Troll i englevakt

Av og til bør man bare slå opp i ordboken før man lar antipatien for noen bestemme hvordan man tolker ord.

Englevakt defineres slik:

  1. vakt av engler
  2. utrolig hell i en farlig eller vanskelig situasjon
    målvakten hadde englevakt / han hadde englevakt når han slapp fra kollisjonen med livet

Sylvi Listhaugs far kom uskadd fra en bilkollisjon 18. april.

Listhaugs rådgiver, Espen Teigen, uttalte til Dagbladet at faren hennes hadde hatt englevakt den dagen.

Enkelte har latt seg provosere av dette -- til tross for at bruken er som tatt rett ut av ordboken!

Her går Listhaug-kritikerne i baret igjen.

Å lage en sak ut av dette gir Listhaug sympati hos verdikonservative velgere i en tid der Frp kjemper en hard kamp med KrF og til dels Senterpartiet om deres gunst.

Men Listhaugs rådgiver går også i baret i sin respons mot mannen som utløste denne klikkstormen i vannglass.

En teologisk diskusjon om ordet

Det var antagelig VGs forsideoppslag om Listhaugs (les: Teigens) bruk av "englevakt" som fikk KrF-veteran og psykiater Hans Olav Tungesvik til å se rødt.

Til kristenavisen Vårt Land sier Tungesvik:

- «Englevakt» er et uttrykk vi ser og hører i media stadig vekk, og jeg reagerer like sterkt hver gang. Uttrykket er meget uheldig, for hva med de som ikke kommer uskadet fra ulykker og i verste fall dør? Hvor er englevakten da, spør psykiater og KrF-veteran Hans Olav Tungesvik.

At en så profilert person som Listhaug bruker begrepet slik, gjør det verre, mener Tungesvik.

Teigen tar dette som en personlig fornærmelse og anklager Tungesvik for "krenkelseshysteri" rettet mot Listhaug.

Dessverre har ikke Vårt Land eller VG påpekt en ganske vesentlig ting:

Tungesvik har reagert sterkt mot bruken av dette ordet tidligere, helt uavhengig av hvem som bruker det.

I september 2013, da fire norske misjonærer kom uskadd fra al-Shabaabs angrep på et kjøpesenter i Nairobi, kritiserte også Tungesvik bruken av ordet "englevakt" om misjonærenes skjebne.

Tungesvik sa da til Vårt Land:

- Både som psykiater og med min teologiske innsikt reagerer jeg hver gang jeg hører ordet englevakt. Det gir inntrykk av at noen er i en særstilling og under en spesiell beskyttelse. Jeg skulle ønske at ordet falt ut av språket. Det har ingen god funksjon.

Det har altså ingenting med Listhaug å gjøre at Tungesvik kritiserer bruken av ordet, mens mediene fremstiller det slik ved å utelate fakta.

Listhaug-rådgiver Teigen går dermed i krenkelsesfellen selv.

Mediene distraherer fra gode debatter

Nok en gang setter mediene i gang en metadebatt om personen Listhaug fremfor en interessant debatt om det norske språk.

Dette gjør media utelukkende for å tjene penger; konflikter skal hauses opp og skapes, klikk skal genereres, annonseinntekter skal tikke inn. Det offentlig ordskiftet blir fattigere og fattigere, mediene blir... vel, ikke rikere og rikere, men de klarer å holde et synkende skip flytende litt til.

Men har ikke Tungesvik kanskje et poeng i det han egentlig mener?

Som psykiater kan man lett forstå hvorfor han reagerer på bruken av "englevakt" i slike situasjoner.

Når en ulykke tar livet av noen man er glad i, kan det være sårende å tenke at de avdøde ikke hadde englevakt, siden andre visstnok har hatt det.

Englene vokter over meg, men ikke deg.

Siden jeg hverken tror på Gud eller engler, skal jeg ikke legge meg opp i hva kristne skal mene om dette.

Det er likevel en interessant teologisk diskusjon som bør kunne tas fremfor å redusere det til om man er for eller imot Sylvi Listhaug.

At det i det hele tatt blir presseoppslag av at Listhaug bruker helt vanlige ord for å beskrive en dramatisk situasjon blant hennes nærmeste får meg iallfall til å tenke at "englene" ikke er på vakt for samfunnets beste.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits