Ditt flagg eller vårt flagg?

Undertegnede er norsk og amerikansk statsborger, eier ingen flagg, og kommer til å feire 17. mai uten å vifte et flagg.

Spørsmål om å bære andre flagg enn det norske har ikke sitt opprinnelige opphav i at Norge har blitt et stadig mer flerkulturelt samfunn. Allerede i 1965 kunne man lese i VG at «17. mai komiteen har også i år fått spørsmål om det er tillatt å bære andre nasjoners flagg i toget».

I 1992 var det «stadig forslag om at utenlandske barn skal bære sine hjemlands flagg» ifølge lederen av 17. mai-komiteen den gang. Men det var tilsynelatende ikke før 2008 at det ble en ordentlig debatt om bruk av flagg på 17. mai.

Norsk Innvandrerforum, ledet av den tidligere RV-representanten Athar Ali, fremmet et forslag om fritt valg av flagg i barnets 17. mai-tog i Oslo. AUF, RU og SU sluttet seg til forslaget, mens en rekke profilerte innvandrere argumenterte for at kun det norske flagget gav mening på Norges nasjonaldag. 17. mai-komiteen overreagerte og la ned et forbud mot bruk av andre flagg i toget, antagelig et helt unødvendig forbud.

De aller fleste innvandrere i Norge ønsker å vise på 17. mai at de også er norske, ved å bruke samme flagg som resten av sine landsmenn, en feiring av fellesskapet.

Så hvis det ikke er innvandrerne selv som ønsker å markere sitt eget opphav, hvor kommer dette stadige maset om andre flagg fra? Hovedsaklig kommer dette fra tre forskjellige men overlappende motiver som ikke er forenlig med formålet med nasjonaldagen.

Først har man de antinasjonalistiske impulsene som bobler opp fra sosialistisk side. Ikke uventet er det alltid disse som støtter forslagene om å utvanne norsk nasjonalisme ved å krydre nasjonaldagen med andre flagg. Desto mer 17. mai handler om andre ting enn nasjonen Norge, desto bedre.

Forbundet med antinasjonalistene har man de politisk korrekte forkjemperne av det flerkulturelle Norge.

Som Oslo AUFs leder i 2008 sa, kunne det virke ekskluderende og sårende dersom man ikke fikk bruke andre flagg på 17. mai. Athar Ali sa rett ut at "vi vil signalisere at Norge er blitt et flerkulturelt samfunn".

Med sin flerkulturelle hatt godt på, kunne Athar Ali også fortelle oss i 2008 at "barna må få lov til å være stolte av sin opprinnelse", en hersketeknikk ment å fremstille motstanderne som både mot barns ønsker og flerkulturell stolthet. (Hvilke barn han talte på vegne av kan man ennå lure på.)

- Kan man virkelig ikke være stolt av to nasjonale identiteter og ønske å markere begge? spurte Gunnar Tjomlid på Twitter etter han skrev et innlegg som gjentok argumentene om det flerkulturelle aspektet.

Personlig stolthet over å være fra et annet land enn Norge må selvfølgelig innvandrere få lov til å ha, men hva har det med 17. mai å gjøre?

Dette leder oss til siste gruppe: de egosentriske emokratene, de som mener 17. mai er dagen som først og fremst handler om hva alle individene som bor i Norge føler, og ikke landet i fellesskap.

Grunnloven feires "best ved å la alle som vil få feire også sitt eget nasjonale opphav" argumenterer Tjomlid. Istedet for å feire fellesskapet, grunnloven og landet, er det nå hver person og dets mange trekk som skal feires.

Det viktigste er dog for at sånne som Tjomlid, som ikke har et annet opphav enn Norge, å markere hvor følsomme de er overfor innvandrere som kommer fra et annet sted. Her gjøres det ved å konstruere et behov som innvandrere flest ikke engang har, for å vise hvor snill og god man er.

Dette er en slags relativistisk nihilisme, man reduserer 17. mai til en slags generell feiringsdag der alle skal feire hva enn de måtte ha lyst til å feire, f.eks. seg selv og sitt etniske opphav. 

Til Norges bursdag skal alle komme og feire - ikke landet - men seg selv.

Hvorfor stanse ved nasjonalt opphav? Hva med å markere etnisk opphav? Politisk tilhørighet? Religiøs tilknytning? Seksuell legning? Som Tjomlid sier, så handler det om at vi "feirer frihet og individualitet, mangfold og menneskerettigheter". Alt som er flott ved Norges individer skal feires og markeres, gjerne med flagg. Alt på en gang.

Hva med Frp-flagg, regnbue-flagg eller flagg med muslimske budskap?

Vi kan da ikke forhindre muslimene i å være stolte av å markere at de er muslimer! Eller kristne i å være kristne. Eller jøder i å være jøder. En kan vel heller ikke stanse minoriteten av EU-tilhengere i landet fra å markere hvor flott de syns EU er?

Russere kan gå med russisk flagg, amerikanere kan gå med amerikansk flagg, israelere kan gå med israelsk flagg; alt for å feire Norges grunnlovsdag. Eller hva?

Vi kan ikke og burde ikke forhindre folk i å ytre eller markere det de ønsker den 17. mai. Et kjennetegn ved Norge er at vi har friheten til å gjøre selv tåpelige ting som ikke skader andre, f.eks. feire vårt eget etniske opphav på 17. mai.

Det er likevel lov å håpe at politiske og egoistiske motiver skygger banen for å feire det flotte fellesskapet vårt sammen, under ett og samme flagg, denne ene dagen i året.

Ha en fin 17. mai!

Innlegget er basert på et tidligere innlegg publisert hos Nye Meninger.

Slik lyver pressen om Trump



Tirsdag forrige uke fikk FBI-direktør James Comey sparken av president Donald Trump.

I jakten på en ny Watergate-skandale har pressen og Trumps motstandere hevdet at Trump gjorde dette fordi Comey etterforsket Trump-kampanjens koblinger til Russland for intenst.

NTB sendte ut følgende melding dagen etterpå, basert på amerikanske medier:

Den sparkede FBI-sjefen James Comey skal nylig ha bedt om mer ressurser til å etterforske påståtte bånd mellom Russland og Donald Trumps valgkampteam.

Det at FBI-sjefen ble sparket kort tid etter at han skal ha bedt om mer penger til granskningen, vil trolig forsterke mistanken om at Trump har forsøkt å påvirke en etterforskning som i verste fall vil kunne ødelegge hans troverdighet som president, skriver New York Times.

Det er en rekke grunner til at man aldri burde ha trodd på denne påstanden, med mindre man har en agenda og synes påstanden var nyttig.

En tøvete påstand

Med litt kritisk tenkning, i steden for å la seg rive med fordi man har egeninteresse av å tro på det, kommer man lett frem til at dette ikke stemmer.

For det første er det svært uvanlig at FBI skal måtte spørre særskilt om mer ressurser fra Justisdepartementet til en spesifikk sak. Det henger rett og slett ikke på greip, og det burde hvem som helst med minimal forståelse for FBIs prosesser vite.

Fungerende FBI-direktør McCabe bekreftet dette i høringen forrige uke:

MCCABE: I cannot confirm that request was made. As you know ma'am, when we need resources, we make those requests here. So I -- I don't -- I'm not aware of that request and it's not consistent with my understanding of how we request additional resources. That said, we don't typically request resources for an individual case. And as I mentioned, I strongly believe that the Russian investigation is adequately resourced.

For det andre, så gir det ingen mening at Trump skal ha kunnet stanse etterforskningen ved å fjerne Comey. Det bekreftet også McCabe:

MCCABE: As you know, Senator, the work of the men and women of the FBI continues despite any changes in circumstance, any decisions. So there has been no effort to impede our investigation today. Quite simply put sir, you cannot stop the men and women of the FBI from doing the right thing, protecting the American people, and upholding the Constitution.

For det tredje, så avviste Comey selv behov for mer ressurser i en kongresshøring uken før alt dette skjedde, samme tid som han skal altså ha bedt visejustisministeren om dette:

SASSE: And if you had your druthers, what kind of increased funding request would you make?

COMEY: I wouldn't make any sitting here.

For det fjerde: Hvordan kan det ha seg at pressen ikke fikk nyss om at Comey ba om mer ressurser inntil etter Comey fikk sparken, når kildene deres skal ha fått vite dette dagen før? De samme kildene burde hatt en interesse av å spre dette til pressen omgående, i og med at det ville bety at Comey ønsket å trappe opp etterforskningen. Kildene kunne ikke vite at Comey kom til å få sparken, så hvorfor satt de på denne eksplosive informasjonen i over et døgn?

En siste grunn: denne påstanden har de klassiske kjennetegnene av hvordan man planter en slik løgn hos pressen.

En beleilig påstand uten signatur

De hissigste motstanderne til Trump er overbevist om at Trump-kampanjen samarbeidet med russerne for å slå Clinton, til tross for at det ennå ikke finnes noe bevis på dette. Comey offentliggjorde en stund tilbake at FBI undersøker om et slikt samarbeid skjedde.

Trump gir Comey fyken, men så mangler en vesentlig ting for disse motstanderne: direkte bevis på at Trump gjorde det pga. Comeys rolle i Russland-etterforskningen.

Dersom Comey ba om mer ressurser til etterforskningen, og deretter fikk sparken, ville det utgjøre et slikt bevis.

NTB ordlegger det jo akkurat slik: "Det at FBI-sjefen ble sparket kort tid etter at han skal ha bedt om mer penger til granskningen, vil trolig forsterke mistanken om at Trump har forsøkt å påvirke en etterforskning..."

Fortsatt er det ingen navngitte kilder bak denne påstanden.

Senatorene som skal ha mottatt informasjon fra Comey om forespørselen, har ikke bekreftet dette. Senator Mark Warner (D) burde kunne bekrefte det dersom det stemmer, men han har ikke gjort det. I steden for har Warner... anklagd Trump for akkurat det denne påstanden skal hjelpe med. Så beleilig!

Det er rett og slett ingen som vil sette sitt navn bak påstanden, men mange som vil utnytte den.

En tidlig løgn forsvinner aldri

I sak etter sak i mediene, når det skjer en eller annen hendelse, kommer det stadig påstander som senere viser seg å være falske.

Dette er en bevisst strategi for å påvirke opinionens forståelse av en slik hendelse.

I denne omgang ønsker Trump-motstandere å danne et bilde av at han prøver å stanse Russland-etterforskningen, fordi den angivelig kommer til å bevise at han samarbeidet med russerne for å vinne.

Det finnes mange andre grunner til at Trump kan ha ønsket å fjerne Comey, som er ubeleilig for disse motstanderne.

Trump hadde angivelig bedt om lojalitet fra Comey, noe Comey nektet å gi ham. Comey har vært mye i mediene den siste tiden, noe som angivelig har irritert Trump.

Pressen og demokratene har i månedsvis hakket på Comey pga. hans rolle i Clinton-etterforskningen, og når han offentliggjorde informasjon om den. Mange av dem har ment lenge at Comey burde trekke seg. Ja, en rekke demokrater har faktisk anklagd Comey for lovbrudd.

En meningsmåling tidligere i år viste at det amerikanske folk har (fått) en dårlig oppfatning av Comey; 2:1 hadde en negativ oppfatning kontra positiv.

I høringen sitert tidligere, kom Comey med feilinformasjon relatert til Clinton-saken; FBI måtte ettersende et brev til Kongressen for å korrigere hans uttalelse, noe demokrater klagde om etterpå. De siste overskriftene om Comey før han ble sparket handlet om reaksjoner på dette.

Man kan altså veldig lett tenke at Comey skapte for mye støy i en stilling som absolutt ikke skal bidra med det, og at Trump hadde fått nok, etter at Comey allerede hang i en tynn tråd hos Trump.

Derfor måtte man komme opp med en klokkeklar grunn til å koble Trumps beslutning til Russland-saken: "Comey ba om mer ressurser"!

Til tross for at påstanden i seg selv skurrer på det logiske planet, er mediene villig til å se andre veien fordi det er en saftig påstand som bygger opp under narrativet om at Trump ønsker å legge lokk på etterforskningen.

Ikke-navngitte kilder serverer opp påstanden, mediene kan bare skylde på at de fikk dårlig informasjon senere, og vips, så får man hele verden til å tro at dette stemmer før man senere får vite at det er usant.

Som de sier, så rekker en løgn å gå verden rundt før sannheten får på seg buksene.

Tross all informasjonen som har kommet ut etterpå, og at denne påstanden helt åpenbart er tøv, fortsetter Dagbladet slik:

Comey skal få dager før han ble oppsagt ha bedt om mer ressurser til Russland-etterforskningen i et møte med Rosenstein. 

Dette skriver de etter å ha sitert fra høringen der fungerende FBI-direktør avviser kjennskap til at dette skal ha skjedd.

VG er litt bedre; de venter til siste setning i artikkelen for å meddele at fungerende FBI-direktør McCabe avviste problemer med midler:

Onsdag skrev New York Times at Comey uken før han fikk sparken hadde bedt justisdepartementet om ytterligere midler til Russland-etterforskningen. Da McCabe fikk spørsmål om han føler at han har tilstrekkelig ressurser til etterforskningen bekreftet han det.

At McCabe avviste kjennskap til påstanden fra New York Times utelates selvsagt.

Når det en gang blir avslørt at det ikke fantes noen slik forespørsel fra Comey, og at det derfor ikke er bevis for å hevde at Trump fjernet ham pga. Russland-saken, er det alt for sent å korrigere det.

Det vet de som lagde løgnen, og det vet mediene som sprer den. Det er hele poenget.

Norske medier kunne vært like kritisk til sine amerikanske kolleger som jeg har vært her, men det ville jo fratatt dem muligheten til å spre de samme spennende løgnene og tjene penger på det.

Dessuten mener PFU at norske medier ikke trenger å være kritisk til informasjon de får fra amerikanske medier, så da forsvinner jo all motivasjon for å være det.

La oss snakke mer om problemet med falske nyheter, dere.

Den rasistiske aksepten for omskjæring

Frp har blåst liv i debatten om rituell omskjæring av guttebarn i Norge, som regjeringen innførte en ny lov for å regulere i 2015; Frp's landsmøte gikk nylig inn for å forby rituell omskjæring.

Det store flertallet av den norske befolkningen er imot denne praksisen, så det er rart at Frp er første og eneste parti som går inn for å forby den.

I kjendislegen Wasim Zahids innlegg om temaet streifer han innom kjernen til hvorfor mer sosialliberale partier som SV og Venstre har berøringsangst for å gjøre det samme som Frp:

Den historiske forfølgelsen av jøder i Europa gjør et forbud mot omskjæring ekstra vanskelig.

Det tar seg dårlig ut. På den andre siden hadde vi ingen problemer med å både fordømme og forby den afrikanske tradisjonen med kvinnelig omskjæring, selv om vår historiske behandling av afrikanere heller ikke er noe å skryte av. (ja, kvinnelig omskjæring er mye verre og mye mer ødeleggende, men den milde formen er prinsipielt sammenlignbar med den mannlige)

Forskjellen mellom Frp og SV eller Venstre? Førstnevnte er ikke opptatt av politisk korrekthet, de to sistnevnte er det.

Dermed tør man rett og slett ikke utfordre den jødiske minoriteten på dette pga. jødenes belastede historie i Europa.

Forstander i Det mosaiske trossamfunn, Ervin Kohn, har spilt på dette i en rekke uttalelser siden Frp-vedtaket. Budskapet til Kohn (og likesinnede) er ikke til å ta feil av: forbyr du dette, er du antisemittisk.

Men den afrikanske skikken med kvinnelig omskjæring? Nei fysj og fy, den har vi ingen problemer med å utfordre!

Så det bunner altså ut i en slags etnisk rasisme, at man aksepterer rituell omskjæring basert på hvem som gjør det.

Nå vil noen si det samme som Zahid nevner, at kvinnelig omskjæring pleier å være verre og mer ødeleggende enn den jødiske varianten.

Betyr det at vi hadde tillatt kvinnelig omskjæring dersom det var gjort på en måte som var "like skadelig" som den som utføres på gutter? Slike nyanser har man ikke tatt høyde for da man har innført forbud mot kvinnelig omskjæring.

Grunnen er ganske enkel: Vi har sympati med jødenes krav om "religionsfrihet" mens vi avviser det samme når det kommer fra afrikanere.

Dårlig europeisk samvittighet overfor jødene fører til en rasistisk juridisk praksis rundt omskjæring.

Det er på høy tide at partier som SV, Venstre og Arbeiderpartiet gjør det klart at den kroppslige integriteten til barn skal stå sterkere enn foreldrenes påberopte religionsfrihet til å permanent endre kroppen til sitt (sped)barn for å låse dem inn i en religion og dermed frata dem religionsfriheten på livstid.

(Jeg har dessverre lite tro på at de konservative kreftene i Høyre, som gikk i bresjen for å beskytte denne praksisen i Norge, kan omvendes.)

Å kjempe for alle barns rettigheter uavhengig av tro er ikke antisemittisk.



 

Troll i englevakt

Av og til bør man bare slå opp i ordboken før man lar antipatien for noen bestemme hvordan man tolker ord.

Englevakt defineres slik:

  1. vakt av engler
  2. utrolig hell i en farlig eller vanskelig situasjon
    målvakten hadde englevakt / han hadde englevakt når han slapp fra kollisjonen med livet

Sylvi Listhaugs far kom uskadd fra en bilkollisjon 18. april.

Listhaugs rådgiver, Espen Teigen, uttalte til Dagbladet at faren hennes hadde hatt englevakt den dagen.

Enkelte har latt seg provosere av dette -- til tross for at bruken er som tatt rett ut av ordboken!

Her går Listhaug-kritikerne i baret igjen.

Å lage en sak ut av dette gir Listhaug sympati hos verdikonservative velgere i en tid der Frp kjemper en hard kamp med KrF og til dels Senterpartiet om deres gunst.

Men Listhaugs rådgiver går også i baret i sin respons mot mannen som utløste denne klikkstormen i vannglass.

En teologisk diskusjon om ordet

Det var antagelig VGs forsideoppslag om Listhaugs (les: Teigens) bruk av "englevakt" som fikk KrF-veteran og psykiater Hans Olav Tungesvik til å se rødt.

Til kristenavisen Vårt Land sier Tungesvik:

- «Englevakt» er et uttrykk vi ser og hører i media stadig vekk, og jeg reagerer like sterkt hver gang. Uttrykket er meget uheldig, for hva med de som ikke kommer uskadet fra ulykker og i verste fall dør? Hvor er englevakten da, spør psykiater og KrF-veteran Hans Olav Tungesvik.

At en så profilert person som Listhaug bruker begrepet slik, gjør det verre, mener Tungesvik.

Teigen tar dette som en personlig fornærmelse og anklager Tungesvik for "krenkelseshysteri" rettet mot Listhaug.

Dessverre har ikke Vårt Land eller VG påpekt en ganske vesentlig ting:

Tungesvik har reagert sterkt mot bruken av dette ordet tidligere, helt uavhengig av hvem som bruker det.

I september 2013, da fire norske misjonærer kom uskadd fra al-Shabaabs angrep på et kjøpesenter i Nairobi, kritiserte også Tungesvik bruken av ordet "englevakt" om misjonærenes skjebne.

Tungesvik sa da til Vårt Land:

- Både som psykiater og med min teologiske innsikt reagerer jeg hver gang jeg hører ordet englevakt. Det gir inntrykk av at noen er i en særstilling og under en spesiell beskyttelse. Jeg skulle ønske at ordet falt ut av språket. Det har ingen god funksjon.

Det har altså ingenting med Listhaug å gjøre at Tungesvik kritiserer bruken av ordet, mens mediene fremstiller det slik ved å utelate fakta.

Listhaug-rådgiver Teigen går dermed i krenkelsesfellen selv.

Mediene distraherer fra gode debatter

Nok en gang setter mediene i gang en metadebatt om personen Listhaug fremfor en interessant debatt om det norske språk.

Dette gjør media utelukkende for å tjene penger; konflikter skal hauses opp og skapes, klikk skal genereres, annonseinntekter skal tikke inn. Det offentlig ordskiftet blir fattigere og fattigere, mediene blir... vel, ikke rikere og rikere, men de klarer å holde et synkende skip flytende litt til.

Men har ikke Tungesvik kanskje et poeng i det han egentlig mener?

Som psykiater kan man lett forstå hvorfor han reagerer på bruken av "englevakt" i slike situasjoner.

Når en ulykke tar livet av noen man er glad i, kan det være sårende å tenke at de avdøde ikke hadde englevakt, siden andre visstnok har hatt det.

Englene vokter over meg, men ikke deg.

Siden jeg hverken tror på Gud eller engler, skal jeg ikke legge meg opp i hva kristne skal mene om dette.

Det er likevel en interessant teologisk diskusjon som bør kunne tas fremfor å redusere det til om man er for eller imot Sylvi Listhaug.

At det i det hele tatt blir presseoppslag av at Listhaug bruker helt vanlige ord for å beskrive en dramatisk situasjon blant hennes nærmeste får meg iallfall til å tenke at "englene" ikke er på vakt for samfunnets beste.

Forsnakk deg ei

To forsnakkelser har preget norske twitter de siste døgnene.

Har du glemt 22. juli?!

Først ute var TV 2 som kom i skade for å skrive følgende:

Det er mer enn 10 år siden en person bosatt i Oslo er siktet for terrorvirksomhet på norsk jord.

Anklagene om å ha fortrengt Anders Behring Breivik flommet over på Twitter etter dette.

Men var det rimelig å tro at TV 2s journalister hadde glemt 22. juli?

En velvillig tolkning av det som ble skrevet var at Breivik ikke var bosatt i Oslo da han begikk angrepene 22. juli; det stemmer, han bodde på en gård i Rena for å sette sammen bomben han brukte i regjeringskvartalet.

Nøkternt kunne man kritisert dem for å skape en kunstig avgrensing for å skape et slikt "10 år siden"-poeng. 

#Emokratiet hadde andre tanker:

Det viste seg at en på desken hos tv2.no hadde misforstått noe TV 2s Kadafi Zaman skrev i et blogginnlegg, som var:

Zaman var en av journalistene som var tettest på 22. juli ved Utøya.

Det hele var altså en uskyldig glipp, hvor man kom i skade for å lage et litt rart poeng ut av at en veldig smalt definert ting ikke hadde skjedd på 10 år.

Ingen hadde #faktisk glemt 22. juli, men mange ønsket å la seg krenke som om man hadde det.

Ikke nevn Krigen



Så var det selvsagt Trumps pressetalsmann sin tur.

Sean Spicer kom i skade for å hevde at "selv Hitler brukte ikke kjemiske våpen" under 2. verdenskrig.

Emokratiets samlede respons kan sies å ha toppet seg med reaksjonen til Anne Frank Center:

Spicer prøvde å oppklare hva han mente, men rotet seg vekk i flere forsnakkelser.

Var det rimelig å hevde at Spicer drev med Holocaust-fornektelse og nektet for at Hitler gasset jødene?

De som kjenner litt mer til krigføringen som pågikk i 2. verdenskrig vet at det faktisk var forbausende at Hitler ikke brukte kjemiske våpen - mot de allierte.

Det er rimelig å anta at det var dette Spicer mente å henvise til, at i motsetning til Assad, så brukte ikke Hitler kjemiske våpen militært.

Spicers uttalelse var altså sympatisk med ofrene for Assads kjemiske krigføring, at selv Hitler holdt seg for god til å bruke kjemiske våpen på denne måten. At Hitler brukte kjemiske midler for å gasse ihjel jøder og andre sivile på en ikke-militær måte havner utenfor det han snakket om.

En skulle ikke tro at man kunne bli til de grader angrepet, harselert med og kritisert for å anklage en brutal diktator for å være verre enn Hitler, men emokratiet har en spesiell måte å totalt miste gangsynet.

Folkene som lar seg krenke av en vrangvillig tolkning av det Spicer sa om Hitler er de samme som sammenligner Trump med nazismen over en lav sko.

Det er altså ikke greit å si at den brutale diktatoren Assad gjør noe verre enn Hitler, men det er helt greit å sammenligne Trumps administrasjon med Hitler.

Er ikke emokratiet vakkert?

Konsekvensene av krigen mot forsnakkelser

Greit, emokratiet reagerer som hodeløse høns hver gang noen forsnakker seg; hva så?

I disse to tilfellene er det en rekke konsekvenser av at dette foregår.

I tilfellet TV 2, sitter en eller flere journalister igjen med å bli anklagd for å ha glemt Norges verste terrorangrep, til tross for at dette selvsagt er helt urimelig å tro og hevde. Slike virkelighetsfjerne og krakilske påstander gjør at pressen hardner til og ignorerer annen mer saklig kritikk. En slags "Ulv! Ulv!"-effekt; desto flere usaklige anklager, desto mer antar man at all kritikk er usaklig.

Det gir også vann på mølla for de ytterliggående menneskene i samfunnet som gjerne ønsker å fortrenge og slette 22. juli fra historien. Når man anklager toneangivende aktører som TV 2 for å drive med den slags, gir man disse menneskene en følelse av at de har støttespillere et eller annet sted.

Deres egne konspirasjonsteorier om at 22. juli egentlig ikke skjedde får ny næring av å få tro at TV 2 bistår deres versjon av historien.

I tilfellet Spicer, kan man veldig kjapt se det som en forlengelse av grunnen til at Trump klarte å vinne presidentvalget.

Svært mange mennesker kommer til å se disse smålige, absurde anklagene mot Sean Spicer og sympatisere med ham og Trump-administrasjonen. Det understreker Trumps gjentatte advarsler om at pressen er "fienden", at elitene i landet er ute etter å ta dem, med falske anklager og #fakenews.

Emokratiet har klart kunststykket å få meg til å sympatisere med udugelige Sean Spicer.

Dette inngår såklart også i den nevnte trenden med å sammenligne Trumps administrasjon med nazister, som svært mange i USA skjønner er historieløst tøv og får dem til å støtte Trump.

Man livnærer også nynazister ved å feilaktig hevde at Sean Spicer driver med Holocaust-fornektelse og en slags bagatellisering av Hitlers ugjerninger.

Nå vil disse ytterliggående gruppene innbille seg at de har en venn i Det hvite hus, at de har toneangivende støttespillere, at talsmannen til presidenten også er Holocaust-fornekter.

Trenger jeg påpeke hvor farlig det er å gi slike mennesker inntrykk av at de har støtte?

Jeg vet det er vanskelig, men vær kritisk til denne stadige "storm-i-vannglass"-utviklingen rundt hver eneste forsnakkelse (fra folk de politisk korrekte ikke liker) i det offentlige rom.

Det bunner ut i pressens behov for å skape harme for å tjene seg penger på klikk.

For resten av oss er det bare et gigantisk sluk av energi og tid som kunne vært brukt på å f.eks. diskutere hvordan vi skal få stanset Assad i å gasse ihjel befolkningen sin.


New York Daily News fortsatte fadesen på gårsdagens forside:



Neste: Emokratiet anklager Daily News for å ha "glemt" de resterende 3,3 millioner jøder som Hitler drepte andre steder enn i konsentrasjonsleirene.

Skulle nesten tro folk kjedet seg ihjel her i verden når de holder på sånn.

Redd påsken, fjern helligdagene



En tredel av nordmenn drar til fjells i påsken, og de aller fleste nordmenn feirer ikke påsken religiøst. Faktisk er det mange nordmenn som ikke kan noe særlig om påskens religiøse opphav til tross for at det står på pensum i skolen.

For nordmenn flest er påsken en feiring av overgangen mellom vinter og vår, helst med en kombinasjon av godt skiføre og solskinn.

Påsken er en bevegelig helligdagsperiode, og varierer fra år til år. Første påskedag kan være alt fra 22. mars til 25. april; en ganske upålitelig høytid å planlegge rundt, altså.

Med klimaendringene som foregår betyr det at det er store sjanser for at mer enn halvparten av påskeferiene fremover kommer til å bli ubrukelige hva det gjelder snø og skiføre.

Den norske tradisjonen for appelsin og Kvikklunsj i skisporet med påskesol er derfor utrydningstruet.

Dette kan vi gjøre noe med, samtidig som vi bygger et mer liberalt samfunn som respekterer at alle har sine egne tradisjoner og religiøse høytider.

Helligdager til feriedager

Lov om helligdager og helligdagsfred fastsetter 8 bevegelige kristne hellidager som kan falle på hverdager: skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, Kristi Himmelfartsdag, 2. pinsedag, 1. og 2. juledag, og 1. nyttårsdag.

De 3 sistnevnte kan man dog argumentere har hedenske/sekulære koblinger, så la oss si at vi strengt tatt har 5 kristne helligdager som kan falle på hverdager på den offentlige kalenderen i Norge.

Kan vi ikke bare fjerne disse 5 helligdagene og overføre dem til feriedager, slik at alle får 30 feriedager i året?

Da kan de som ønsker å feire en kristen påske ta ut ferien disse dagene, mens resten av oss kan feire "påske" da vi får mest uttelling for de nasjonale tradisjonene vi er blitt vant med.

Nordmenn med andre livssyn kan da bruke disse 5 ekstra feriedagene til sine egne høytider.

Vi ville da hatt et system som tilrettelegger for alle, ikke bare for (tradisjons)kristne.

De som er redd for at "påsken" forsvinner av den grunn må huske på at vi har et konsept som heter fellesferie, og at man i forbindelse med dette også anbefaler når arbeidstakere bør få fri resten av året.

For å ivareta nordmenns påsketradisjoner bør vi velge et mer fast og gunstig tidspunkt for å ta denne ferieperioden.

En feiring av vinterens slutt

Hvis vi skal bestemme "påskeferie" på samme måte som fellesferie, når burde vi ha den?

Vårjevndøgn, en slags offisiell dag da dagene begynner å bli lengre enn nettene igjen, faller på 20. eller 21. mars. De tidligste påskene vi kan ha per i dag faller rundt 22. mars, det er kanskje litt i tidligste laget.

En annen offisiell hendelse er omstilling til sommertid, som skjer siste søndagen i mars, altså søndagen i uke 12 eller 13.

Vårjevndøgn faller i uke 12, siste mulige kristne påskedag faller i uke 16/17; tar man høyde for klimaendringer så kan man skimte et slags optimalt snitt på ca. uke 14.

Hva om vi bare sier at påskeferien anbefales tatt ut uken som følger søndagen man stiller om til sommertid?

(Sommertid er egentlig et avleggs konsept, men vi får ta det en annen gang.)

Da får vi en pålitelig påskeferie hvert år, for de som ønsker å feire den, som ikke er for tidlig eller for sent mht. påskesol og skiføre.

Hvis vi ikke gjør noe, kommer årets trauste påske til å bli mer av normalen fremover.

God påske, snø eller ei!

Klassekampens falske nyhet skapte nikabpanikk

"Islams nye fjes i Norge" slo Klassekampen fast på forsiden sin 28. mars om den nikabkledde Leyla Hasic i Islamsk Råd (IRN).

NTB fulgte etter og sendte ut overskriften: "Kvinne i nikab er Islamsk Råds nye fjes"; NRK diltet etter.

Dagbladet: "Kvinne i nikab er Islamsk Råds nye fjes utad"

Nettavisen: "Kvinne i nikab er Islamsk Råds nye ansikt uttad".

TV 2: "Hun er Islamsk Råds nye fjes".

VG: "Nikabkledde Leyla Hasic er Islamsk Råds nye fjes".

Men dette stemmer altså ikke; Hasic er ikke ansatt for å være talskvinne for organisasjonen, men administrasjonskonsulent internt i organisasjonen.

Like etter nyheten om Faktisk, et samarbeidsprosjekt mellom flere norske mediehus for å faktasjekke, klarer altså et nærmest unisont norsk pressekorps å sende ut en i beste fall misvisende overskrift om Islamsk Råd, i verste fall ren løgn.

Klassekampen skriver at Hasic har fungert i stillingen siden februar, men Islamsk Råds "nye fjes" har altså gått hele Norge hus forbi i over en måned.

Ja, eller så er hun kanskje ikke IRNs nye fjes, likevel.

Ifølge stillingsbeskrivelsen Klassekampen oppgir (senere funnet på nett) er det helt tydelig at "ansikt utad" ikke er en del av jobben.

Kritikken som har haglet mot IRN basert på dette falsum fremstår derfor veldig underlig.

Greit med ulovlig diskriminering?

Leyla Hasic var utvilsomt kvalifisert for denne jobben på et rent saklig grunnlag. Skulle Islamsk Råd ha avvist hennes søknad fordi hun går med nikab?

Ville ikke det vært ulovlig diskriminering?

Den eneste måten man kunne hatt en saklig innvending mot ansettelsen av Hasic til denne stillingen er om hun skulle... være organisasjonens ansikt utad. 

Å drive kommunikasjonsarbeid i offentlighet mot andre mennesker ansikt-til-ansikt hadde selvsagt krevd at Hasic ikke kunne jobbe i stillingen med nikab. Det er dog ikke det denne stillingen går ut på.

Er det derfor man fant opp "ansikt utad"-påstanden, fordi man da kunne unngå å be IRN om usaklig diskriminering?

Klassekampens ingress på forsiden lyder: "Leyla Hasic er ansatt av Islamsk Råd blant annet for å drive kommunikasjonsarbeid og være brubygger til storsamfunnet." Det står ingenting i stillingsbeskrivelsen til jobben Hasic har fått at hun skal fungere som "brobygger til stosamfunnet" - det står i formålsbeskrivelsen av IRN som helhet.

Er det slik at en arbeidsgiver i Norge kan nekte en kvinne som går med nikab jobb selv om det ikke er til hinder for å utføre jobben?

Hvis ikke, hva er igjen av denne saken?

Går ekstremistenes ærend

Denne hodeløse reaksjonen på ansettelsen av Hasic oppnår det motsatte av det man hevder man ønsker.

Ekstremistene vil peke på saken og si, hva var det vi sa, nordmenn hater oss, vi får ikke lov å skaffe oss jobb engang som praktiserende muslimer.

Hasics tidligere uttalelser og virksomhet tyder på at hun ønsker å skape slike motreaksjoner, at hun ønsker å bli et mål som blir beskutt av storsamfunnet.

Det dyrker offermentaliteten blant en del muslimer.

Tenk om storsamfunnet hadde latt være å blande seg opp i dette, og at Islamsk Råds medlemmer selv hadde kommet frem til at de ikke ønsket at Hasic skulle være en del av organisasjonen? Da kunne ikke ekstremistene skyldt på noen andre enn muslimer.

Dersom Hasic hadde blitt brukt som talskvinne ut mot storsamfunnet, kunne man også legitimert at utenforstående skulle blande seg i at IRN har ansett henne til å drive med slik virksomhet.

Det fremstår nå som om Kulturdepartementet hoppet på IRNs årsmøtevedtak om å godkjenne Hasics ansettelse til å legitimere en planlagt tilbaketrekkelse av statsstøtten de var tiltenkt, som ledd i stortingsvalgkampen.

Kulturdepartementet gav ikke Klassekampen kommentar, men til NTB kommer både de og Frp's innvandringspolitiske talsmann med uttalelser i en sak som ikke kunne vært koordinert bedre som valgkamputspill.

Hmmm.

Se bak sløret

Er Hasic et offer for muslimske mørkemenn? Nei, det er hun selvsagt ikke. Hun har konvertert til Islam, etter å tidligere ha vært opptatt av helt andre ting, f.eks. å være med i missekonkurranser.

En trenger ikke være psykolog for å skjønne at prosessen Hasic har vært gjennom er tegn på at det skjer ting i livet hennes som gjør at hun har valgt denne retningen.

Fremfor å hyle i kor om nikab bør man kanskje ta en titt på hvorfor kvinner som Hasic går inn i denne rollen midt i livet? Hva er det hun vil, hva er det hun vil oppnå, er dette egentlig et skrik om hjelp?

Kaklehønsene i media (som på under en uke har skrevet over 300 artikler om denne saken) har nå sørget for kun en ting: at Hasic går dypere inn i hva enn hun holder på med og blir en martyr for andre som faktisk kan være en fare for samfunnet.

Jeg må også le litt av dem som legitimerer heksejakten på Hasic med at hun har luftet konspirasjonsteorier om 11. september; som om ikke toneangivende kommentatorer og vår egen statskanal har gjort det samme. 

Bitch, please.

Vi trenger jo ikke "fake news" i Norge; markedet er allerede mettet.

Hvem, hva og hvor er norske "fake news"?

Dagbladet, VG, NRK, NTB, IBM og andre aktører samarbeider nå med plattformen Faktisk, og formålet med den er å:

...  faktasjekke det offentlige ordskiftet og avdekke falske nyheter som sprer seg i det norske samfunnet. 

Da har jeg to spørsmål:

  1. Hva er Faktisk sin definisjon på "falske nyheter"?
  2. Hvem, hva og hvor er norske "falske nyheter"?

13 definisjoner

Helge Øgrim forsøkte å kartlegge hva definisjonen på "falske nyheter" er og kom fram til hele 13 forskjellige.

Nyhetsredaktør Karianne Solbrække, som skulle forsvare seg mot kritikk for TV 2s feilaktige sak om Sylvi Listhaug og Mahad-saken, kom opp med følgende definisjon:

-- «Fake news» er bevisst og overlagt løgn. Det er oppdiktede historier som spres av for eksempel russiske nettroll. 

Problemet med mange av disse definisjonene er at de lett kan ramme de etablerte medienes innhold.

TV 2s nyhetsredaktør definerer det som "bevisst og overlagt løgn". Det er ikke rent sjeldent at en journalist skriver en sak de vet er feil, fordi de ikke ville la fakta komme i veien for en fin historie de ønsket å fortelle.

Det er f.eks. mye som tyder på at TV 2 visste, eller burde ha visst, at Listhaug ikke hadde noe med den saken å gjøre. Er ikke det da "bevisst og overlagt løgn" å formidle noe de antagelig visste ikke stemte, og dermed "fake news", i følge deres egen nyhetsredaktør?

Her må Faktisk komme frem til en ordentlig definisjon de skal jobbe etter. Jeg regner med at de ikke mener at deres kolleger i de etablerte mediene kan anklages for å være "falske nyheter".

Fienden er angitt, men eksisterer den?

Jeg har en rekke ganger bedt allmennheten fortelle meg hvem som visstnok driver med falske nyheter i Norge.

Hvilke "falske nyheter" er det mediene mobiliserer mot med Faktisk?

Her har jeg ennå ikke fått noen gode svar, til tross for at jeg har fristet med pengepremie.

I januar skrev Aftenposten på lederplass at falske nyheter er en ekte utfordring, uten å vise til et eneste eksempel som er relevant for Norge.

NRK sleit med å finne noe annet enn anti-MDG grupper på Facebook, og norske satirenettsteder når de spurte rundt.

Kulturministeren har bedt Medietilsynet om å kartlegge omfanget av et problem som det tilsynelatende ikke ser ut til å være noe særlig bevis for at finnes i noe vesentlig omfang her til lands.

I følge Retreiever/Atekst, har begrepene "fake news", "fakenews" og "falske nyheter" dukket opp i til sammen ca. 3000 norske artikler siden begynnelsen av 2017.

Pressen snakker mye om det -- men hvor er det i Norge?

Har pressen rett og slett dannet seg en Emmanuel Goldstein -- en falsk fiende -- for å gi inntrykk av at den offentlige samfunnsdebatten trues av noe annet enn deres egne feilaktige dekning?

Jeg tror faktisk pressens mange feilaktige, løgnaktige, emokrati-matende oppslag er den egentlige utfordringen.

"Falske nyheter" gir dem en unnskyldning til å distrahere oss fra dette enkle faktum.

#ettminutt om Ben Carson

Den tidligere republikanske presidentkandidaten Ben Carson, Trumps nye boligminister, fikk hard medfart for uttalelser om at slavene som kom til USA var innvandrere.

Dagbladets papirutgave kommer med følgende stikk til Carson:

Ben Carson, boligminister i Trump-administrasjonen, har omtalt slavene i USA som «immigranter». Synd for dem at Trump ikke satt ved makten da og kunne nekte dem innreise.

NRKs Anders Brekke dekket saken for NRK.no i går, og kom med følgende stikk:

Det tok ikke lang tid før flere begynte å påpeke at slavene neppe kom til landet frivillig.

Demokratene, amerikansk presse (se f.eks. CNN), den svarte interessegruppen NAACP og mange andre stilte seg bak kritikken av Carson for å ha sagt at slavene var innvandrere.

Den britiske avisen The Guardian vekket harmen hos leserne sine med overskriften "Ben Carson incorrectly suggests African slaves were 'immigrants' to US".

Og når man ser på uttalelsen til Carson, skjønner man hvorfor folk reagerer.

Her er uttalelsen fra Carson som har skapt alle reaksjonene:

America was not always easy. It wasn't always easy for new immigrants, certainly wasn't easy for those of African heritage who had not come here voluntarily and yet in their own way were immigrants themselves.

I tillegg har Carson fått kritikk for å hevde at slavene drømte om en bedre fremtid for sine barn:

... but like you they no doubt found inspiration in all those who had come before them and they were able to muster faith that here in American they might build a better life and give their children something more just as so many have come here in search of a dream.

Her er noen av reaksjonene:

Her kan du selv se Carson komme med disse utrolig krenkende uttalelsene om slaver som innvandrere:

bMq79Bz8yS4

Ja, eller Barack Obama, da, som sa akkurat det samme 15. desember 2015, uten reaksjoner fra pressen. Det er hans sitater jeg har brukt innledningsvis i dette innlegget.

Og hvorfor reagerte de ikke da Obama sa det? Fordi det ikke er noen motsetning mellom ordene "slave" (som har innvandret til et land) og "innvandrer"; selvsagt innvandret slavene til USA, selv om dette ikke var frivillig.

Carson nevnte til og med at slavene kom til landet i bunn av slaveskip. Men fakta betyr ingenting for de som leter etter muligheter til å fremstille folk de misliker i et dårlig lys.

Det tar #ettminutt å se hvor partiske og lite troverdige pressen er.

Listhaug tar inner­svingen på emokratene om stats­borger­skap

Fagmiljøene har talt: forslaget til Frp-motstanderne (SV, Ap, SP, V, KrF, MDG) om at statsborgerskap kun skal tilbakekalles ved dom var dårlig gjennomtenkt og løser ingenting.

Listhaug har nå sendt ut et brev med argumentene til fagmiljøene (UDI, UNE, Domstoladministrasjonen) og kommet med egne forslag til hvordan man kan forbedre prosessen som Mahad Abib Mahamud og andre gjennomgår.

Forslagene til Listhaug hjelper folk som Mahad mer enn emokratene i de andre partiene!

Å flytte vedtakene i slike saker til domstolene vil ikke garantere noe annet utfall, det får vi muligens snart se i Mahad-saken dersom retten mener UDI gjorde et gyldig vedtak.

Vi er alle forferdet over dagens system, ikke fordi sakene vedtas i første instans hos UDI, men fordi Mahad har integrert seg i Norge i 17 år. Slik loven er i dag kan ikke retten ta stilling til om det er forholdsmessige grunner til å forkaste vedtak i slike saker, de kan kun ta stilling til om UDI gjorde et gyldig vedtak.

Emokratene har altså kokt sammen et forslag som ikke løser noe som helst og bare skaper andre problemer, mens Listhaug kommer med forslag til endringer som hadde hjulpet Mahad.

Ifølge Dagbladet foreslår Listhaug:

  • at man skal beholde statsborgerskapet inntil man ev. ikke anker saken videre til UNE eller retten; da hadde Mahad fortsatt vært statsborger i dag
  • at slike saker skal avgjøres av nemdsmøte i UNE, ikke bare en avgjørelse fra nemdleder dersom man anser det som lite tvil i saken; her hadde nok ikke Mahad fått noe bedre posisjon enn i dag, men det kunne hjulpet i andre saker
  • at det kan gjøres en forholdsmessighetsvurdering om tilbakekallingen av statsborgerskapet, f.eks. alder på saken o.l; da hadde Mahad fått en lett seier i retten, og UDI hadde trolig droppet vedtaket i første instans, fordi saken er såpass gammel

To av Listhaugs tre forslag hadde altså utgjort en vesentlig forskjell i situasjonen til Mahad dersom de hadde vært implementert.

Forslaget til emokratene i de andre partiene hadde ikke hjulpet Mahad i det hele tatt.

Når fagmiljøet nå står på samme side som Listhaug, har Arbeiderpartiet fått kalde føtter og sier at de skal revurdere saken (mens Ap's Helga Pedersen dobbeltkommuniserer noe annet, som hun pleier).

Innspillene til Listhaug er bedre enn dagens lovverk, og bedre enn emokratene i de andre partiene sitt forslag, men ingen av dem endrer det mest grunnleggende problemet: at man skal måtte gå rundt i uendelig tid og lure på om UDI banker på døren.

Hvis emokratene vil redde seg inn igjen, kan de vurdere å slutte seg til forslaget mitt: å fjerne tilbakekall av statsborgerskap helt, og stramme inn kravene/kontrollen for å få statsborgerskap.

Den eneste grunnen til at Arbeiderpartiet ikke skulle ville gå med på forslaget mitt og altså gå lenger enn Listhaug i å hjelpe folk som Mahad, er at de... egentlig har en ganske lik holdning til innvandringspolitikken som Frp.

Arbeiderpartiet kan gjerne motbevise det og gå til venstre for Listhaug i denne saken ved å støtte mitt forslag.

Men det tør de nok ikke.

hits