hits

Den islamske jøde-elefanten

Norske medier kom nylig med en sjokkerende avsløring: norske muslimer har oftere fordommer mot jøder enn befolkningen forøvrig, viser en ny rapport fra HL-senteret (Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter).

29 % av norske muslimer scorer høyt på fordommer mot jøder i forhold til 8 % av befolkningen forøvrig.

Selvsagt er ikke dette egentlig sjokkerende, men mange har opp gjennom årene forsøkt å avvise, bortforklare, og benekte at det er slik.

Den islamske elefanten

18. februar 2015 var jødehat blant muslimer tema hos Dagsnytt 18, der en pensjonert lærer delte sine erfaringer fra mange år som lærer i Oslo. Hans inntrykk var at fordommer mot jøder var spesielt ille hos de muslimske elevene, og at det hadde tatt seg opp i senere år med økt muslimsk innvandring til Norge.

Dette fikk et samlebånd av Who's Who fra den politisk korrekte venstresiden til å titte innom for å dysse ned lærerens erfaringer - som gjenspeiler undersøkelser fra mange andre europeiske land over mange år.

Dagsnytt 18-vert Fredrik Solvang spurte læreren om han hadde tatt opp dette med andre lærere. Svaret:

Jeg har tatt det opp av og til på kurs, jeg nevnte blant annet dette med Sions vises protokoller, det er omtrent som du skulle fortalt en grovis i kirkekaffen, det ble veldig dårlig stemning, det ble stille, og folk begynner å snakke om noe annet, det er lite populært å snakke om.

Solvang ber læreren spekulere om hvorfor folk ikke vil snakke om antisemittismen blant norske muslimer:

Jeg tror det forrykker deres oppfatning av hvem det er som er rasister og hvem som ikke er det, og man ønsker ikke å ha noe ubehag, så da later man som ingenting og snakker om noe annet.

"Man snakker om den nye antisemittismen, uten å snakke om elefanten i rommet."

Mina Adampour, som representerte Ungdom mot rasisme, inntok den velkjente politisk korrekte rollen i debatten og prøvde å late som den islamske elefanten i rommet ikke var der.

Ungdom mot å påpeke rasisme

Med et nedlatende sukk starter Adampour å irettesette lærerens erfaringer i Oslo-skolen:

For det første kommer han frem med udokumenterte påstander.

Deretter drar Adampour frem at antisemittisme i Norge ikke er noe nytt (jfr. "den nye antisemittismen"), med henvisning tilbake til forholdene rundt og før Krigen.

Hun vedgikk at antisemittisme også var et problem blant norske minoriteter, men at det var noe spesielt blant muslimene ville hun ikke være med på:

Da skal man ikke peke seg ut muslimer solitært. [...] Hvis man bryr seg om hva muslimer mener, bør man også bry seg om hva ateister og buddhister og kristne mener om jøder.

Så forsøker Adampour å bortforklare at selv om man skulle finne mer antisemittisme blant norske muslimer, så er dette bare fordi man ikke har justert for sosioøkonomiske variabler:

Studiene som ble gjort, som var veldig viktige, var ikke justert for faktorer som er viktige i slike sammenhenger, nettopp utdannelse, økonomi, hvilke oppvekstvilkår disse barna oppdras under.

Det stemmer nok at funnene som ble gjort ikke ble justert for slike variabler, som kan påvirke resultatene og gi oss feil bilde av hva som egentlig skaper problemet.

Bortforklaringer som ikke forklarer

Dessverre viser undersøkelsene av muslimer fra verden rundt, og også nå fra HL-senteret, at disse variablene ikke forklarer hvorfor muslimer har langt mer fordommer mot jøder enn andre.

HL-senteret har sett på underkategorier av muslimer og satt dem opp mot tilsvarende gruppe fra den øvrige befolkningen. Resultatet er nedslående for muslimers fordommer mot jøder (andel muslimer med "høy" indeks antisemittisme vs. andel i befolkningen forøvrig):

  • Høyt utdannede: 6 vs. 3 %
  • 60+ år: 25 vs. 6 %
  • < 29 år: 5 vs. 2 %

HL-senterets rapport bryter dessverre ikke ned indeks 1 (fordommer) på disse underkategoriene, men på "høy" antisemittisme-gruppen, redder hverken utdanning eller alder muslimene.

De så derimot om innvandrere fra samme land hadde samme holdninger til jøder, eller om muslimer skilte seg spesielt ut. Igjen, nedslående resultater:

  • Bosnia-Hercegovina: 21,6 (muslimer) vs. 2,3 % (andre)
  • Pakistan: 11,8 vs. 0 %
  • Irak: 5,3 vs. 2,3 %
  • Somalia: 4,5 vs. 0 %

Det er også verdt å merke seg at HL-senteret har plukket ut et ikke helt representativt utvalg av muslimer som befinner seg i Norge. I rapporten påpeker de en hake ved utvalget av muslimer:

Ved lav responsrate er det grunn til å vurdere om det har vært skjevheter i frafallet som kan ha hatt betydning for resultatet. At spørreskjemaet var på norsk, kan ha bidratt til frafall blant personer med lave eller ingen språkkunnskaper i norsk.

Utvalget muslimer er altså skjevt fordelt til fordel for muslimer som behersker norsk godt nok til å ville svare på en spørreundersøkelse. Utvalget er ikke korrigert for språkkunnskaper.

Det er altså ingenting fra undersøkelsen som tyder på at bortforklaringen til Adampour stemmer; muslimer har langt mer fordommer mot jøder, uansett om de har høy utdanning, bra inntekt, forstår norsk, osv.

Elefant, hvilken elefant?

Adampour fikk indirekte støtte fra politisk korrekte på Twitter, som også ville avvise "den nye antisemittismen" fra muslimer i Norge:

Bagatellisering, bortforklaring, latterliggjøring.

I Vårt Land rykket debattredaktør Johannes Morken ut slik for å forsvare muslimene i forkant av hva HL-senterets planlagte forskning kunne komme til å vise:

Sjølv om jødehatet prosentvis skulle vere sterkare i den muslimske minoriteten, er det framleis slik at dersom du møter ein antisemitt, er det større sjanse for at vedkomande ikkje er muslim. Desse to faktum må stå tungt ved sida av kvarandre.

På samme måte kunne man bagatellisert den sterke fiendtligheten mot både muslimer og jøder blant Frp-velgere, ved å si at det er større sannsynlighet for å møte på en jødehater eller muslimhater som ikke er Frp-er. Morken hadde neppe fremført det argumentet for å bistå Frp-ere, så hvorfor gjør han det for å tildekke det særskilte problemet blant muslimer?

I en leder 16. februar 2015 skrev VG:

Pew Research Center uttrykker hele 25 prosent av den tyske befolkningen et negativt syn på jøder, mens den forholdsvise andelen blant landets seks prosent muslimer er langt lavere. Tyske muslimer er altså mer positive til jøder enn etniske tyskere. 

... som de måtte korrigere snart etterpå:

VG RETTER: I en tidligere publisert versjon av denne lederen skrev vi at Tyske muslimer er altså mer positive til jøder enn etniske tyskere. Den samme utviklingen ser vi også i Frankrike. Dette har vi ikke grunnlag for å hevde.

Ooops. Undersøkelser viser selvsagt det motsatte av det VG prøvde å lure oss til å tro: at den muslimske befolkningen i europeiske land har langt oftere fordommer mot jøder enn andre.

"Antirasisme" bidrar til rasisme

Hvorfor er det så mange av disse aktørene som har så tungt for å si ting som de er?

Det fantes ingen tvil i februar 2015 om at norske muslimer, akkurat som muslimer i Europa og verden forøvrig, har langt oftere fordommer mot jøder enn andre, selv om man ikke hadde forsket på akkurat dem.

Man hadde mange, mange undersøkelser fra muslimske og europeiske land som viste gang på gang at dette var et omfattende problem blant muslimer og muslimske minoriteter, uansett hvor de befant seg i verden.

Likevel presterte man å late som man ikke var klar over dette, at noe helt annet skulle gjelde norske muslimer, og at man skulle parkere et hvert forsøk på å snakke om det.

Nå kan de ikke gjemme seg lengre: den islamske elefanten av jødefordommer har åpenbart seg, også i Norge.

Særbehandling av muslimer forstyrker forskjeller

HL-senterets undersøkelse viste også omfattende fordommer mot muslimer i den norske befolkningen.

Å skulle særbehandle muslimer, og bortforklare alle problemer innenfor muslimske miljøer i Norge, bidrar til den type fordommer ved å bygge opp under en ulikhet og urettferdighet mellom oss.

Hvis Adampour, Ungdom mot rasisme, og alle de andre som forsøkte å trenere den åpenbare sannheten om muslimers forhold til jøder hadde sluttet med det, hadde mange nordmenn ikke hatt den samme trangen til å føle at muslimer forskjellsbehandles positivt av elitene i landet, som nører opp under konspirasjonsteorier.

De som innbiller seg at de hjelper muslimer ved å dysse ned og gjemme vekk problematiske aspekter ved dem som gruppe gjør dem i realiteten en bjørnetjeneste.

I første omgang dyrker det mistenksomhet blant befolkningen, som vet at sannheten egentlig er noe annet enn det "eliten" går rundt og sier. 

I neste omgang tvinger sannheten seg fram til slutt, og alle som har brukt mistenksomheten til å dyrke et antipati mot muslimer kan si: Hah, hva var det vi sa! Den onde spiralen forsterkes, og hatet mot muslimer styrkes.

Politikere som Trump, Listhaug, og Sverigedemokraterna lykkes fordi de er de eneste som er villige til å belyse disse tingene "alle" egentlig vet stemmer, men som få tør å snakke om (slik den pensjonerte læreren fra Oslo sa).

Når det ikke finnes andre som er villige til å snakke om det, klamrer folk seg til de eneste som gjør det, uansett hva annet grums og løgner de har med seg i bagasjen

Sylvi Listhaug ble konfrontert på Dagsrevyen i går pga. funnene om Frp-ere og nordmenn sine holdninger til muslimer, der hun ble personlig stilt til ansvar for det.

Vi har vel tilgode å se at en muslim blir konfrontert på jødefordommene som florerer blant muslimer, selv i snille, lille Norge.

Det ville jo vært ubehagelig.

Å avskrive alle Frp-velgere som rasister, derimot, det er direkte behagelig.

Shamener?

Såkalt nytt på nytt

Fredag 1. desember tok NRKs "Nytt for nytt" for seg Nettavisens angivelige hetskampanje mot Oslo miljøbyråd, Lan Marie Nguyen Berg.

Det som foregikk fungerer som et bra eksempel på hvordan den offentlige samfunnsdebatten ofte pågår i dag, med toneangivende medier i førersetet. Myter spinnes opp og lever sitt eget liv videre uten motforestillinger.

Trusler og forfølgelse

Vi starter med Bård Tufte Johansens spørsmål: 

Men har Lan Marie fått mer trusler enn det som er vanlig?

Ja! svarer Johan Golden og gjest Kadra Yusuf. Det er det vel altså ingen som egentlig har hevdet, jeg har ei heller sett noen legge frem noe som kan underbygge dette på noen måte, men dekningen av saken har nok bidratt til at folk tror dette.

Pernille Sørensen tar neste påstand:

Nettavisen har vært veldig på henne.

Slik Hans-Petter Nygård-Hansen og jeg har dokumentert med tall og statistikk (ja jeg vet, kjipt med fakta og sånn), stemmer ikke dette:

Kritikk og glemte opplysninger

Sørensen fortsetter:

De har blant annet kritisert henne for at hun økt bilbruken sin - fordi hun har fått privatsjåfør.

Nettavisen har ikke kritisert Lan Marie for bilbruken, de har opplyst om den. Det finnes ikke et spor av "kritikk" i Nettavisens artikkel om dette.

Selve innholdet i artikkelen gjør Sørensens neste poeng ganske merkelig:

De har glemt å skrive at grunnen til at hun har fått privatsjåfør og kjører rundt i pansret bil, er at det har kommet så mye hets fra Nettavisen. Som å kappe av beina av noen og mobbe dem fordi de sitter i rullestol.

Nettavisen anklages altså for å ha "kritisert" Lan Marie Berg for å øke bilbruken sin, og "glemte å skrive" hvorfor, at hun brukte den av sikkerhetsgrunner.

Overskriften på saken til Nettavisen: "Bilbruken til MDG-Lan har eksplodert på grunn av sikkerheten".

Ingressen: "Lan Marie Nguyen Berg (MDG) tvinges til å øke sin egen bilbruk kraftig på grunn av sikkerheten."

Vi forstår at Sørensen og "Nytt på nytt" skal lage humor ut av ukesaktuelle saker, men her sprer de altså bare helt opplagte løgner om Nettavisen i beste sendetid.

Sørensen gjentar også myten om at Nettavisen har hetset henne og at det er dette som er grunnen til sikkerhetsopplegget til Lan Marie; i virkeligheten dreier det seg om menn som har sendt truende brev i posten til henne!

Ta MDG på saklige ting, da!

Kirsebæret på toppen av "Nytt på nytt"-dekningen av saken kommer når de mener at Nettavisen burde ta Lan Marie på mer saklige ting:

Men det er jo så mye å ta MDGs politikere på. Hvorfor på utseende?

Det er ikke lenge siden de kom med disse prikkene. Prikker til 700 000. Det høres ut som en vits, men det kostet 700 000 kr å male dem. De var borte etter 3 måneder. De hadde valgt veggmaling fordi den var mindre miljøskadelig enn maling som faktisk sitter fast.

Men hvem var den eneste nyhetskilden i Norge som skrev om disse malingsprikkene til 700.000 kr som forsvinner fordi feil type maling ble instruert brukt?

Nettavisen, selvsagt.

Kanskje "Nytt på nytt" burde bytte navn til "Alternative fakta". 

Mediene undergraver Trump-kritikk ved å lyve om videoene

Trump satt i gang et kjør i media da han retweetet tre videoer fra en omstridt britisk nasjonalist.

Innholdet i tweetene er overhodet ikke noe USAs president bør videreformidle på hans konto.

Trump fortjener kritikk for å ha videreformidlet innhold som ikke bidrar til annet enn å blusse opp forakt mellom mennesker.

At Trump har gjort noe kritikkverdig fritar derimot ikke mediene fra å gjøre jobben sin - formidle fakta og sannheten.

Som jeg har skrevet om tidligere, ser massemediene ut til å oppfatte seg selv som en del av en stamme som er i stammekrig med Trump og lignende personer, der de yrkesfaglige normene hives rett ut vinduet til fordel for å vinne "kampen" med alle mulige midler.

"Angivelig"

La oss begynne med der de fleste saker fra USA begynner i norske medier, (propagandasentralen) NTB.

NTB sendte ut denne meldingen kl. 13.01 i går: 

USAs president Donald Trump har retvitret flere videoer som angivelig viser muslimer som utøver vold.

Her tar NTB et forbehold om at videoene "angivelig viser muslimer" som utøver vold.

NTB tok ingen slike forbehold da de skrev om Russland-dokumentene om Trump. Når jeg og andre påpekte dette, løy de og sa at de hadde "tatt alle forbehold".

Nå ser NTB ut til å ha fått et helt annet forhold til forbehold og "angivelig".

I denne saken er det snakk om tre forskjellige videoer; bare to av dem inneholder utøvelse av vold.

Den ene tweeten med videoen sier "VIDEO: Muslim migrant beats up Dutch boy on crutches!". Nederlandske myndigheter har avkreftet at det er snakk om en migrant til Nederland, men har ikke kommentert noe videre om den etniske bakgrunnen til gjerningspersonen, annet enn at han er født i Nederland.

Den andre tweeten med en video av vold sier "VIDEO: Islamist mob pushes teenage boy off roof and beats him to death!". Videoen stammer fra 2013 i Egypt, etter Mohammad Mursi ble avsatt. Gjerningspersonen som vises i videoen ble i 2015 dømt til døden og henrettet for volden som vises i videoen.

NTB beskriver altså en video som ettertrykkelig viser en islamist som dreper en annen person ved å hive dem fra et tak og for to år siden ble dømt og henrettet for dette som "angivelig".

Jeg tviler på at den døde gjerningsmannen mener at hans skjebne er "angivelig".

Fullstendig uverifiserte påstander om at Russland har noe på Trump: ingen forbehold. Video av et forhold som allerede har blitt brukt som bevis mot en som har blitt dømt og henrettet for det den viser: angivelig.

Jeg lar det synke inn litt.

NTB følger opp litt senere med flere detaljer:

USAs president Donald Trump har retvitret tre videoer som angivelig viser muslimer som utøver vold og knuser en kristen statue.

[...]

Ett opptak viser angivelig en muslimsk gutt som banker opp en nederlandsk gutt på krykker. Et annet viser angivelig islamister som dytter en tenåring fra et tak og slår ham i hjel ? uten at det går i fram hvor hendelsen finner sted.

Den tredje videoen viser en mann med skjegg som knuser en statue. Teksten til videoen er «Muslim ødelegger statue av jomfru Maria!»

Detaljene om videoen av en gutt i krykker som blir angrepet er korrekt, men NTB fortsetter å så tvil om videoen fra Egypt og videoen om en statue som blir ødelagt - til tross for at begge videoer for lengst har blitt verifisert og er akkurat det de fremstilles som i tweetene Trump har delt.

Video viser en muslim som knuser en kristen statue: angivelig. Video viser supporter av islamisten Mursi, som har allerede blitt henrettet for det som vises i videoen: angivelig.

Aftenposten slenger seg på senere:

Den ene filmen skal angivelig vise «en islamistisk mobb som dytter en tenåringsgutt fra et tak og slår ham i hjel».

"Angivelig".

Aftenposten avfeier innholdet i videoen med underoverskriften "Ikke verifisert innhold" og skriver:

De siste videoene er heller ikke presist beskrevet. Nederlandsk presse skriver for eksempel at angriperen i Nederland hverken var innvandrer eller muslim og ble pågrepet dagen etter angrepet.

Den nederlandske videoen var ikke presist beskrevet, men hva med de to andre? Aftenposten slenger de alle i samme bås og regner med at du ikke merket.

VG gulper opp NTBs propaganda: "En annet viser angivelig islamister som dytter en tenåring fra et tak og slår ham i hjel - uten at det går frem hvor hendelsen finner sted."

"Uverifisert"

TV 2 smører på og går med overskriften "Trump sprer hatvideoer fra britisk antiislamist" og skriver:

Alle tre videoene er uverifiserte videoer som verserer på nett for å gi et bilde av muslimer som voldelige og farlige.

Hva er en "uverifisert video" i TV 2s verden?

Her er det altså snakk om tre videoer som alle har blitt verifisert som ekte. To av dem har man for lengst bekreftet formidles riktig, at de viser det man hevder at de viser.

Den tredje videoen fra Nederland har blitt feilrepresentert til å inneholde en "migrant" som angriper en gutt på krykker; det etniske opphavet til gjerningsmannen er forøvrig fortsatt uavklart fordi nederlandske myndigheter nekter å gi ut ytterligere informasjon om en mindreårig.

Det er likevel ikke en "uverifisert video" av den grunn. Nederlandske myndigheter har jobbet for å fjerne den fra internett, og har brukt den som bevis i en sak mot gutten som blir vist i den.

Her lyver TV 2, rett og slett. (Ikke at det er noe nytt.)

"Ikke bekreftet"

NRK vil være med på lyvingen:

Innholdet i videoene er ikke bekreftet av andre enn Britain First, som altså hevder at det er muslimer som begår ugjerningene som vises. Men nederlandsk media og politi trekker innholdet i en av videoene i tvil, da de aldri har påstått eller skrevet at det var en muslimsk gjerningsmann.

En egyptisk mann ble altså dømt og henrettet i 2015 pga. innholdet i den ene videoen NRK snakker om her. En video som har eksistert på YouTube siden 2013, og som for lengst har blitt bekreftet fra mange hold. Det hadde tatt NRK under ett minutt å sjekke opp i dette.

Den banale videoen av en islamist som knuser en kristen statue har også for lengst blitt bekreftet fra andre hold.

Hvordan får NRKs journalister (Laila Ø. Bakken og Oda Ruggesæter Ertesvåg) for seg å skrive setningen "Innholdet i videoene er ikke bekreftet av andre enn Britain First"?

Har de virkelig sjekket at det ikke finnes en eneste aktør i hele verden som har bekreftet videoen utenom Britain First? Selvsagt har de ikke det.

Her har NRKs journalister bare funnet opp noe som hørtes bra ut å skrive, fremfor å gjøre jobben sin. Hvorfor klarer ikke journalister gjøre grunnleggende deler av jobben sin når Trump er i fokus?

Såkalte nyheter

Ved å lyve, feilrepresentere og feilinformere hver gang noe har med Trump å gjøre, underbygger mediene Trumps påstander om "FAKE NEWS", og utsletter sin egen troverdighet i møte med den største løgneren som noensinne har sittet i Det hvite hus.

Når journalister, den fjerde statsmakt som skal holde de andre statsmaktene i sjakk, ikke klarer å beherske følelsene sine og opptrer like troverdig som hvilken som helst nisse fremfor et tastatur (Trump, blant annet), står samfunnet overfor en tillitskrise.

Å innrømme at innholdet i to av videoene Trump delte er ekte og sannferdig betyr ikke at man ikke kan kritisere Trump for å ha delt dem. Det er faktisk mulig å tenke to tanker i hodet samtidig, og være nyansert selv om det handler om Trump.

Ved å lyve til folk om videoene undergraver mediene den berettigede kritikken Trump bør få for å dele dem.

Black friday? Black week? Kutt ut 'a!

Tidligere denne uka så jeg en "Black friday"-annonse som hadde blitt revet ut av plakatholderen på en bussholdeplass. Selv om jeg ikke støtter ødeleggelse av andres eiendom støtter jeg budskapet fullt ut.

Hva faen har "Black friday" i Norge å gjøre?

I enda større grad enn Halloween er dette en form for meningsløs amerikanisme som vitner om et samfunn som lar seg utnytte av idiotiske påfunn fra handelstanden.

For hva er "Black friday" egentlig? De aller, aller fleste nordmenn har ingen anelse.

Ingen Black Friday uten Thanksgiving

Å skulle ha "Black friday" uten å ha Thanksgiving er som å ta fri resten av påskeuka uten å feire påske.

Den siste/fjerde torsdagen i november feirer amerikanere Thanksgiving, noe en kan oversette til høsttakkefest på norsk. Det var president Abraham Lincoln som i 1863 offisielt gjorde Thanksgiving en helligdag, en av få offentlige helligdager i USA.

Jeg har tidligere skrevet at nordmenn kunne heller latt seg inspirere av Thanksgiving fremfor Halloween, fordi høsttakkefest er noe man har hatt i jordbruksamfunn verden over, og har røtter i norske tradisjoner.

Den inneklemte fredagen etter Thanksgiving er det som har fått navnet "Black Friday" i USA, av flere grunner opp gjennom årene.

Noen hevder at fredagen fikk dette navnet fordi det var så mange som meldte seg syke på jobb denne dagen for å få seg en langhelg; i motsetning til i Norge er konseptet langhelg ikke spesielt vanlig i USA.

Svært mange amerikanere tar denne fredagen fri fra jobb for å antagelig få den eneste langhelgen de har hele året.

Mange amerikanere begynte dermed å utnytte denne spesielle langhelgen til å få unna julehandelen, noe de vanskelig skulle få tid til ellers. Butikkene utnyttet derfor sjansen etter hvert til å konkurrere om å tilby de beste tilbudene på det som ble årets store handledag.

I de store byene ble det tett i tett med handleglade mennesker og deres biler på denne dagen; politiet i deler av Pennsylvania og New York begynte å kalle dette fenomenet "Black Friday".

Bakhistorien til Black Friday er det som gjør det så perverst at vi "feirer" dette i Norge.

Det finnes ikke noe grunnlag for "Black friday" i Norge

I Norge mangler det ikke akkurat på langhelger, tredagshelger, inneklemte dager folk tar fri, fjasete sykemeldinger, og listen fortsetter.

Nordmenn har da virkelig ikke det samme behovet for å bruke en uoffisiell langhelgsfredag i året på å ta unna en stor handel som amerikanere typisk har hatt.

Hele poenget med dagen er jo at det er en inneklemt dag mellom en stor feiring og en helg. Det er vel ingen som tar fri på "Black friday" i Norge? Nordmenn feirer heller ikke noe torsdagen rett før.

Feirer du ikke Thanksgiving på torsdagen, får du heller ingen Black Friday dagen etter.

Norsk "Black friday" fremstår som en rar, tankeløs anakronisme.

Når man ikke har noe reelt grunnlag for å feire en begivenhet, er det derfor lett for at noen utnytter den til sitt formål, slike handelstanden i Norge gjør.

I USA oppstod de gode tilbudene på Black Friday fordi mange benyttet den gyldne inneklemte fredagen til å gjøre unna julehandelen, og da ville butikkene kapre mest mulig av kundene til seg.

Her i Norge har man snudd dette på hodet og forsøker å lokke nordmenn til butikkene når de ellers ikke har noen spesiell grunn til å være der.

Derav lureri og lokketilbud for å skape et behov kunden egentlig ikke har.

Black week? No, you shut up

For de siste årene har det ikke lenger vært nok med "Black friday", nå skal man også ha "Black week" - noe man ikke har i USA fordi det er jo forbundet med noe reelt på den ene fredagen.

I 2015 begynte "Black week" for alvor i Norge, og det har eskalert hvert år siden det. I år ser det ut til å ha blitt en innarbeidet del av promoteringen denne siste hele uken i november.

Uken består stort sett av at butikkjedene har satt "ned" priser på en rekke varer, som de tidligere hadde satt opp, og lokketilbud på spesielle varer som skal friste deg til butikken mens du reelt sett aldri får tak i den når du dukker opp.

Den norske handelstanden har sysselsatt seg de siste tiårene med å finne på måter å fylle den helligdagsløse perioden mellom sommeren og jul med dager de kan lokke masse folk til butikkene.

Først var det Halloween med lokketilbud rettet mot barn, så ble det "Black friday" med lokketilbud rettet mot voksne.

Hvor lat og fullstendig fantasiløs er norske markedsførere, egentlig? Klarte dere virkelig ikke å komme på noe annet enn å helkopiere ting fra USA uten noen form for forsøk på å knytte det til norsk kultur og norske forhold?

"Black week"? Hva faen er det dere holder på med?

Jeg oppfordrer herved til sivil ulydighet overfor norske markedsførere:

Gå inn på Facebook-sidene til alle som driver med "Black"-tilbud og anklag dem for rasisme, fordi de assosierer "black" med "billig". Ev. bare si fra at de kan stikke dette "Black"-greiene et visst sted.

Her er noen forslag:

Sånn kan det gjøres:

Så blir vi kanskje kvitt dette idiotiet for godt.


Bladet Nordlys kjører like greit egenannonsering for "Black November". Si fra hva du synes om det på Facebook-siden deres.

To historier om "private bilder"

Håndballspilleren Nora Mørk er siste kjendis som har blitt offer for spredning av intime privatbilder fra sin mobil. Saken har fått bred omtale, og Mørk får sympati og støtte fra mange. Mørk har ikke vært gjenstand for kritiske bemerkninger fra pressen.

SV-er Andreas C. Halse har allerede rukket å skreve en kronikk i VG om saken, der han skriver blant annet:

Det krever at vi ikke spør ofre hvorfor de tok bilder eller hvordan de kunne være så dumme å la seg filme sammen med kjæresten. Vi spør tross alt ikke folk ut om alarmsystem eller antall låser på inngangsdøra etter innbrudd og vi spør ikke ofre for blind vold om ikke det er slik at de har et provoserende uttrykk i ansiktet. 

La oss bare hoppe over den falske påstanden om at ingen forventer at folk sikrer boligen sin mot innbrudd, og at det ikke er vanlig å spørre menn som blir utsatt for blind vold hvorvidt de bidro til det selv. (Jeg har selv blitt utsatt for blind vold flere ganger, og har flere ganger fått spørsmål om ikke jeg hadde skyld i det.)

Er det slik at vi ikke skal snakke om hvorvidt folk tar slike bilder/videoer, eller oppbevarer dem på mobilen sin?

Vi spoler tilbake til 2006, før iPhone, SnapChat, og hacking av kjendisers mobiltelefoner var blitt vanlig. 

Fredag 27. oktober 2006 får veldig mange rundt om i Norge en e-post med intime bilder av Kåre Conradi.

Samme kveld skriver Dagens Perspektiv (Ukeavisen Ledelse) følgende:

HAN BURDE KANSKJE tenkt seg om, Kåre Conradi, før han tok bildene. Men han visste jo ikke at mobiltelefonen ville bli stjålet. Nå er bildene der, i min og din e-postkasse.

P4 omtalte saken slik: - Nakenbildene er bra for paret.

Side2 kjørte på med "Suksess etter MMS-flause" og "Lag din egen pornofilm" i kjølvannet av hendelsen.

Pressedekningen ellers var ikke i nærheten av så sympatisk som den er for Nora Mørk.

Ordet "overgrep" ble aldri brukt av pressen i sammenheng med saken om Conradi. Og i motsetning til omtalen av Nora Mørks "private bilder" ble Conradis bilder konsekvent omtalt som "nakenbilder". Er ikke det litt rart?

Jeg husker da dette skjedde. Sympati for Kåre Conradi sto ikke høyt på himmelen, men heller skadefryd. "Alle" sendte bildene rundt og lo av dem, de ble gladelig delt rundt via e-post av svært mange. Man synes at dette var artig.

Her vil jeg selv komme med en beklagelse til Conradi:

11 år siden var jeg ikke like klok som jeg er i dag, og jeg møtte deg ute på byen etter dette skjedde, hvor jeg benyttet anledningen til å komme med en bemerkning om bildene. Jeg ville nok ikke gjort det dersom jeg var edru, men det er ingen unnskyldning. Det beklager jeg, det var ufint og upassende.

Spoler vi frem til i går, tok jeg opp temaet nakenbilder, risiko og nytte på Twitter. Jeg poengterte at den eneste sikre måten å unngå å få slike bilder spredt, er å la være å ta dem. 

"Han burde kanskje tenkt seg om" sa de om Conradi; jeg sa at Mørk kunne ha unngått dette dersom hun ikke hadde tatt disse bildene (eller i det minste oppbevart dem på mobilen sin etterpå).

Det er en vesensforskjell her, mellom å komme med en anklagende tone, og å understreke en banal sannhet om en kjent risiko.

Det pågår nå en kamp fra politisk korrekt side, fra hobbyfeminister, om å angripe alle som går inn på temaet risiko og IT-sikkerhet i sammenheng med slike bilder. Dersom du nevner at dette er risikoatferd - som det jo beviselig og ettertrykkelig er - blir du anklagd for å "legge skyld på offeret".

Generasjon Meg har flyttet fokus vekk fra selvransakelse, selvrefleksjon og det å evaluere egne handlinger. Å evaluere hva en selv velger å gjøre, hva en selv prioriterer i livet, er ingen innrømmelse av skyld eller ansvar for kriminelle handlinger man blir rammet av, men Generasjon Meg har gjort det til det. En skal ikke stille kritiske spørsmål ved folks selvrealisering.

Hvis jeg sier at du ikke må gi passordet til Facebook-profilen din til noen, fordi det kan komme på avveie og misbrukes, så er det ingen som reagerer negativt på det; det er en selvfølge at man ikke skal gjøre det.

Sier man derimot at man ikke burde gi nakenbilder til andre, hagler det med beskyldninger om moralisering og skyldoverføring. Dette til tross for at det er mye farligere og mer risikabelt å gjøre sistnevnte enn førstnevnte.

Forskjellen mellom dem er selvsagt at ganske få ser nytteverdien av å gi Facebook-passordet til noen andre. Det er dog en subjektiv vurdering om nytteverdi, prinsipielt er det en risikabel ting å gjøre i begge tilfeller. Vi er altså mer villig til å se gjennom fingrene om risiko dersom det finnes en gulrot på andre siden. 

Du kan endre passordet ditt på Facebook, du kan gjenopprette kontroll over kontoen din, om uhellet skulle være ute.

Du kan derimot ikke gjenopprette kontrollen over nakenbilder av deg, dersom du har gitt de til noen andre. Bildene kan spres på sekunder, til uendelig mange, og det vil aldri bli borte hvis de som får tak i dem ønsker å påføre deg dette.

Likevel så mener mange der ute at å i det hele tatt snakke om vurderingen "bør jeg ta disse bildene og ha de på mobilen min" skal være tabu, at det skal anses som en forlengelse av overgrep, at det er skyldpåføring. "Bør jeg gi passordet mitt til noen" vil ikke føre til det samme, selv om det faktisk er mindre risikabelt mht. konsekvenser det kan gi. Hvorfor det?

Nytten av slike bilder er særdeles kortvarig; risikoen de utgjør kan leve livet ut, og som i Nora Mørks tilfelle, risikerer man å få hele livet vendt opp ned, i uendelig tid fremover. De bildene blir aldri borte, hun må rett og slett lære seg å leve med at hun ikke har kontroll på dem, en psykologisk belastende og krevende oppgave.

De av oss som kjenner til IT-sikkerhet vet at å ha slikt materiale liggende på mobilen rett og slett ikke er verdt den risikoen. De overhengende konsekvensene er for store til at den kortvarige gleden de gir kan saklig forsvares.

Det innebærer en regulering av lystfunksjonen i hjernen, å si nei til et pirrende ønske fra en selv eller en man vil dele det med; det er vanskelig å si nei, så vi vil helst slippe.

Den vurderingen, om man skal regulere egen atferd for å fjerne risiko, må selvsagt hver og en ta selv; oss fagkyndige kommer bare med opplyste, erfarne, velmente råd.

Det er mitt anliggende: å gjøre folk bevisst på at de faktisk må ta den vurderingen og ikke tenke at det ikke er en risiko overhodet. Mange synes å være fullstendig likegyldige til eller uvitende om risikoen det utgjør.

Risiko finnes overalt.

Det er risiko forbundet med å kjøre bilen til jobb, å ta toget til byen, å sykle på gaten, men vi er avhengig av å komme oss på jobb eller skole for å tjene penger til livets opphold, og risikoen er ganske lav, så den velger vi å ta. Noen av oss kjører defensivt i trafikken, vel vitende om at vi ikke bør stole på at alle andre kjører eksemplarisk - for det gjør de nemlig ikke.

Vi utsetter oss for risiko når vi spiser visse typer mat, men den er i Norge ganske lav, så vi tenker at nytelsen av maten er verdt risikoen. Dessuten har vi Mattilsynet og andre som hele tiden regulerer at det skal gå bra. Likevel er det mange som velger å avstå visse typer mat, nettopp pga. en oppfattet risiko. Pressen har stadig oppslag om å være på vakt i utlandet mht. mat - uten at noen anklager dem for å legge skyld på offeret for matforgiftning.

Mange deler bilder av barna sine i sosiale medier, enten offentlig eller bare til kjente og kjære; det er også en risiko. Våre venner kan få kontoene sine hacket og uvedkommende får da tilgang til bildene av barna dine. Likevel velger mange å ta den risikoen fordi de mener nytten av å dele med vennene sine er verdt det.

Dog er det ingen fare forbundet med å bemerke til folk at de bør være forsiktig med å legge ut bilder av barna sine på nettet. Av en eller annen grunn fører ikke det til anklager om å "legge skyld på offeret" og lignende, til tross for at de legger ut bilder av andre enn seg selv, altså utsetter noen andre for en risiko.

Vi gjør risikovurderinger dagen lang, det er en menneskelig oppgave.

Vanligvis møtes man ikke med anklager om å "skylde på offeret" når man påpeker hverdagslige risikoer og at man bør være dem bevisst, og benytte tiltak for å begrense konsekvensene av dem. 

Hvorfor kommer disse beskyldningene om skyldpåføring bare når temaet er forbundet med kvinner og sex?

Dersom vi slutter å gjøre risikovurderinger (av ideologiske årsaker), fordi det er mer beleilig å tenke at det er andres ansvar å ikke forgripe seg på oss, er vi også helt avhengig av at de faktisk tar det ansvaret.

En mann i Nord-Norge tok ikke det ansvaret; han stjal bildene til Mørk og lekket de, et overgrep mot henne og hennes privatliv.

"Han burde tenkt seg om" sa man til Conradi. Hvis man nå sier det motsatte til Mørk, at man ikke skal måtte tenke seg om i det hele tatt, bidrar man til en falsk trygghet som kommer til å skape enda flere ødelagte liv.

Budskapet som nå spres, når det er en kvinne som utsettes for dette, er altså at man selv aldri skal måtte vurdere hvorvidt noe en gjør er utrygt eller risikabelt.

Når en mann gjør det, så var han dum og burde skjønt bedre, og forresten, her, se på bildene, haha.

Hvordan mottas dette budskapet blant unge jenter rundt om i landet?

Jo, det bidrar til en normalisering av å gjøre dette her, å skape et inntrykk av at det er forventet av dem at de skal drive med denne aktiviteten.

Ikke tenk på konsekvensene det kan få, det er ikke ditt ansvar, er budskapet til Halse, og svært mange andre i kjølvannet av Mørk-saken.

Unge jenter blir i dag presset til å sende nakenbilder til gutter på skolen for å opprettholde sin status, av både gutter og jenter.

De får ikke høre at de ikke burde sende slike bilder, fordi det anklages for å være "moralisering" og "skyldoverføring" - fremfor et fullstendig saklig og viktig råd.

Jenter hører nå i pressen at Mørk har blitt utsatt for et overgrep, og at det bare er overgriperen som må tenke seg om.

Signalet blir dermed: kjør på med nakenbilder, ikke tenk på risikoen det utgjør, det fulle og hele ansvaret ligger på noen andre.

Konsekvensen av dette blir at flere og flere blir utsatt for å få livene sine ødelagt. Ingen tør å utfordre folks lyster - da er man kjip, kjedelig, og verre. Høres det kjent ut? Ja, det er akkurat det som sies i skolegården til jenter som ikke vil sende nakenbilder.

De som stjeler og lekker bilder vet at det er galt, at det er ulovlig, at de egentlig ikke burde gjøre det. De styres av de samme impulsene som de som tar bildene: lyst.

Å øke strafferammene, å "si fra", å "ta avstand", kan ikke endre menneskers iboende lyster. Uønsket atferd blir ikke borte dersom det blir ulovlig, tabu, eller dårlig ansett. I noen tilfeller skaper det en motsatt effekt; man skader de man tror man hjelper.

Det er virkeligheten; den er rå og utilgivende.

Teknologi er en etisk utfordring, fordi det gjør det umulige mulig. Folk løper i flokk om å ta i bruk teknologi uten å spørre seg selv om de egentlig burde gjøre det, bare fordi det er mulig. Lysten har pedalen i bånn, og det er bare det kjipe "politiet" som prøver å stå i veien.

Tankeløs omgang med teknologi har åpnet en Pandoras eske for kriminelle, for det er mange som ikke orker å tenke på risikoen. Kan vi ikke bare få bruke ting uten å tenke oss om? spør de, mens de kriminelle nikker.

Ta risikovurderingen, ikke gjør deg avhengig av at kriminelle tar ansvar for å ikke være kriminelle.

Jeg vil i tillegg oppfordre de som er glad i noen om å be dem ikke sende nakenbilder.

Det er ingen skam å innrømme at man ikke har full kontroll over teknologi, at man ikke har full kontroll på ytre omstendigheter som kan ramme seg selv og andre - det er en fornuftig realitetsorientering.

Dette handler ikke om moral, men sikkerhet og risiko.

Det er ingen skam å ikke bidra til et press om at man ta risikoen det er å ta, sende eller lagre slike bilder.

Da vil du aldri oppleve den urettferdige skammen Nora Mørk opplever i dag, påført av en overgriper hun ikke hadde kontroll over.

Den eneste kostnaden for å slippe, er å ikke oppleve den pirrende opplevelsen nakenbilder gir, som du antageligvis gikk foruten for bare noen år siden.

Du bestemmer selv hva du synes er viktigst, men det innebærer å bestemme bevisst.


En leser gjør meg oppmerksom på denne saken fra 2008, der komikeren Sigrid Bonde Tusvik viste et av Kåre Conradis nakenbilder på et NRK-program, noe NRKs juridiske avdeling avklarte og godkjente på forhånd. Hun brukte også det velkjente bildet av Rune Rudberg som kom på avveie.

Vi kommer vel neppe til å se Nora Mørks bilder brukt i et NRK-program.

I går så jeg Tusvik snakke på Dagsnytt 18 om seksuell trakassering i mediebransjen og arbeidslivet generelt.

Jaja.