Bestemmer Listhaug hvordan du stemmer?

Dette er et innlegg for de som noen gang har vurdert å stemme Venstre.

Det tydeligste og tilsynelatende eneste argumentet den rødgrønne siden har frontet i løpet av valgkampen er at en stemme til Venstre (eller KrF, men det nevnes ikke like mye) er en stemme til Listhaug og Frp. Når de skal forklare hvorfor Frp i regjering er et problem, er det retorikken til Frp's statsråder som trekkes frem -- ikke politikken deres.

Mange der ute i Venstre-land lar denne hersketeknikken avgjøre hvordan de stemmer; å stemme på retorikken til Listhaug går bare ikke, sier de.

Da vil jeg spørre dem tilbake: Er det slik at Sylvi Listhaug får bestemme hvordan du stemmer, og hva slags politikk du ønsker å få tilslutning for?

Retorikken til Listhaug, Sandberg, Amundsen, Anundsen og resten av Frp's klovnebil har vært omtalt så mye at Frp's oppslutning vokser og vokser -- fordi Frp-sympatisører liker det de ser.

Rødgrønne sympatisører "concern-troller" Venstre-velgere ved å spille på det samme. Som om de overhodet ønsker en borgelig regjering! Retorikken til Frp-ere er bare en skinnhellig unnskyldning de bruker.

Tror man at de samme folkene hadde støttet Venstre dersom Frp ikke fantes? Hah!

De samme aktørene har prøvd å innbille folk at kunnskapsminister Røe Isaksen er rasist, at Erna Solberg har noe til overs for nazister. Disse folkene har ingen skam, og de har absolutt ingenting til overs for Venstre-politikk, uansett hva de later som nå.

Har retorikken til Listhaug noe å si, her i den virkelige verden, ikke i den oppkonstruerte verden til pressen som tjener penger på å hisse oss opp over ting?

Jeg utfordrer en hver velger som har tenkt til å la Listhaug bestemme hvordan de stemmer til å svare på følgende spørsmål:

Hva er det Listhaug har fått gjennomført som kun hun og Frp ønsket som gjør det ille nok til å unngå Frp i regjering?

Listhaug og andre Frp-ere bruker den retorikken de gjør fordi de har fått til overraskende lite av de viktige sakene de gikk til valg på. Joda, de fikk gjennom lakrispiper, Segway og annet småtteri, men det var de heller ikke alene om. Venstre og Frp møtes jo i slike liberale saker.

Erna Solberg har satt Listhaug i gullstolen for innvandring og integrering for å roe ned Frp-ere, for å gi dem følelsen av at de ikke har noe de kan klage på når det gjelder disse temaene, at ting går deres vei.

I realiteten er det et bredt flertall på Stortinget, inkludert spesielt Arbeiderpartiet, som har bestemt hvordan dette området avvikles i praksis.

Når det ble bråk tidligere i år rundt Mahad-saken, viste det seg jo at Listhaug praktiserte politikk som har vært gjeldende siden 2006 fra et samlet Storting.

Som Harald Eia sa er Listhaug en beleilig syndebukk for oss alle, og det tror jeg var litt av Solbergs plan. Arbeiderpartiet og Høyre får lov til å henge innvandringsansvaret rundt nakken til Listhaug, i bytte mot at Frp-ere tror de styrer innvandringsskuta.

Så, er det virkelig slik at dersom Listhaug bruker spesielle ord i det offentlige ordskiftet, så avgjør det hvem du stemmer på? Er det alt som skal til for å avgjøre din stemme?

Tenk deg godt om, for det betyr i realiteten at du gir Listhaug makt over livet ditt, over hvordan neste regjering kan se ut, og i verste fall gi Frp mer innflytelse enn de har i dag.

For tro meg, pleier du å stemme Venstre og ikke gjør det i år, kommer du til å angre.

Enten får du Arbeiderparti- og Senterpartipolitikk som ikke er grønn, som ikke er fremoverlent, som ikke er liberal; eller så får du en ny borgerlig regjering med et svekket Venstre, med mindre innflytelse enn i dagens regjeringssamarbeid.

Listhaugs valg av ord er faktisk ikke viktigere enn å sørge for at ingen av disse skjer.

Til slutt er det "just words", den reelle politikken bør være i fokus.

Folk som er grunnleggende uenig med deg politisk vil derfor at fokus skal være på Listhaugs valg av ord.

Ikke la deg lure; stem med hodet, stem i tråd med politisk overbevisning.

Godt valg.

Emokratiet hjelper rike menn utnytte studiner

På to forskjellige radiokanaler på vei til jobb i dag hørte jeg om et lugubert datingnettsted som reklamerer mot studiner.

Pressen kjører på med moralsk fordømmelse og forargelse, såklart.

-- Dette er helt drøyt!

-- Reklamen er problematisk.

-- Gir meg lyst til å hente frem et balltre.

-- Jeg oppfatter reklamen som en forherligelse av prostitusjon.

Reaksjonene lar ikke vente på seg. Alle skal ta avstand fra dette, alle skal vise at de også synes dette er forkastelig.

Midt opp i alt dette får dette nettstedet millioner på millioner i gratisreklame.

Alle som en er enige om at konseptet og det ene reklamebillboardet som visstnok skal ha vært utstilt på Aker Brygge er helt hinsides, at det kanskje er ulovlig, at ingen bør melde seg inn der, at det kan utnytte unge kvinner i en sårbar posisjon.

Men hva fører alle disse reaksjonene med seg? Jo, de oppnår akkurat det mannen bak nettstedet ønsker: gratis PR, flere medlemmer.

Det finnes nå tusenvis av sårbare kvinner der ute i Norge som aldri hadde fått vite om dette nettstedet, hadde det ikke vært for pressens behov for å melke moralsk forargelse hos emokratiet.

Pressen tjener penger på at emokratiet går i fistel over dette, det lugubre nettstedet tjener penger på at de får gratisreklame, sårbare kvinner får vite om det og kan la seg friste til å bli utnyttet.

Forbrukerombudet hadde allerede fått inn tips og klager på det ene billboardet det er snakk om.

Hva er det verste som hadde skjedd dersom pressen lot være å gi dette nettstedet masse gratisreklame?

I Vær Varsom-plakaten § 2.7 står det: "Unngå ukritisk videreformidling av PR-stoff."

Problemet er at selv om videreformidlingen er kritisk i natur, så oppnår man omtrent det samme som om den var ukritisk.

Jeg tenker også at en del av å være kritisk er å tenke på konsekvensene av å videreformidle dette overhodet.

Pressens vilje og evne til å være kritisk til hva de omtaler har forsvunnet helt.

Emokratiet må mates med krenkelse daglig.

Vær varsom med å omtale Listhaug

10 år siden ble det skrevet bok om "Frp-koden", etter Ap-ringreven Martin Kolberg forsøkte å definere hvordan Frp spiller det politiske spillet.

I disse tider med sosiale medier, emokratiet og massemedier som er sultne på inntekter, må "Frp-koden" revideres.

Det er mye til felles mellom såkalt trumpisme og måten Frp forvalter sitt image i offentligheten, og det har det vært lenge.

Mangelen i Kolbergs "Frp-koden" er følgende:

Fremtredende Frp-ere sier noe bevisst provoserende vel vitende om at motstanderne kommer til å bite på, overreagere og få frem det underliggende budskapet Frp vil få ut, helt gratis.

Sylvi Listhaug har perfeksjonert dette kanskje i enda større grad enn Trump fordi hun faktisk forstår politikken hun prøver å få oppslutning på.

I løpet av den amerikanske valgkampen med Trump så vi et nytt fenomen, som bare Trump har klart å få til: en amerikansk presidentkandidat som bruker negativ oppmerksomhet fra pressen til å vinne.

Trump danket ut alle konkurrentene i eget parti ved å få mer gratis omtale i pressen enn alle de andre sammenlagt.

Der tidligere republikanske presidentkandidater har sagt eller gjort noe provoserende (les: politisk ukorrekt) og så beklaget etterpå, sto Trump på sitt og gjorde pressen enda mer provosert. Ja, Trump kunne finne på å følge opp med en enda mer provoserende replikk på hans manglende beklagelse.

Listhaug er den som ligner mest på Trump i så måte; hun legger seg aldri flat, hun beklager aldri noen ting og står på sitt.

At Listhaug nå begynner å overskygge Siv Jensen som partiets fanebærer er derfor ingen overraskelse.

Og i likhet med Trump, er det pressen og emokratiet de melker som bidrar til hennes suksess.

La oss se på litt data om Frp's oppslutning og pressens omtale av Listhaug.

Jeg har tatt et utdrag fra Retriever av antall omtaler fra norske massemedier (og har utelatt kilder som Document.no og HRS, som er Listhaug-sympatiske), og sammenstilt dette med Frp's oppslutning på et gjennomsnitt av målinger, hentet fra pollofpolls.no.

Det ser slik ut:

I grove trekk kan man se at det er en sammenheng mellom omtaler av Sylvi Listhaug, og Frp's oppslutning. Det kan se ut som det er en ca. 1 måneders forsinkelse mellom omtaler av Listhaug og Frp's oppslutning, som kan delvis være pga. forsinkelse i når målingene er tatt opp sammenlignet med da presseomtalen skjer. 

Det ene store unntaket ser vi i oktober 2016, da Frp's oppslutning faller betraktelig mens omtaler av Listhaug holder seg stabil.

Uten noen grundig analyse kan jeg tenke meg at dette skyldes budsjettavtalen de borgerlige partiene kranglet om rundt denne tiden, der Frp-velgerne måtte svelge økte drivstoffavgifter.

Utover dette unntaket, ser det ut som Frp's oppslutning går opp etter at Listhaugs omtaler i pressen går opp, og motsatt.

I august 2017 toppet det seg med Listhaug-omtaler siden hun tiltrådte som innvandrings- og integreringsminister.

Hvis man ønsker å skade Frp, virker det derfor lurt å ikke la seg provosere av og omtale Listhaugs uttalelser på en overdreven måte.

Når Listhaug får pepper for "imamsleiking", fanger velgerne opp helt andre signaler om hva Frp står for (les: motstand mot islamister), mens pressen lager metadebatt i mente ut av en enkelt kommentar.

Mens pressen henger seg opp i at Listhaug vil "utfordre menneskerettighetene" (altså ordene hun bruker), fanger velgerne opp at Listhaug ønsker å sikre befolkningen bedre mot islamistisk terror.

Omtalen Frp-ere som Listhaug tilegner seg fungerer som en skjult markedsføringskanal til å få oppmerksomhet rundt saker der velgerne oppfatter partiet som sterke, og minner tidligere Frp-ere på hvorfor de tidligere har støttet partiet.

Trump avgjorde på samme måte nominasjonsvalget på republikansk side da han sto for et muslim-forbud etter terrorangrep i Europa. Velgerne var ikke så opptatt av hvorvidt Trump faktisk ønsket å forby muslimer å komme til USA (les: en bokstavelig tolkning av det Trump sa), bare at han markerte seg som en tydelig motstander av terrorismen og en garantist for å ikke la den komme tilbake til USA.

Gang på gang leverer pressen seier på seier til Listhaug, Frp og Trump ved å la seg hisse opp til å overreagere og gi dem gratis markedsføring. I verste fall (og dette skjer ofte) så overreagerer de så mye at de tyr til løgn, som resulterer i sympati for dem utover partigrensene.

Dette er Frp-koden anno 2017, og mange burde vært smarte nok til å skjønne hvordan dette fungerer.

Dessverre er ikke emokratiet og pressen som melker dem så flinke til å reflektere over det de gjør; de er mest opptatt av å reagere fordi det føles godt å ha noen å mislike.

Resultatet kan bli at de har levert Frp et flott valgresultat 11. september når det bare noen måneder siden lå an til et skuffende valg for dem.

Om jeg skulle foreslå en annen kurs, ville det vært å minne Frp-velgerne på alt de har måttet svelge som samarbeidspartnere med Høyre, Venstre og KrF.

Snakk om det Listhaug ikke vil snakke om, ikke det hun provoserer deg til å snakke om.

Det krever dog en selvbeherskelse de færreste av hennes motstandere har.

Anklager Listhaug for medvirkning til hatmord

Jusprofessor Mads Andenæs har lagt ut følgende på Facebook om dødsfallet av Rakavan Jeevaharan i Trondheim:

Politiet har sagt at det er ingenting som tyder på at noe kriminelt har skjedd med stakkars Rakavan.

Det fremstår som en drukningsulykke per nå, da sist noen hadde kontakt med han, var han på Elgeseter bro, og han ble funnet under Gamle bybro lengre nede i Nidelva.

Andenæs prøver å gi Sylvi Listhaug ytringsansvar for hatmotivert vold, til tross for at man ikke har bevis på hverken hat eller vold i denne saken.

Dette er samme Mads Andenæs som i januar var veldig sikker på at UDI kom til å tape den mye omtalte Mahad-saken, der man gav Listhaug skylden for noe hun ikke hadde noe med. Mahad tapte som kjent den rettssaken, og vel så det.

En jusprofessor bør holde seg for god til å drive med denne type nonsens, men hatet mot Listhaug er rett og slett for sterkt.

Emokratene fortsetter å levere PR-seier på PR-seier til Listhaug. De klarer ikke å forholde seg saklig og rasjonelle i møte med Listhaug.

La dette være ytterligere bevis på det irrasjonelle hatet mot Listhaug som har opptatt store deler av eliten og pressen i Norge over lengre tid.

Det eneste det fører til, er mer støtte til Listhaug.

Apropos "hatprat": Er det "hatprat" å anklage en sittende statsråd for å ha motivert drapet på noen, uten noe som helst bevis på at det engang er et drap?

Se deg i speilet, Andenæs; du er blitt en hatpredikant.

Så ikke gi rasistene oppmerk­­somhet, da

Igår skrev jeg et innlegg som drøftet pressens oppmerksomhet rundt de rasistiske kommentarene til Sophie Elises nye musikkvideo på Youtube.

Oppsummert:

  • en eller flere personer tipset den rasistiske pølen 4chan om videoen; pressen gadd ikke avdekke dette
  • de fleste av kommentarene på videoen var engelskspråklige 4chan-ere fra utlandet; pressen unnlot stort sett å nevne dette, og gav derfor inntrykk av at dette var norske som drev med dette, og oversatte bruddstykker av kommentarene til norsk
  • Sophie Elise fikk gratis PR av at rasistene fra 4chan oversvømte videoen hennes med rasistiske kommentarer
  • markedsføringsproffer benytter sleipe metoder for å få sine klienter gratis PR i pressen
  • tidligere har Sophie Elise fått gratis PR i sammenheng med at hun slipper ny musikk, for noe annet enn musikken

Bjørn Rogstad fra Universal Music har levert et tilsvar til dette, som protesterer mot anklager jeg aldri har rettet mot ham eller Universal Music.

La meg ta det bit for bit.

Mediekritikk er ikke smartass-poeng

Jeg er fremdeles rystet og sjokkert og blir ikke mer oppstemt av at George Gooding forsøker å score noen smartass-poeng på å mer enn antyde at vi har en finger med i spillet. 

Jeg sier rett frem i innlegget at noen tipset 4chan, og at det er umulig å vite hvem dette er, fordi det er et anonymt forum.

Dersom jeg hadde til hensikt å "mer enn antyde" at de hadde gjort dette, hadde jeg sagt det rett ut. Mange mener mye rart om meg, men jeg tror ikke det er noen som anklager meg for å gå rundt grøten.

Jeg drøfter muligheter med et kritisk blikk, jeg retter ikke anklager.

Dersom noen rundt Sophie Elise har gjort dette, så vet de at det ikke finnes noen spor tilbake til dem. Jeg kan derfor ikke vite hvem som har gjort det, jeg drøfter kun den åpenbare muligheten for at noen kunne gjort dette bevisst for å hjelpe Sophie Elise.

Det kan ikke Rogstad avfeie. Det kan ha vært Sophie Elise selv, det kan ha vært en venn av henne, det kan være en markedsfører i Universal Music. Det kan være en helt tilfeldig person som henger på 4chan.

Jeg aner ikke, og dersom Universal Music ikke var innblandet, vet heller ikke de.

Stråmannen fra Universal

Han kan ikke vite hvem jeg er og hvilken bakgrunn jeg har. 

Jeg har ikke omtalt Rogstad i det hele tatt, så det skulle være rart om jeg skulle legge meg opp i hans bakgrunn.

Her aner jeg en stråmann.

Han kan ikke vite at jeg avskyr alt det disse trollene, rasistene og nazistene står for. 

Nei, men det er heller ikke temaet her, så jeg vet ikke hvorfor det nevnes, Rogstad? La oss holde oss til saken, eller hva?

Vi vil ikke gi dem oppmerksomhet, æresord!

Så kommer Rogstad med en merkelig påstand:

Han kan ikke vite at jeg ikke ønsker å gi idiotene mer oppmerksomhet nå. De feeder på oppmerksomhet. De vokser på det. Jeg vil at de skal skrumpe inn og forsvinne. 

Da har teamet rundt Sophie Elise oppført seg veldig merkelig, i så fall, fordi det er jo nettopp masse oppmerksomhet de har gitt disse idiotene.

Det ligger massevis med oppstemte innlegg på 4chan om hvor fornøyd de er med at deres forsøpling av kommentarfeltet til Sophie Elise har fått bred dekning i norske medier, og nå også i utenlandske medier.

Hvis teamet rundt Sophie Elise ikke ønsket å gi dem mer oppmerksomhet, hvorfor stiller Sophie Elise da opp til intervju for BBC og Daily Mail(!) for å gi dem akkurat det?

Hvorfor løper man til pressen med uttalelser om å politianmelde masse folk de åpenbart vet at de ikke kan straffeforfølge fordi det er snakk om utlendinger i utlandet?

Det er helt riktig at de "feeder på oppmerksomhet" -- og det er akkurat det Sophie Elise har gitt dem. Hun fortsetter å høste inn gratis PR for seg selv mens hun også gir dem mer oppmerksomhet.

De gratulerer hverandre på 4chan pga. det.

Å kontakte den man ikke anklager

Hadde han kontaktet meg i forkant hadde han visst alt dette. 

Da hadde han sluppet å offentliggjøre spekulasjonene og dermed feste denne dritten på oss ? både Universal Music som selskap og meg personlig. 

Dersom jeg hadde rettet anklager mot Universal Music og Rogstad, så hadde det vært på sin plass -- men det har jeg altså ikke gjort.

Jeg vet at jeg ikke kan avdekke sannheten rundt hvem som har tipset 4chan om dette. Det vet også Rogstad.

Og dersom noen rundt Sophie Elise var innblandet i dette, så hadde ikke en telefonsamtale med Rogstad bidratt til å avdekke det. De hadde ikke akkurat innrømmet det overfor meg på telefonen, hadde de det? Nei.

Dette er nok en stråmann for å mistenkeliggjøre meg. Å ringe Rogstad hadde ikke oppklart en eneste ting.

Liker ikke kritiske blikk mot pressens samrøre med PR-bransjen

Da hadde jeg sluppet å svare på dette innlegget og gi mer oppmerksomhet til avskum og andre som eventuelt forsøker å score noen billige poeng på noe så alvorlig som det direkte mordtrusler og hat faktisk er. 

Nå er ikke oppmerksomheten fra meg rettet mot dem, men mot pressen, og hvordan de helt ukritisk lot enten en 4chan-kampanje og/eller et PR-stunt gå rett til de tusen hjem.

Jeg er mediekritiker, jeg undersøker pressen med et kritisk blikk; det inkluderer hvordan de lar seg påvirke av andre.

Her retter jeg er kritisk søkelys mot et fenomen vi har sett Sophie Elise innblandet i tidligere: at pressen tjener penger på å ukritisk gi gratis PR til folk som oppsøker dette fra dem.

Palmeolje, påskeegg -- og platesalg

Er det tilfeldig at forrige gang Sophie Elise skulle slippe en låt, så havnet hun i pressen på grunn av hennes plutselige engasjement mot palmeolje? Hun hadde aldri brydd seg om palmeolje tidligere (og ei heller etter det hadde gjort sin nytte).

Vips, var hun på God Morgen Norge og alt mulig for å snakke om hennes brennende engasjement mot palmeolje, og forresten, hennes nye låt. Wink-wink.

Store deler av pressen lot seg rive med, fordi det skapte klikk og inntjening for dem selv. Rosabloggere som er "samfunnsengasjerte" selger godt på nettavisene; hvorvidt det er oppriktig bryr de seg ikke noe om.

Pressen tjener på det, Sophie Elise tjener på det; win-win.

Noen av oss er ikke fullt så naive som enkelte skulle ønske og gjennomskuer dette spillet.

Fake news og fake PR er big business

Rogstad avslutter med:

Dette er alvor. Ikke en spøk, ikke en strategi. 

Rasisme er ingen spøk, men det er heller ikke den uheldige alliansen mellom klikksultne medier, dårlige musikkartister som må skaffe seg oppmerksomhet på andre måter enn via selve musikken, og rasistene som gir dem det de ønsker.

Hvis jeg hadde anklagd Universal Music for å ha gjort dette på vegne av Sophie Elise, hadde det vært et kompliment.

Da hadde de jo gjort jobben sin! Det er akkurat det jeg hadde gjort dersom oppgaven min var å skaffe masse gratis PR til autotunet søppelmusikk. Mulighetene for å få ærlig, redelig oppmerksomhet er jo ganske små.

Tenk så lekende lett, masse gratis PR bare ved å anonymt -- uten spor tilbake til meg -- tipse et rasistforum om en video jeg vet kommer til å trigge dem.

Ja, hvem vet, kanskje det var meg som gjorde det, for å få klikk til bloggen min ved å skrive om det? Det er fullt mulig. (Jeg må kanskje understreke at jeg, ved å påpeke dette, ikke anklager meg selv. Det er to forskjellige ting.)

Derav poenget mitt: pressen må være mer kritisk.

Men de tjente jo penger på dette. Og det gjør Sophie Elise, også.

Og nå meg, fordi Rogstad overreagerer på en anklage jeg ikke har rettet mot ham.

hits