Meningsløs moralsk panikk om Mahad

Domstoladministrasjonen avla onsdag 8. februar en smackdown mot de som har ivret for å innføre en lovendring i kjølvannet av Mahad-saken.

Domstolene ble ikke konsultert før representantene Skjelstad (V), Holmås (SV), Greni (Sp), Henriksen (Ap), Andersen (SV), Arnstad (Sp), Hansson (MDG), og Grande (V) forfattet sitt forslag om å endre loven, noe Trine Skei Grande senere har sagt at de gjorde pga. Mahads sak.

Disse politikerne har altså laget et lovforslag basert på en enkeltsak uten å forhøre seg med dem de vil gi ansvaret i slike saker.

Domstolene kommer med en rekke innvendinger mot dette forslaget:

  • "Dette vil medføre at domstolenes funksjon endres fra å være kontrollerende til å være utøvende."
  • "En endring av denne rollefordelingen, som har lang tradisjon i norsk rett, vil kunne medføre en svekkelse av tilliten til domstolene i denne type saker og til norsk rettsvesen generelt."
  • "Når domstolene blir tillagt full prøvingsrett i statsborgersakene, medfører det en risiko for at bevisbildet blir mindre bearbeidet enn om saken hadde vært gjennom en grundig klagesaksbehandling i UNE."
  • "Det er likevel grunn til å anta at kostnadsøkningen i domstolene vil bli større enn innsparingen i UNE."
  • "Dagens desentraliserte domstolstruktur er ikke rustet til å tåle en slik belastning"

Sist men ikke minst, påpeker Domstoladministrasjonen noe som har gått meg og andre forbi:

Politikerne bak lovforslaget har feilrepresentert innholdet i en NOU for å underbygge sin sak.

Straffen som ikke var en straff

Et utdrag fra NOU 2015:4 siteres på at "Tap av statsborgerskap må generelt anses som en alvorlig straffereaksjon", og de argumenterer for at man derfor må overføre vedtak om dette fra UDI til domstolene, som behandler strafferettslige spørsmål.

Problemet er jo bare at de har sitert dette ut av sammenheng, og NOU-en sier spesifikt om saker som Mahads:

Tap av statsborgerskap for disse handlingene skiller seg vesentlig fra for eksempel tilbakekall av statsborgerskap som følge av at statsborgerskapet er ervervet på bakgrunn av uriktige opplysninger. For de sistnevnte tilfeller skyldes tilbakekallet at vedkommende aldri skulle hatt norsk statsborgerskap dersom innvilgelsen av statsborgerskapet hadde vært basert på korrekte opplysninger. Tap av statsborgerskap som følge av tjenestegjøring i fremmed militær styrke eller ved skade på nasjonens vitale interesser har et helt annet utgangspunkt. I disse tilfellene foreligger det ikke noe uriktig eller straffverdig ved ervervet av statsborgerskapet. I stedet begås handlinger i ettertid som ikke er relatert til statsborgerskapet, men som likevel kan lede til tap av statsborgerskap. En slik reaksjon vil typisk utgjøre en strafferettslig reaksjon fordi myndighetene reagerer med å frata borgere rettigheter eller goder som ikke står i et årsaksforhold til handlingen eller som på annen måte har nær sammenheng med handlingen.

NOU-en avviser altså at straffebegrepet kan brukes i tilfeller som Mahads, fordi tapet av statsborgerskapet står i et årsaksforhold til handlingen, altså det å ha ervervet statsborgerskapet på falskt grunnlag. Dette i motsetning til der man taper statsborgerskapet som følge av tjenestegjøring i fremmed militær styrke eller skade på nasjonens vitale interesser, som skjer etter innvilgelse og uten sammenheng med statsborgerskapet.

Flere som burde vite bedre gikk ut og hevdet at det likevel var en straff i saker som Mahads.

Advokatfullmektig Paul Joakim Sandøy:

Kommentator Morten Myksvoll:

Stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn:

Da de ble henvist til straffeloven og statsborgerskaploven, hvor det går frem at det i denne type sak ikke anses som en straff, ble det stille.

Ulovlig å gjøre Mahad statsløs?

Denne NOU-en påpeker noe annet som har blitt feilrepresentert:

Dette følger av en naturlig språklig forståelse av ordlyden i både Europarådskonvensjonen av 1997 og i FN-konvensjonen av 1961 om begrensing av statsløshet. 1961-konvensjonen artikkel 8 sier i likhet med 1997-konvensjonen artikkel 7 at tap av statsborgerskap ikke skal føre til statsløshet med mindre statsborgerskapet er ervervet på feil grunnlag.

Stortingsvara og profilert advokat John Christian Elden gikk høyt ut på banen og hevdet at det var "ulovlig å gjøre noen statsløs" i situasjoner som Mahads, som fikk mange oppslag i media.

Thorbjørn Jagland kastet seg på og sa at man ikke kunne gjøre dette og henviste til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Det stemte altså ikke -- EU-konvensjonen har et unntak for nettopp saker som Mahads, der statsborgerskap er ervervet på falskt grunnlag.

Alle disse aktørene -- stortingsrepresentantene som fremmet forslaget, og de som støttet det; kommentatorer; jurister og "eksperter"; en tidligere statsminister; og alle som ukritisk gjentok det disse sa -- spredte alternative fakta som altså ikke stemte overhodet.

Det er rett og slett flaut å se hvordan mange har latt seg lure og levd i en alternativ virkelighet fordi de synes synd på Mahad!

Man kan ha empati uten å være ukritisk.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits