Forsnakk deg ei

To forsnakkelser har preget norske twitter de siste døgnene.

Har du glemt 22. juli?!

Først ute var TV 2 som kom i skade for å skrive følgende:

Det er mer enn 10 år siden en person bosatt i Oslo er siktet for terrorvirksomhet på norsk jord.

Anklagene om å ha fortrengt Anders Behring Breivik flommet over på Twitter etter dette.

Men var det rimelig å tro at TV 2s journalister hadde glemt 22. juli?

En velvillig tolkning av det som ble skrevet var at Breivik ikke var bosatt i Oslo da han begikk angrepene 22. juli; det stemmer, han bodde på en gård i Rena for å sette sammen bomben han brukte i regjeringskvartalet.

Nøkternt kunne man kritisert dem for å skape en kunstig avgrensing for å skape et slikt "10 år siden"-poeng. 

#Emokratiet hadde andre tanker:

Det viste seg at en på desken hos tv2.no hadde misforstått noe TV 2s Kadafi Zaman skrev i et blogginnlegg, som var:

Zaman var en av journalistene som var tettest på 22. juli ved Utøya.

Det hele var altså en uskyldig glipp, hvor man kom i skade for å lage et litt rart poeng ut av at en veldig smalt definert ting ikke hadde skjedd på 10 år.

Ingen hadde #faktisk glemt 22. juli, men mange ønsket å la seg krenke som om man hadde det.

Ikke nevn Krigen



Så var det selvsagt Trumps pressetalsmann sin tur.

Sean Spicer kom i skade for å hevde at "selv Hitler brukte ikke kjemiske våpen" under 2. verdenskrig.

Emokratiets samlede respons kan sies å ha toppet seg med reaksjonen til Anne Frank Center:

Spicer prøvde å oppklare hva han mente, men rotet seg vekk i flere forsnakkelser.

Var det rimelig å hevde at Spicer drev med Holocaust-fornektelse og nektet for at Hitler gasset jødene?

De som kjenner litt mer til krigføringen som pågikk i 2. verdenskrig vet at det faktisk var forbausende at Hitler ikke brukte kjemiske våpen - mot de allierte.

Det er rimelig å anta at det var dette Spicer mente å henvise til, at i motsetning til Assad, så brukte ikke Hitler kjemiske våpen militært.

Spicers uttalelse var altså sympatisk med ofrene for Assads kjemiske krigføring, at selv Hitler holdt seg for god til å bruke kjemiske våpen på denne måten. At Hitler brukte kjemiske midler for å gasse ihjel jøder og andre sivile på en ikke-militær måte havner utenfor det han snakket om.

En skulle ikke tro at man kunne bli til de grader angrepet, harselert med og kritisert for å anklage en brutal diktator for å være verre enn Hitler, men emokratiet har en spesiell måte å totalt miste gangsynet.

Folkene som lar seg krenke av en vrangvillig tolkning av det Spicer sa om Hitler er de samme som sammenligner Trump med nazismen over en lav sko.

Det er altså ikke greit å si at den brutale diktatoren Assad gjør noe verre enn Hitler, men det er helt greit å sammenligne Trumps administrasjon med Hitler.

Er ikke emokratiet vakkert?

Konsekvensene av krigen mot forsnakkelser

Greit, emokratiet reagerer som hodeløse høns hver gang noen forsnakker seg; hva så?

I disse to tilfellene er det en rekke konsekvenser av at dette foregår.

I tilfellet TV 2, sitter en eller flere journalister igjen med å bli anklagd for å ha glemt Norges verste terrorangrep, til tross for at dette selvsagt er helt urimelig å tro og hevde. Slike virkelighetsfjerne og krakilske påstander gjør at pressen hardner til og ignorerer annen mer saklig kritikk. En slags "Ulv! Ulv!"-effekt; desto flere usaklige anklager, desto mer antar man at all kritikk er usaklig.

Det gir også vann på mølla for de ytterliggående menneskene i samfunnet som gjerne ønsker å fortrenge og slette 22. juli fra historien. Når man anklager toneangivende aktører som TV 2 for å drive med den slags, gir man disse menneskene en følelse av at de har støttespillere et eller annet sted.

Deres egne konspirasjonsteorier om at 22. juli egentlig ikke skjedde får ny næring av å få tro at TV 2 bistår deres versjon av historien.

I tilfellet Spicer, kan man veldig kjapt se det som en forlengelse av grunnen til at Trump klarte å vinne presidentvalget.

Svært mange mennesker kommer til å se disse smålige, absurde anklagene mot Sean Spicer og sympatisere med ham og Trump-administrasjonen. Det understreker Trumps gjentatte advarsler om at pressen er "fienden", at elitene i landet er ute etter å ta dem, med falske anklager og #fakenews.

Emokratiet har klart kunststykket å få meg til å sympatisere med udugelige Sean Spicer.

Dette inngår såklart også i den nevnte trenden med å sammenligne Trumps administrasjon med nazister, som svært mange i USA skjønner er historieløst tøv og får dem til å støtte Trump.

Man livnærer også nynazister ved å feilaktig hevde at Sean Spicer driver med Holocaust-fornektelse og en slags bagatellisering av Hitlers ugjerninger.

Nå vil disse ytterliggående gruppene innbille seg at de har en venn i Det hvite hus, at de har toneangivende støttespillere, at talsmannen til presidenten også er Holocaust-fornekter.

Trenger jeg påpeke hvor farlig det er å gi slike mennesker inntrykk av at de har støtte?

Jeg vet det er vanskelig, men vær kritisk til denne stadige "storm-i-vannglass"-utviklingen rundt hver eneste forsnakkelse (fra folk de politisk korrekte ikke liker) i det offentlige rom.

Det bunner ut i pressens behov for å skape harme for å tjene seg penger på klikk.

For resten av oss er det bare et gigantisk sluk av energi og tid som kunne vært brukt på å f.eks. diskutere hvordan vi skal få stanset Assad i å gasse ihjel befolkningen sin.


New York Daily News fortsatte fadesen på gårsdagens forside:



Neste: Emokratiet anklager Daily News for å ha "glemt" de resterende 3,3 millioner jøder som Hitler drepte andre steder enn i konsentrasjonsleirene.

Skulle nesten tro folk kjedet seg ihjel her i verden når de holder på sånn.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits