tvil i februar 2015 om at norske muslimer, akkurat som muslimer i Europa og verden forøvrig, har langt oftere fordommer mot jøder enn andre, selv om man ikke hadde forsket på akkurat dem.

Man hadde mange, mange undersøkelser fra muslimske og europeiske land som viste gang på gang at dette var et omfattende problem blant muslimer og muslimske minoriteter, uansett hvor de befant seg i verden.

Likevel presterte man å late som man ikke var klar over dette, at noe helt annet skulle gjelde norske muslimer, og at man skulle parkere et hvert forsøk på å snakke om det.

Nå kan de ikke gjemme seg lengre: den islamske elefanten av jødefordommer har åpenbart seg, også i Norge.

Særbehandling av muslimer forstyrker forskjeller

HL-senterets undersøkelse viste også omfattende fordommer mot muslimer i den norske befolkningen.

Å skulle særbehandle muslimer, og bortforklare alle problemer innenfor muslimske miljøer i Norge, bidrar til den type fordommer ved å bygge opp under en ulikhet og urettferdighet mellom oss.

Hvis Adampour, Ungdom mot rasisme, og alle de andre som forsøkte å trenere den åpenbare sannheten om muslimers forhold til jøder hadde sluttet med det, hadde mange nordmenn ikke hatt den samme trangen til å føle at muslimer forskjellsbehandles positivt av elitene i landet, som nører opp under konspirasjonsteorier.

De som innbiller seg at de hjelper muslimer ved å dysse ned og gjemme vekk problematiske aspekter ved dem som gruppe gjør dem i realiteten en bjørnetjeneste.

I første omgang dyrker det mistenksomhet blant befolkningen, som vet at sannheten egentlig er noe annet enn det "eliten" går rundt og sier. 

I neste omgang tvinger sannheten seg fram til slutt, og alle som har brukt mistenksomheten til å dyrke et antipati mot muslimer kan si: Hah, hva var det vi sa! Den onde spiralen forsterkes, og hatet mot muslimer styrkes.

Politikere som Trump, Listhaug, og Sverigedemokraterna lykkes fordi de er de eneste som er villige til å belyse disse tingene "alle" egentlig vet stemmer, men som få tør å snakke om (slik den pensjonerte læreren fra Oslo sa).

Når det ikke finnes andre som er villige til å snakke om det, klamrer folk seg til de eneste som gjør det, uansett hva annet grums og løgner de har med seg i bagasjen

Sylvi Listhaug ble konfrontert på Dagsrevyen i går pga. funnene om Frp-ere og nordmenn sine holdninger til muslimer, der hun ble personlig stilt til ansvar for det.

Vi har vel tilgode å se at en muslim blir konfrontert på jødefordommene som florerer blant muslimer, selv i snille, lille Norge.

Det ville jo vært ubehagelig.

Å avskrive alle Frp-velgere som rasister, derimot, det er direkte behagelig.

Shamener?

Såkalt nytt på nytt

Fredag 1. desember tok NRKs "Nytt for nytt" for seg Nettavisens angivelige hetskampanje mot Oslo miljøbyråd, Lan Marie Nguyen Berg.

Det som foregikk fungerer som et bra eksempel på hvordan den offentlige samfunnsdebatten ofte pågår i dag, med toneangivende medier i førersetet. Myter spinnes opp og lever sitt eget liv videre uten motforestillinger.

Trusler og forfølgelse

Vi starter med Bård Tufte Johansens spørsmål: 

Men har Lan Marie fått mer trusler enn det som er vanlig?

Ja! svarer Johan Golden og gjest Kadra Yusuf. Det er det vel altså ingen som egentlig har hevdet, jeg har ei heller sett noen legge frem noe som kan underbygge dette på noen måte, men dekningen av saken har nok bidratt til at folk tror dette.

Pernille Sørensen tar neste påstand:

Nettavisen har vært veldig på henne.

Slik Hans-Petter Nygård-Hansen og jeg har dokumentert med tall og statistikk (ja jeg vet, kjipt med fakta og sånn), stemmer ikke dette:

Kritikk og glemte opplysninger

Sørensen fortsetter:

De har blant annet kritisert henne for at hun økt bilbruken sin - fordi hun har fått privatsjåfør.

Nettavisen har ikke kritisert Lan Marie for bilbruken, de har opplyst om den. Det finnes ikke et spor av "kritikk" i Nettavisens artikkel om dette.

Selve innholdet i artikkelen gjør Sørensens neste poeng ganske merkelig:

De har glemt å skrive at grunnen til at hun har fått privatsjåfør og kjører rundt i pansret bil, er at det har kommet så mye hets fra Nettavisen. Som å kappe av beina av noen og mobbe dem fordi de sitter i rullestol.

Nettavisen anklages altså for å ha "kritisert" Lan Marie Berg for å øke bilbruken sin, og "glemte å skrive" hvorfor, at hun brukte den av sikkerhetsgrunner.

Overskriften på saken til Nettavisen: "Bilbruken til MDG-Lan har eksplodert på grunn av sikkerheten".

Ingressen: "Lan Marie Nguyen Berg (MDG) tvinges til å øke sin egen bilbruk kraftig på grunn av sikkerheten."

Vi forstår at Sørensen og "Nytt på nytt" skal lage humor ut av ukesaktuelle saker, men her sprer de altså bare helt opplagte løgner om Nettavisen i beste sendetid.

Sørensen gjentar også myten om at Nettavisen har hetset henne og at det er dette som er grunnen til sikkerhetsopplegget til Lan Marie; i virkeligheten dreier det seg om menn som har sendt truende brev i posten til henne!

Ta MDG på saklige ting, da!

Kirsebæret på toppen av "Nytt på nytt"-dekningen av saken kommer når de mener at Nettavisen burde ta Lan Marie på mer saklige ting:

Men det er jo så mye å ta MDGs politikere på. Hvorfor på utseende?

Det er ikke lenge siden de kom med disse prikkene. Prikker til 700 000. Det høres ut som en vits, men det kostet 700 000 kr å male dem. De var borte etter 3 måneder. De hadde valgt veggmaling fordi den var mindre miljøskadelig enn maling som faktisk sitter fast.

Men hvem var den eneste nyhetskilden i Norge som skrev om disse malingsprikkene til 700.000 kr som forsvinner fordi feil type maling ble instruert brukt?

Nettavisen, selvsagt.

Kanskje "Nytt på nytt" burde bytte navn til "Alternative fakta".