Den store klimabløffen

Norsk Regnesentral har regnet ut at det mest sannsynlige valgutfallet per nå er en Ap/Sp-regjering, med 24 mandater til Senterpartiet og 64 til Arbeiderpartiet, med totalt 88 mandater og dermed en flertallsregjering.

Det pågår en debatt om hvor miljøbevisste velgere bør legge igjen stemmen sin, da MDG avskyr både Frp og Sp fordi disse ikke er spesielt miljøvennlige. (For så vidt er ikke MDG spesielt begeistret over Ap, heller.)

I løpet av podcasten "Redd Venstre" mente Even Aas-Eng at miljøvelgerne til Venstre har flyktet eller burde flykte partiet fordi det støtter opp om en klimafiendtlig regjering med Frp.

Til det svarte jeg: Er en Ap/Sp-regjering bedre for miljøet enn nåværende regjering?

I følge klimastiftelsen CICERO, synes svaret å være nei.

Ved slutten av 2016 så CICERO på klimabudsjettene til de forskjellige partiene sammenlignet med H/Frp-regjeringen.

De rangeres slik ut fra totale kutt:

  1. MDG: 680.000 tonn
  2. SV: 408.000 tonn
  3. Venstre: 228.000 tonn
  4. KrF: 163.000 tonn
  5. Ap: 145.000 tonn
  6. Budsjettavtalen (H/Frp/V/KrF): 136.000 tonn
  7. Regjeringen (H/Frp): 123.000 tonn
  8. Sp: 78.000 tonn

Arbeiderpartiet alene er så vidt bedre enn avtalen mellom regjeringen og støttepartiene V og KrF -- og det er det som står på papiret i budsjettforslaget deres, ikke noe de har blitt bundet til å følge opp.

Senterpartiet innetar jumboplassen, og vel så det.

Hvordan vil da klimabudsjettet til en Ap/Sp-regjering se ut?

La oss gjøre et enkelt regnestykke basert på budsjettavtalen, og styrkeforholdet mellom de borgerligere partiene.

Venstre og KrF har til sammen 19 mandater på Stortinget, sammenlignet med H/Frp-regjeringens 77. Regjeringen foreslo kutt på 123.000 tonn, mens de 19 mandatene til V/KrF forbedret kuttet med 13.000 tonn.

Hvis vi legger styrkeforholdet mellom Venstre og KrF til grunn, så vil et gjennomsnitt av deres forslag bli ca. 194.000 tonn, 71.000 tonn mer enn regjeringen. Deres reelle påvirkning på regjeringen er altså 18 % av eget forslag, ca. ett prosentpoeng per mandat.

Skal vi gjøre samme regnestykke for en potensiell Ap/Sp-regjering?

En simpelt regnestykke der Sp får sin forholdsmessige oppslutning i antall mandater, vil gjennomsnittet mellom Ap og Sp bli 127.000 tonn.

Dersom vi anslår at Sp får en lignende rolle som V og KrF (som altså ikke vil stemme siden de vil være i regjering), blir dette tallet 129.000 tonn.

En Ap/Sp-regjering vil trolig levere et kutt på mindre enn 129.000 tonn, verre enn H/Frp/V/KrF!

Da lurer jeg veldig på hvordan de som setter klimasaken øverst på listen kan hevde at det er kritisk å kaste H/Frp-regjeringen til fordel for en Ap/Sp-regjering.

CICERO må gjerne gjøre et ordentlig regnestykke ut av det, men det ser ut som en svekket Frp i regjering med H, påvirket av V og KrF, gir et bedre resultat for klimaet enn en flertallsregjering bestående av Ap og Sp.

Klimabevisste velgere bør altså stemme på Venstre eller KrF dersom resultater for klimakutt er avgjørende for deres stemme.

En stemme til MDG eller SV fremfor Venstre eller KrF vil trolig levere et verre resultat for klimaet med en Ap/Sp-regjering.

Så da spør jeg klimavelgere: Er klimaet viktigere enn din forakt for Frp?

Tallenes tale er klar: sett klimaet foran forakt og stem der du får resultater.

Snakker vi snart president Pence?



Pressen har vært besatt av å finne bevis for at Trump-kampanjen samarbeidet med russerne om å vinne mot Hillary Clinton. Gjennom det siste halvåret har det haglet med påstander om dette, til tross for at FBI og andre etterforskninger har måttet konstatere at de ennå ikke hadde bevis for dette.

Tidligere FBI-direktør ble tvunget av Trump til å innrømme at Trump ikke var personlig under etterforskning, ved å offenliggjøre det som del av hans avskjedigelse. En CNN-produsent ble fersket med en innrømmelse om at CNNs Trump/Russland-dekning kunne lett kalles en heksjejakt fordi de egentlig ikke hadde noe å gå på.

Men CNN-produsenten sa også noe interessant i lys av dagens store nyhet om Donald Trump Jr: Dersom det fantes klare bevis på noe mot Trump-kampanjen angående Russland, så hadde det lekket ut.

Nå har det for første gang kommet klare bevis på Trump-kampanjens sammenblanding med Russland.

De fleste er opptatt med å freake ut over at Donald Trump Jr. møtte med en russisk advokat i juni 2016, fordi hun skulle angivelig ha en drittpakke om Clinton, og at han var klar over at advokaten hadde bindinger til den russiske stat.

Dette er et blindspor Trump-motstandere ikke burde følge, av minst tre grunner.

Først, så kan man lett sammenligne dette med Clinton-kampanjens sammenblanding med ukrainerne, og de eksplosive (men helt uverifiserte) "golden shower"-dokumentene som ble sendt rundt tidligere i år av Trumps motstandere. Trump-leieren kan med rette si at demokratene hadde gladelig mottatt hjelp fra russere for å sverte ham, dersom det hadde skjedd.

For det andre, så ser det ikke ut til at den russiske advokaten som møtte med Donald Trump Jr. hadde helt andre motiver for å snakke med Trump-gjengen enn å hjelpe dem mot Clinton.

Hjelpen som snakkes om i e-postene med Trump Jr. var ikke reell, det fantes ingen drittpakke mot Clinton angående ulovligheter i sammenheng med Russland under hennes tid som utenriksminister.

Sist, men ikke minst: So what? kan Trump-leieren si, og det har de allerede begynt å si. Trump-gjengen tok et møte med denne advokaten, hun skulle gi dem noe skadelig info om Clinton, de endte opp med å ikke få det, og så skjedde det (kanskje) ikke noe mer.

Det er ikke ulovlig å snakke med en russisk advokat. Og igjen: Er det virkelig noen som tror at Clinton-kampanjen hadde motstått samme fristelse dersom de hadde blitt tilbudt dette av Russland eller et annet land?

Nei, det mest interessante med e-postene til Trump Jr. er at de beviser at Trump-kampanjen visste at russerne ønsket å hjelpe dem.

Helt siden ifjor høst da det kom påstander om at Russland forsøkte å påvirke valget, og at de ønsket å påføre USA kaos ved å hjelpe en realitykjendis bli president, har Trump-leiren avvist dette som #fakenews.

En rekke av Trumps medarbeidere hadde møter med forskjellige russere gjennom valgkampen, som de senere har sagt at de ikke kjente til var koblet til russiske myndigheter. FBI og andre har uttalt at det finnes noe bevis for at Russland forsøkte eller klarte å lure Trump-medarbeidere via slike spioner.

Nå som det kommer frem at Trump-leiren ble fortalt i juni 2016 at Russland ønsket å hjelpe dem slå Clinton, og at russiske statsadvokater skulle bistå dem med dette, får disse møtene med forskjellige russere i etterkant en helt annen vri.

Trump-leiren må ha visst at en hver russer som tok kontakt med dem kunne være en politisk liaison på vegne av Kremlin.

Som Vox også skriver, reagerer Donald Trump Jr. overhodet ikke på Goldstones beskjed om at drittpakken de skulle få fra den russiske advokaten var "en del av Russland og dets regjerings støtte til Mr. Trump".

Det fremstår som om Trump Jr. allerede var klar over dette.

Trump-leiren og deres tilhengere vil da ha vanskelig for å forklare hvordan Trump og alle rundt ham har nektet for nettopp dette hele veien.

For det betyr at, tross all den falske informasjonen pressen har spredt det siste året om Trump og Russland, har de nå endelig funnet gull.

Jeg er ikke sikker på at det ble noe sammensvergelse mellom Trump-kampanjen og Russland, men det er heller ikke det som trengs for å felle Trump.

Trump kan ikke fungere som president med dette hengende over seg, troverdig tvil om hvorvidt de falt for fristelsen til å jobbe med russerne.

Da snakker vi president Pence innen neste høst, enten via riksrett eller at Trump går av.

En mediaskapt innrømmelse

Noen uker siden kunne man lese følgende om Trump i Aftenposten:

Han innrømmet også at han sparket FBI-direktøren på grunn av Russland-etterforskningen.

- Og faktisk, da jeg bestemte meg for å gjøre det, sa jeg til meg selv, jeg sa: «Du vet, denne Russland-greia med Trump og Russland er en oppdiktet historie, det er en unnskyldning fra demokratene for å ha tapt et valg de skulle ha vunnet,» sier Trump i intervjuet med NBC News-ankeret Lester Holt.

Denne påstanden har svirret rundt i mediene helt siden Trump ble intervjuet av NBC få dager etter han sparket FBI-direktør Comey.

Utdrag fra intervjuet har blitt spilt av igjen og igjen, på en måte som gjorde at Comey selv trodde på denne fremstillingen av intervjuet. I høringen fremfor Senatet sa han:

- Jeg tror det fordi jeg har sett presidenten si det på TV, sa Comey, og utdypet dette senere i høringen:
- Det er min vurdering at jeg ble sparket på grunn av Russland-etterforskningen, sa 56-åringen.

Men er det en korrekt gjengivelse av det Trump sa i intervjuet?

Trumps babbel

Det har blitt skrevet side opp og ned om Trumps snakkemåte, at han snakker usammenhengende, at han hopper fra en ting til en annen, at han vever inn favoritthistorier midt i samtaler om noe helt annet.

Av en eller annen grunn har mediene valgt å glemme dette da de hører på dette intervjuet, helst ved å ta ham ut av sammenheng.

La oss se på hele segmentet der Trump spørres om han sparket Comey pga. Russland-etterforskningen, noe mediene altså hevder han har "innrømmet".

And in fact, when I decided to just do it, I said to myself -- I said, you know, this Russia thing with Trump and Russia is a made-up story. It's an excuse by the Democrats for having lost an election that they should've won.

And the reason they should've won it is the electoral college is almost impossible for a Republican to win. It's very hard because you start off at such a disadvantage. So, everybody was thinking they should've won the election. This was an excuse for having lost an election.

Aftenposten og mediene generelt pleier å klippe vekk det andre avsnittet her fordi det ødelegger litt for "innrømmelse"-historien.

Ser man intervjuet i sin helhet så ser man at Trump, i klassisk stil, begynner å snakke om "electoral college" og at Demokratene bortforklarer tapet og at han egentlig burde tapt, midt opp i å snakke om da han bestemte seg for å sparke Comey.

Trump drar frem denne historien igjen, og igjen, og igjen, uansett hva han snakker om. Han drar den gjerne frem midt i pressekonferanser om noe helt annet.

Sammenlign disse utsagnene:

  • jeg sparket Comey pga. Russland-saken
  • da jeg sparket Comey, tenkte jeg på at Russland-saken er noe Demokratene har diktet opp for å bortforklare at de tapte til meg, noe de absolutt ikke burde gjort, fordi electoral college, og...

Sistnevnte er det Trump har sagt, førstnevnte er slik mediene fremstiller det. Her er det en betydelig vesensforskjell fordi den ene setter ting direkte i sammenheng med hverandre, i den andre sies det at den ene skjedde samtidig som den andre.

La oss ta et eksempel:

- Da jeg bestemte meg for å ta den jobben, tenkte jeg på hvor deilig det blir å få en ekstra uke ferie.

Sier man her er at man tok jobben fordi man får en ekstra uke ferie? At man får en ekstra uke ferie er relatert til avgjørelsen om å ta jobben, men det er ikke gitt at det var grunnen til at man valgte det. Det er helt naturlig å tenke på ting relatert til avgjørelser man tar, selv om ikke disse er grunnen til at man tok avgjørelsen.

Trump plasserer ikke Comey inn i det han sier om Russland-saken, han setter det i en generell sammenheng med hvordan Demokratene prøver å bortforklare at de tapte til han ved å fokusere på Russland-påstandene.

Han sier ikke at dette var grunnen til at han tok avgjørelsen, men at det var noe han tenkte på da han tok avgjørelsen.

CNN landet omsider på en mer korrekt vinkling av dette ved å formulere det sånn:

President Donald Trump has said he was thinking of "this Russia thing" when he decided to fire FBI Director James Comey, who had been leading the bureau's investigation into alleged Russian meddling in the 2016 election.

Han tenkte på det da han bestemte seg, ikke "han bestemte seg på grunn av det".

At det ikke var grunnen til at han tok avgjørelsen blir enda klarere dersom man ser resten av intervjuet:

HOLT: But were you a fan of...

(CROSSTALK)

TRUMP: ...people of the FBI.

HOLT: him taking up that investigation?

TRUMP: I think that -- about the Hillary Clinton investigation?

Her går det tydelig fram at Trump overhodet ikke snakker om selve grunnen til at han sparket Comey, men tenker på helt andre ting, f.eks. etterforskningen av Hillary Clintons e-poster.

Den neste vekslingen burde gjørde det veldig tydelig at "innrømmelsen" mediene skriver om faktisk aldri har skjedd:

HOLT: No, about -- about the Russian investigation and possible...

TRUMP: No, I don't care...

No, I don't care, sier Trump rett ut på spørsmål om han hadde noe imot Comeys engasjement i Russland-etterforskningen.

Trump utleder enda mer om dette:

TRUMP: Look -- look, let me tell you. As far as I'm concerned, I want that thing to be absolutely done properly.

When I did this now, I said I probably maybe will confuse people. Maybe I'll expand that -- you know, I'll lengthen the time because it should be over with. It should -- in my opinion, should've been over with a long time ago because it -- all it is an excuse.

But I said to myself I might even lengthen out the investigation. But I have to do the right thing for the American people.

He's the wrong man for that position.

Det finnes ingen rimelig måte å tolke helheten av intervjuet dithen at Trump har innrømmet at han sparket Comey på grunn av hans engasjement i Russland-etterforskningen; han sier det stikke motsatte når han blir spurt om det direkte.

En "innrømmelse" kan ikke bestå av å feiltolke en del av et intervju, mens man ignorerer andre deler av intervjuet der han uttrykker det motsatte av det en slik innrømmelse går ut på.

Men mediene liker å lage sin egen historie, helt fristilt fra hva folk faktisk har sagt, eller hva de faktisk har ment.

Og når man ser hvordan de klarte å lure til og med James Comey, så skjønner man hvorfor.

Hvor ble det av alle oppslagene om "Trump vil at Russland-saken skal etterforskes grundig"? Det er jo noe han ordrett har sagt. "Jeg sparket ham pga. Russland-saken" har han aldri sagt.

Hvorfor sparket han Comey, egentlig?

For de som virkelig vil forstå hvorfor Trump sa opp Comey er det ikke vanskeligere enn å huske at Trump, i bunn og grunn, er en enkel mann.

Grunnen står rett i oppsigelsesbrevet: Trump var irritert på Comey for at han ikke ville offentlig avkrefte at han var personlig under etterforskning, slik Comey "frikjente" Clinton i juli 2016.

While I greatly appreciate you informing me, on three separate occasions, that I am not under investigation, I nevertheless concur with the judgment of the Department of Justice that you are not able to effectively lead the Bureau.

Trump gjorde derfor et poeng ut av å nevne dette i oppsigelsesbrevet, som ellers virker fullstendig malplassert.

Det ville tvinge Comey til å bekrefte offentlig at han hadde fortalt Trump at han ikke var personlig under etterforskning.

Så bagatellmessig er det, faktisk.

Innrømmer heksejakt mot Trump

Det verste mediene kan gjøre i møte med Trump er å gi ham rett i anklagene om #fakenews.

Dessverre lar de økonomiske egeninteresser styre dekningen, der det ikke er så viktig om det de publiserer er sant så lenge det får masse tilskuere.

Kortsiktig økonomisk vinning i bytte mot langsiktig skade for medienes omdømme - og Trump som president.

- Trumps kandidatur er ikke bra for USA, men det er jævlig bra for CBS, sa CBS-sjefen Les Moonves i 2016. Det ser ut til at CNN-ledelsen er enige.

CNN opplevde nettopp sitt beste 2. kvartal noensinne, noe de påpekte overfor president Trump på Twitter nylig:

Som i og for seg er ganske ironisk da det er Trump som er kilden til suksessen.

I en ny "stingvideo" kommer det klart frem at dette er med vilje fra CNNs side.

Alt for seertall

Den konservative aktivisten James O'Keefe og hans Project Veritas har nylig sluppet en skjult kamera video av en CNN-produsent som kommer med en rekke skadelige avsløringer.

John Bonifield, som har jobbet hos CNN i en årrekke, sier rett ut at nyhetskanalen bøtter på med Trump/Russland-saker for å skaffe seere, ikke fordi det er noen saklig grunn til det.

- Trump har nok rett i at det kan kalles en heksejakt, innrømmer produsenten.



Videoen kommer kort tid etter at 3 CNN-ansatte sa opp (eller ble tvunget til å si opp) for deres engasjement i en Trump/Russland-sak som CNN måtte trekke. Saken var basert på én anonym kilde, og ble avvist fra flere hold.

Bonifield sier i videoen at CNNs ledelse valgte å avslutte dekningen om at Trump trakk USA ut av klimaavtalen fordi de heller ville kjøre på med Russland-saker, fordi disse gav bedre seertall.

CNN-produsenten innrømmer også det de fleste av oss mediekritikere vet, og som pressen nekter å innrømme i offentlighet:

John Bonifield sier: 'But, all the nice cutesy little ethics that used to get talked about in journalism school, you're just like, that's adorable. That's adorable. This is a business'

- Den søte lille presseetikken man pleide å snakke om på journalisthøyskolen, det er søtt. Dette er en business.

CNN er ikke det eneste mediet som setter økonomiske egeninteresser foran presseetikk.

Derfor kjører mediene på med falske saker om Trump, Sylvi Listhaug og en rekke andre ting: fordi det får seere og klikk, fordi det er mer spennende enn den litt mer kjedelige sannheten.

Forretningsmodellen til mediene er ødelagt og fører til at de lager underholdning som ofte er perifert eller ikke koblet til virkeligheten.

Resultatet av dette kan bli at Trump går seierende ut med en "I told you it was fake news" og vinner gjenvalg i 2020.

Pressen må velge mellom å tjene penger og å gjøre det som er riktig for samfunnet.

Kvinner tvinges ikke til å begrave aborterte foster i USA

VG kjører følgende sak og overskrift: "Stater i USA tvinger kvinner til å gravlegge foster etter abort".

I teksten står det:

Noen stater pålegger kvinner som har tatt abort å begrave eller kremere sitt eget foster.

Det høres grusomt ut. Heldigvis er det løgn.

En rekke delstater har innført lover som krever at institusjonen som utfører aborten skal begrave eller kremere fosteret.

Texas vedtok f.eks. denne lovteksten ifjor:

Sec. 697.004.  DISPOSITION OF EMBRYONIC AND FETAL TISSUE
     REMAINS. (a)  Subject to Section 241.010, a health care facility
     in this state that provides health or medical care to a pregnant
     woman shall dispose of embryonic and fetal tissue remains that are
     passed or delivered at the facility by:
                  (1)  interment;
                  (2)  cremation;
                  (3)  incineration followed by interment; or
                  (4)  steam disinfection followed by interment.

De fleste delstater som har slike lover har lagt seg på samme linje som Texas.

Andre delstater, som Indiana, har vedtatt lover som pålegger institusjonene om å informere foreldrene av et abortert foster at de har muligheten til å bestemme hvordan fosteret skal destrueres, derav begravelse eller kremering.

Ingen av disse lovene pålegger kvinner å begrave eller kremere sitt eget aborterte foster.

Det er mye kritikkverdig ved diverse abortlover i USA, men norske medier har en lei tendens til å la løgner fra aktivister i USA om slike betente temaer strømme over uten noen form for kontroll.

Disse samme aktivistene går inn for mer liberale abortlover i USA (et ganske religiøst land) enn det vi har i Norge.

Du serveres altså løgnpropaganda fra amerikanske abortaktivister i norske nyheter.

Uansett hva man mener om abort bør ikke pressen videreformidle slike løgner.

Personlig avklaring: Jeg er for selvbestemt abort og mener Norges abortregler bør liberaliseres ytterligere. I USA mener jeg at abort bør utføres av offentlige institusjoner, og at Norges lover angående adgang til abort bør overføres til USA i en overgangsperiode inntil amerikanere blir mer sosialliberale.

93 % av nordmenn tror på falske nyheter om amerikanere

Du har kanskje fått med deg den morsomme nyheten om at 7 % av amerikanere tror at sjokolademelk kommer fra brune kuer.

P4, NA24 og Dagbladet (pluss sikkert flere) spredte "nyheten" i helgen som var.

Den tidligere skeptiske artisten kjent som Gunnar Tjomlid spredte den på Facebook:

7% av amerikanere tror sjokolademelk kommer fra brune kyr. 48% av amerikanere vet ikke hvor sjokolademelk kommer fra. Og slik ble Trump president.

Posted by Gunnar Roland Tjomlid on Friday, June 16, 2017

 

Men stemmer det?

PR-stunt fra meieribransjen

Nettundersøkelsen dette kommer fra er blitt utført på vegne av USAs meieribransje; bare her burde alarmbjellene dirre for kritiske mennesker.

Det er ingenting som tyder på at undersøkelsen er statistisk representativ for USAs befolkning; fakta om utvalget oppgis ikke, utover at "mer enn 1000 voksne" ble spurt.  Igjen, her burde "skeptikere" som Tjomlid ha innvendinger.

Spørsmålstillingen har heller ikke blitt offentliggjort, som er uhyre kritisk for å avgjøre om svarene kan tolkes slik PR-byrået til amerikansk meieriindustri ønsker å tolke den.

For hva er formålet med undersøkelsen? Jo, å fremheve "fakta om sjokolademelk", altså propaganda for å forsikre folk om at sjokolademelk er et sunt produkt. Nok en gang: her burde man skjønne hva som foregår!

I et intervju med den offentlige radiokanalen NPR i USA avslører de seg litt om spørsmålstillingen:

CORNISH: Jean Ragalie-Carr is president of the National Dairy Council, which commissioned the survey. She says they put that question to a thousand people and gave them several options for how to answer.

RAGALIE-CARR: Well, there was brown cows or black-and-white cows, or they didn't know.

Spørsmålet var altså "Hvor kommer sjokolademelk fra?" med følgende svaralternativer:

  • brune kuer
  • sort/hvite kuer
  • jeg vet ikke

Hvordan hadde du svart på dette spørsmålet, selv om du vet at sjokolademelk, som all annen melk, kommer fra kuer?

Et spørsmål om hvilken farge ku produserer melk fremstilles som noe helt annet.

For det har seg nemlig slik at, i USA, så er det sort/hvite kuer som produserer melk, ikke brune kuer.

Svarene amerikanere har gitt til dette spørsmålet handler altså om nerdete fakta om hvilken farge ku produserer melk overhodet, ikke hvorvidt de tror at sjokolademelk kommer direkte fra kuer.

Selvsagt vet de 48 % av amerikanere som svarte "vet ikke" på dette spørsmålet at melk kommer fra kuer.

At de ikke vet akkurat hvilken type/farge ku som produserer melk i USA er ikke så overraskende; det vet antageligvis ikke nordmenn (eller andre) flest heller.

For mediene (og Tjomlid) derimot, kan man sette en hver kildekritisk sans til side for noe av det beste de vet: å fremstille amerikanere som idioter.

Og hvorfor ikke? Folk flest gulper det ned som om det var sjokolademelk.

Så da er det opp til deg: er du en av kyra som sprer denne propagandaen fra amerikansk meieriindustri, eller er du med på å dele sannheten?

Klarer ikke si sannheten om Trump

Tidligere FBI-direktør James Comey bekrefter skriftlig at han fortalte president Trump minst tre ganger at presidenten ikke er under etterforskning.

Dette ruinerer måten mediene har vinklet den pågående etterforskningen​ i mange måneder, der man unisont har bestemt seg for at Trump prøver å stanse etterforskningen fordi den sikter seg inn på ham.

Det er også derfor de første norske artiklene om Comeys skriftlige uttalelse er kjemisk renset for dette enkle faktum.

NTB, NRK, VG, Dagbladet, Aftenposten: alle sammen lar være å informere om at Comey bekrefter at Trump ikke er under etterforskning.

Leser du sakene deres, gir de det motsatte inntrykket ved å unnlate å nevne det.

Det er helt umulig at samtlige av disse redaksjonene har gått glipp av at Comey bekrefter det motsatte av det de har gitt deg inntrykk av de siste månedene.

Går rundt grøten

Siteringer fra Comeys uttalelse er klippet akkurat slik at de unngår å nevne det ubeleilige faktum at Trump ikke er under etterforskning.

La oss ta noen eksempler på denne påfallende unnlatelsen.

Comey skriver:

I explained that we had briefed the leadership of Congress on exactly which individuals we were investigating and that we had told those Congressional leaders that we were not personally investigating President Trump. I reminded him I had previously told him that. He repeatedly told me, "We need to get that fact out." (I did not tell the President that the FBI and the Department of Justice had been reluctant to make public statements that we did not have an open case on President Trump for a number of reasons, most importantly because it would create a duty to correct, should that change.)

The President went on to say that if there were some "satellite" associates of his who did something wrong, it would be good to find that out, but that he hadn't done anything wrong and hoped I would find a way to get it out that we weren't investigating him.

NTB omtaler samme del av Comeys brev, og utelater alt som handler om at Comey forsikret Trump om at han personlig ikke var under etterforskning:

I en senere telefonsamtale 30. mars skal Trump også ha spurt Comey om hva han kunne gjøre for å dempe uroen rundt Russland-etterforskningen, som Trump beskrev som «en sky» som hindret ham i få gjennom sine politiske mål for landet.

Trump var fortsatt plaget av «skyen» i en ny telefonsamtale 11. april.

- Han sa at «skyen» hindret ham fra å gjøre jobben sin, sier Comey i den skriftlige forklaringen.

Her etterlater NTB motsatt inntrykk, ved å kun omtale at Trump følte at etterforskningen var en mørk sky for hans presidentskap. Leseren skal ledes til å tro at Trump ville kvitte seg med denne skyen fordi han var personlig under etterforskning.

De utelater at Trump følte dette fordi han ikke er personlig under etterforskning og FBI ikke hadde bekreftet dette offentlig.

VG gjør det samme, de omtaler Comeys forklaring om samtalen mellom ham og Trump 30. mars, og fokuserer kun på første avsnitt:

«Han sa at han ikke hadde noe å gjøre med Russland, at han aldri hadde vært involvert med prostituerte i landet, og spurte om det var noe jeg kunne gjøre for å dempe presset. Jeg svarte at vi etterforsket så raskt vi kunne, men at alle var tjent med at vi gjorde en grundig jobb».

«Han var enig, men understreket igjen at dette skapte problemer for han», skriver Comey.

Tre setninger etter delen VG har sitert skriver Comey "we had told those Congressional leaders that we were not personally investigating President Trump". VG utelater at Comey selv sier at Trump ikke personlig var under etterforskning.

I steden for vinkler VG det som om Trump ba Comey om å hevde dette:

Trump skal da ha gjentatt sitt ønske om at FBI gikk ut og sa at de ikke etterforsket presidenten personlig.

Her fremstilles det som Trumps påstand, et ønske fra Trump om at Comey skulle gå ut og frikjenne ham. At Comey selv bekreftet til Trump tre separate ganger at han ikke var under etterforskning utelates.

NRK gjør det samme i en senere sak, der de kun fremsetter denne opplysningen som en påstand fra Trumps folk:

 I en uttalelse fra Trumps advokat heter det at Trump skal ha følt at han var helt utenfor mistanke etter de aktuelle samtalene med Comey.

? Presidenten er glad for at mr. Comey endelig har bekreftet offentlig at presidenten ikke var under etterforskning som en del av noen Russland-sak, sier Trumps advokat Marc Kasowitz i en uttalelse.

Fremfor å fremstille dette som en faktaopplysning, at Comey har bekreftet dette, bes leseren ta det som en påstand fra Trump, som vi alle vet man ikke kan stole på om noe som helst.

Ikke "Comey bekrefter at Trump ikke er under etterforskning", men "Comey bekrefter at Trump ikke er under etterforskning, hevder Trump"; forskjellen mellom disse to er mellom å formidle en faktisk opplysning, og å formidle en påstand.

Norske medier opptrer ikke som journalister men som aktor i en rettssak mot Trump, eller PR-folk for Trumps motstandere, hvor kun bevisene imot ham brukes, og alt annet utelates.

Unnlatelsen er med overlegg, for å villede deg til å tro noe annet enn sannheten.

Beskytter historien de vil tro på

Mest smålig av alt er at pressen antagelig gjør dette fordi det ødelegger Historien de ønsket å fortelle og tro på.

De hadde håpet på at deres egne feberfantasier om at Trump personlig samarbeidet med russerne for å stjele valget fra Clinton var sanne, til tross for at det fremdeles ikke finnes noe som helst bevis for dette.

Det hadde i så fall vært tidenes skandale i amerikansk politikk, som de kunne melke for klikk i lang tid.

Men nå ser de at fantasien plutselig er i ferd med å gå i oppløsning.

Å villede deg om det bare littegrann til er alt de har igjen.

Dette er pressen deres.

Faktisk.

Ytringspolitiet fra alle kanter

Det nærmer seg sakte men sikkert stortingsvalg og det kjempes en hard kamp om å straffe ytringer.

Forrige uke gikk Frp ut med et forslag om å kutte NAV-støtten og fjerne statsborgerskapet til alle som skriftlig eller muntlig uttrykker støtte til (muslimske) ekstremister.

Venstresiden kunne ikke la seg slå av Frp; i dag går Antirasistisk Senter og Sosialistisk Ungdom inn for å straffe "likes" på Facebook under innlegg som er hatefulle eller oppfordrer til vold.

Det er lett å sympatisere med intensjonene bak disse utspillene, fra hver sin kant, men løser de egentlig noe?

Lurt å gjøre ekstremister desperate?

Frp's forslag går altså ut på å kutte av alle velferdsytelser til de som uttrykker støtte til (muslimsk) ekstremisme, og ev. fjerne deres statsborgerskap.

Det er i det hele tatt et merkelig forslag fra Frp, som ofte påpeker med rette at de som ofte utfører grove lovbrudd er utlendinger som har fått avslag på oppholdstillatelse. Drap, overfallsvoldtekter og annen grov kriminalitet har blitt utført av utlendinger som har fått avslått på asylsøknader.

Så hvis vi har en muslimsk mann som ytrer støtte til IS på Facebook, er det da lurt å kutte han av fra NAV-støtte og sende ham brev om oppsagt statsborgerskap?

Jeg kan ikke tenke meg noen bedre garanti for ytterligere drap, overfallsvoldtekter - og i verste fall terrorangrep - enn det.

Å gjøre ekstreme personer desperate er en oppskrift på kaos. Frp's lite gjennomtenkte "tough on crime"-retorikk kan gjøre vondt verre.

Vil "like"-politi ha den ønskede effekten?

Så har vi den sedvanlige ytringsfrihetsfiendtligheten fra den politisk korrekte venstresiden.

At folk "liker" hatske innlegg på Facebook er selvsagt en uting, at folk støtter opp om voldsoppfordringer på en sånn måte like så.

Problemet er at man viderefører en symbolpolitikk, som i likhet med Frp's "tøffe" retorikk, ikke kan bevises å ha noen effekt på det man vil til livs; man kan faktisk ende opp med å gjøre det enda verre.

Det finnes meg bekjent ingen forskning som tyder på at straff for hatefulle ytringer har noen effekt på slike holdninger.

Diskriminerende holdninger endres på et langt lavere nivå i folks bevissthet, over lang tid, og påvirkes ikke av hvorvidt det er lovlig eller ei. Statistikk viser at slike holdninger har bedret seg mye de siste hundre år, helt uavhengig av hvorvidt lovene tillater slike ytret i det offentlige rom.

Har man en mann som hater muslimer, vil ikke han endre holdning av å bli straffet for å si det offentlig. Han vil kanskje tenke seg om og ikke si det offentlig lenger, men han vil da bare holde det for seg selv og ev. finne meningsfeller han kan dele slikt med i private rom. 

I verste fall vil han hardne enda mer til av å bli straffet, og skylde på de han hater for at han ble straffet. Mennesker flest har ikke evnen til selvkritikk og selvransakelse. Det er derfor mange ender opp med diskriminerende holdninger til å begynne med: behovet for en ytre fiende å kunne skylde på.

Med internett kan hatefulle mennesker finner sammen veldig lett. Og akkurat som ytterliggående muslimske menn oppsøker meningsfeller på nettet - og ender opp i hendene til terrorgrupper - kan rasister og lignende ende opp i hendene til hatgrupper på nettet. Mye tyder på at Dylann Roof, den unge mannen som drepte en rekke afroamerikanere i en kirke i USA, havnet nettopp i en slik prosess.

Karpe Diem-fans i fengsel, da?

Vil Antirasistisk Senter sende Karpe Diem-fans i fengsel?

Det er også litt komisk å tenke på utslagene forslaget til Antirasistisk Senter og SU kan gi.

En Karpe Diem-sang inneholder følgende budskap:

Jeg har fyrstikker
La meg tenne på en FpU-kar

Dette kan lett forstås som en oppfordring til vold mot Frp's ungdomspolitikere. Lars Vaular og andre artister har hatt lignende budskap i sangene sine ("Kem skjøt Siv Jensen?").

Hvis det skal straffe seg å "like" innlegg på Facebook som har lignende budskap mot andre grupper, tilsier ikke det at man bør straffes for å "like" sanger med slike budskap?

Skal politiet gå etter alle som har hørt på denne Karpe Diem-sangen og straffe dem med støtte til voldsoppfordring? Saumfare Spotify-loggene til folk og sjekke om de har "likt" (altså avspilt) slike sanger?

Be careful what you wish for!

Svart/hvit tolkning av "likes"

Facebook-innlegg inneholder ofte en rekke poeng, meninger og ytringer alt i ett. Dersom man liker en del av innlegget, men ikke alt, er det mange som trykker "like" likevel. Et innlegg som inneholder gode politiske poenger, men også hatefulle ytringer som kan være straffbare, vil da bli straffbart å like.

Selv om det ikke var den straffbare delen av innlegget man "likte".

Advokatlobbyen står nok klare for en slik eskalering av straffeloven; når folk skal anmelde hverandre i hytt og pine for "likes" overalt på Facebook, så får de masse å drive med.

Tenk at man skal åpne for en praksis der man kan få folk straffedømt ved å "facerape" dem.

- Du har likt denne hatefulle ytringen her, hva sier du til det?
- Jo men altså det var kollegaen min som kødda med profilen min.
- Kan du bevise det?
- Nei, hvordan skal jeg det?
- Du er herved dømt for å ha "likt" en hatefull ytring på Facebook.

Heldigvis har vi politikere som er veldig opptatt av rettssikkerhet. (Haha.)

Nei, jeg har rett og slett ikke noe tro på at disse stadige lettvinte angrepene på ytringsfriheten er en løsning på noe som helst, og i verste fall kan de gjøre ting verre.

Det føles godt å si at man vil straffe slikt, men dersom det ikke fungerer, og i verste fall gjør problemet verre, er det da et godt tiltak?

Emokratiet tillater seg ikke å tenke så langt; hvis det føles godt og riktig, så gjøres det. 

Ny bok avslører norsk Obama-myte

Husker du denne historien fra 2008, en måned før Obama vant presidentvalget?

Eirik Løkke hos Minerva gjenfortalte historien i januar som eksempel på Obamas karakter:

Som følge av at hun skulle flytte til Norge, hadde hun ekstra mye bagasje med seg. Av grunner som var langt fra urimelige, krevde flyselskapet 103 dollar for overvekten. Problemet var bare at Mary ikke hadde 103 dollar. Det hadde derimot en 25 år gammel svart mann som sto rett bak henne i køen og bar det særegne navnet Barack Obama. og reddet dermed Marys tur til Norge. Historien forteller mye om personen Barack Hussein Obama, om hans vennlighet og karakter.

En ny bok om Obama avslører nå en gang for alle at det ikke kunne vært Obama som hjalp Mary på Miami-flyplassen 2. november 1988.

En merkelig historie fra begynnelsen

Siril K. Herseth fikk forsideoppslaget i VG 4. oktober 2008 med saken om Obama som reddet kjærligheten. NTB videreformidlet historien og det ble nesten 100 presseoppslag ut av saken bare i 2008.

Da Obama ble tildelt fredsprisen i 2009 fikk saken nytt liv; Mary ble invitert på God Morgen Norge, var på TV 2 Nyhetene og var gjest hos NRK.

Men, det var en rekke ting ved saken som burde fått varsellampene til å lyse helt fra begynnelsen.

Historien slik den ble presentert i første oppslag basert på Marys fortelling:

  • 2. november 1988, Miami flyplass
  • Obama betalte 103 dollar for Mary
  • Obama gav Mary en adresse i Kansas for å sende ham tilbakebetaling

Enhver journalist bør da begynne å sjekke hver av disse opplysningene. 

Kansas?

På God Morgen Norge i 2009 fortsatte Mary å hevde at Obama hadde gitt henne en adresse i Kansas:

Vi dro ned til nærmeste bank og det var cashiers check den gangen, så sendte jeg  til den adressen han skrev. Og det var i Kansas.

Obama har aldri bodd eller hatt noen adresse i Kansas. Moren til Obama flyttet fra Kansas for siste gang i 1955, 6 år før Obama ble født. I november 1988 var adressen til Obama 365 Broadway, Somerville, Massachusetts.

Etter hvert så gikk det opp for norske journalister at dette ikke kunne stemme; de begynte dermed å utelate detaljen om Kansas i senere oppslag.

103 dollar til overs?

Barack Obama var ikke særlig bemidlet på denne tiden. Han hadde så lite penger til overs at han ikke gadd å betale 165 dollar i parkeringsbøter han tilegnet seg i denne perioden.

Det var heller ikke billig å fly på slutten av 80-tallet; en gjennomsnittlig flytur innenfor USA kostet da ca. 250 dollar.

Obama hadde sommeren i forkant vært en tur i Afrika for å besøke familien der for første gang, noe han måtte spare opp i lang tid for å få råd til før han begynte på Harvard. (Apropos Harvard - det var heller ikke akkurat gratis å gå på Harvard!)

Er det sannsynlig at studenten Obama - med 165 dollar i parkeringsbøter, en falleferdig bil og 900 dollar i husleie - gav vekk halvparten av verdien til en flybillett til en tilfeldig person på flyplassen?

Miami, 2. november 1988?

Apropos parkeringsbøter, ifølge boken "Rising Star: The Making of Barack Obama" (utgitt 9. mai i år) fikk han 13 av disse mellom 4. oktober og 1. november 1988 - altså dagen før han visstnok skal ha vært på flyplassen i Miami.

31. oktober 1988 holdt Obama en Halloween-fest hjemme hos seg i Massachusetts, ifølge Thom Thacker. Halvsøsteren til Obama, Maya Soetoro, kom på besøk helgen i forkant og deltok på festen. "Rising Star" forteller det slik:

At the end of October, Barack?s sister Maya, who was a freshman at Barnard College in Manhattan, came up for a weekend, including a Halloween-evening dinner party at Barack?s apartment for which ten or so people were encouraged to come in costume. [?]

Thom Thacker vividly recalls that Halloween evening, perhaps because Barack ?possessed a magnetic charm? or more likely because Maya was now ?drop-dead gorgeous.? But either that evening or a few days later, Thom would recount how ?I remember Dan remarking to me that he thought Barack would be president of the United States one day.?

Studiekamerater plasserer altså Obama hjemme i Massachusetts da han angivelig skal ha vært i Miami for å hjelpe Mary.

Det er ingen helligdager eller feriedager uken 2. november i USA; Obama var midt opp i studiene sine. "Rising Star" forteller om hva han var opptatt med i denne perioden:

By early November, Rob, Barack, and Mark Kozlowski had agreed to work together on the upcoming spring semester Ames Moot Court exercise, and they also enlisted Lisa Hertzer, another member of their small Legal Methods class and a 1988 Phi Beta Kappa graduate of Stanford.

Ifølge boken fikk Obama og en kompis se Chicago Bulls spille mot Boston Celtics 9. november etter å ha fått billetter fra en professor.

Hva i alle dager skulle Obama ha drevet med i Miami midt opp i alt dette? Gir det noen som helst mening? Av alle biografiene som er blitt skrevet om Obama, er det ingen av dem som nevner en forbindelse eller besøk til Miami i denne perioden av livet hans.

Aldri sjekk en god historie

Det eneste "beviset" på at Obama gjorde dette, er et brevsvar fra senator Obama til Marys foreldre i 2006, der han takker dem for å ha minnet ham på hendelsen.

Det eneste beviset på at Obama var snill mot Mary er altså et brev fra Obama.

I en tid før Facebook og Twitter hadde Obama ingen grunn til å forvente at et høflig svar på en slik henvendelse skulle ende opp i nyhetene og etterprøves.

Mary har sikkert opplevd det hun beskriver - men det kan altså ikke ha vært Obama som hjalp henne.

Her burde en rekke journalister sjekket faktaene i saken før de tok den videre, men den var altså for god til å sjekke.

Når de ble oppmerksomme på at detaljene ikke kunne stemme, ble de ubeleilige delene av den bare fjernet sånn at saken kunne leve videre.

Alle vet at Obama er en fin kar, så derfor måtte historien stemme.

Det hvite hus tok avstand

I 2009 prøvde Mary få til et treff med Obama for å takke ham personlig. Siril Herseth, som har eid denne saken fra starten, skrev da at Obamas PR-apparat hadde ringt Mary for å sjekke ut historien hennes:

I forrige uke fikk norsk-amerikanske Mary en litt spesiell telefon fra den amerikanske ambassaden.

- De sa Det hvite hus hadde ringt dem og bedt dem sjekke om min historie stemmer. Derfor ringte de meg for å høre, sier Mary.

Presseansvarlig ved ambassaden, Marit Andersen, bekrefter at ambassaden ringte Mary for å undersøke at historien hennes stemmer.

- Noen ringte og ba oss sjekke historien hennes, jeg mener det var Det hvite hus som kontaktet oss. Derfor ringte vi Mary, sier Andersen.

Det ble ikke noe møte mellom Obama og Mary.

Mon tro om Obama fikk kalde føtter da de innså at historien hennes ikke stemte? Ellers hadde det vært en slam-dunk PR-messig å møte Mary.

Heldigvis fikk Mary billetter til fredspriskonserten via Thorbjørn Jagland, som ble engasjert av hennes unike historie.

En historie som ikke stemmer, men ble et folkeminne ved hjelp av en ukritisk norsk presse som ønsket å tro.

Donald Trump kan bare drømme om slik behandling fra norsk presse.

I 2009 tok jeg kontakt med en rekke journalister om saken da de fortsatte å ignorere alle faktaene som tilsa at den ikke var korrekt. Siril Herseth, Geir Kippernes, Morten Øverbye, Ronny Oksvold, og Anne-Cathrine Reuterdahl svarte aldri på e-posthenvendelser om saken.

Pinsen er ikke som jul og påske

Hvorfor stengte butikkene kl. 16 på lørdag, pinseaften? Jo, det er pga. helligdagsfredloven § 5, som likestiller julaften, påskeaften og pinseaften:

På helligdager skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. På jul-, påske- og pinseaften skal de stenge kl. 16.

Jeg skjønner hvorfor man gjør dette i sammenheng med jul og påske, selv om man ikke feirer dem religiøst.

I julen og påsken har de fleste sine tradisjoner og mange samler familien, det er forståelig at de fleste som jobber ønsker litt tidlig fri aften før helligdagen for å komme seg dit man skal og forberede.

Men pinsen?

I 1993 gjorde Arbeiderparti-regjeringen et forsøk på å fjerne en av de bevegelige fridagene, 2. pinsedag lå tynt an. Lederen i Bergens Tidende den gang lød:

Noe stort savn ville neppe tapet av annen pinsedag som høytids- og fridag vært. Om man ser bort fra pinsevenner og andre karismatikere, er det få i Norge som har noe forhold til denne kirkelige høytiden femti dager etter påske.

For det lå i sakens natur. En pinse uten en annendag ville etter kort tid forsvinne, og havne blant de mange nokså anonyme høytider som kirkeåret inneholder. Forståelsen for de restriksjoner som hviler på pinseaften har vært såre liten, enten det gjelder ølsalg, underholdning eller restaurantliv. Folk har ikke riktig forstått hva denne aftenen har hatt å gjøre i selskap med de selvfølgelige, som påskeaften, nyttårsaften og julaften.

Gro Harlem Brundtland fikk det ikke som hun ville, fagbevegelsen stanset fjerningen av 2. pinsedag.

Men fortsatt lever pinsen i samme klasse som jul og påske i helligdagsfredloven, 24 år senere. Norsk helligdagspolitikk har stått stille.

Har forståelsen blant folket for hvorfor pinsen lever i samme selskap med jul og påske økt siden 1993? Neppe.

De som ønsker å beholde 2. pinsedag som helligdag, og pinsen som helligtid i Norge, bør tenke seg om.

Det sto mange nok i køer av forskjellige slag på pinseaften pga. knapp åpningstid som kunne være fristet til å tenke hvorfor i alle dager det fortsatt må være sånn i 2017.

Bergens Tidende hadde rett om pinsen og restriksjonene den førte med seg i 1993, og har fortsatt det i dag - og vel så det.

hits