Ditt flagg eller vårt flagg?

Undertegnede er norsk og amerikansk statsborger, eier ingen flagg, og kommer til å feire 17. mai uten å vifte et flagg.

Spørsmål om å bære andre flagg enn det norske har ikke sitt opprinnelige opphav i at Norge har blitt et stadig mer flerkulturelt samfunn. Allerede i 1965 kunne man lese i VG at «17. mai komiteen har også i år fått spørsmål om det er tillatt å bære andre nasjoners flagg i toget».

I 1992 var det «stadig forslag om at utenlandske barn skal bære sine hjemlands flagg» ifølge lederen av 17. mai-komiteen den gang. Men det var tilsynelatende ikke før 2008 at det ble en ordentlig debatt om bruk av flagg på 17. mai.

Norsk Innvandrerforum, ledet av den tidligere RV-representanten Athar Ali, fremmet et forslag om fritt valg av flagg i barnets 17. mai-tog i Oslo. AUF, RU og SU sluttet seg til forslaget, mens en rekke profilerte innvandrere argumenterte for at kun det norske flagget gav mening på Norges nasjonaldag. 17. mai-komiteen overreagerte og la ned et forbud mot bruk av andre flagg i toget, antagelig et helt unødvendig forbud.

De aller fleste innvandrere i Norge ønsker å vise på 17. mai at de også er norske, ved å bruke samme flagg som resten av sine landsmenn, en feiring av fellesskapet.

Så hvis det ikke er innvandrerne selv som ønsker å markere sitt eget opphav, hvor kommer dette stadige maset om andre flagg fra? Hovedsaklig kommer dette fra tre forskjellige men overlappende motiver som ikke er forenlig med formålet med nasjonaldagen.

Først har man de antinasjonalistiske impulsene som bobler opp fra sosialistisk side. Ikke uventet er det alltid disse som støtter forslagene om å utvanne norsk nasjonalisme ved å krydre nasjonaldagen med andre flagg. Desto mer 17. mai handler om andre ting enn nasjonen Norge, desto bedre.

Forbundet med antinasjonalistene har man de politisk korrekte forkjemperne av det flerkulturelle Norge.

Som Oslo AUFs leder i 2008 sa, kunne det virke ekskluderende og sårende dersom man ikke fikk bruke andre flagg på 17. mai. Athar Ali sa rett ut at "vi vil signalisere at Norge er blitt et flerkulturelt samfunn".

Med sin flerkulturelle hatt godt på, kunne Athar Ali også fortelle oss i 2008 at "barna må få lov til å være stolte av sin opprinnelse", en hersketeknikk ment å fremstille motstanderne som både mot barns ønsker og flerkulturell stolthet. (Hvilke barn han talte på vegne av kan man ennå lure på.)

- Kan man virkelig ikke være stolt av to nasjonale identiteter og ønske å markere begge? spurte Gunnar Tjomlid på Twitter etter han skrev et innlegg som gjentok argumentene om det flerkulturelle aspektet.

Personlig stolthet over å være fra et annet land enn Norge må selvfølgelig innvandrere få lov til å ha, men hva har det med 17. mai å gjøre?

Dette leder oss til siste gruppe: de egosentriske emokratene, de som mener 17. mai er dagen som først og fremst handler om hva alle individene som bor i Norge føler, og ikke landet i fellesskap.

Grunnloven feires "best ved å la alle som vil få feire også sitt eget nasjonale opphav" argumenterer Tjomlid. Istedet for å feire fellesskapet, grunnloven og landet, er det nå hver person og dets mange trekk som skal feires.

Det viktigste er dog for at sånne som Tjomlid, som ikke har et annet opphav enn Norge, å markere hvor følsomme de er overfor innvandrere som kommer fra et annet sted. Her gjøres det ved å konstruere et behov som innvandrere flest ikke engang har, for å vise hvor snill og god man er.

Dette er en slags relativistisk nihilisme, man reduserer 17. mai til en slags generell feiringsdag der alle skal feire hva enn de måtte ha lyst til å feire, f.eks. seg selv og sitt etniske opphav. 

Til Norges bursdag skal alle komme og feire - ikke landet - men seg selv.

Hvorfor stanse ved nasjonalt opphav? Hva med å markere etnisk opphav? Politisk tilhørighet? Religiøs tilknytning? Seksuell legning? Som Tjomlid sier, så handler det om at vi "feirer frihet og individualitet, mangfold og menneskerettigheter". Alt som er flott ved Norges individer skal feires og markeres, gjerne med flagg. Alt på en gang.

Hva med Frp-flagg, regnbue-flagg eller flagg med muslimske budskap?

Vi kan da ikke forhindre muslimene i å være stolte av å markere at de er muslimer! Eller kristne i å være kristne. Eller jøder i å være jøder. En kan vel heller ikke stanse minoriteten av EU-tilhengere i landet fra å markere hvor flott de syns EU er?

Russere kan gå med russisk flagg, amerikanere kan gå med amerikansk flagg, israelere kan gå med israelsk flagg; alt for å feire Norges grunnlovsdag. Eller hva?

Vi kan ikke og burde ikke forhindre folk i å ytre eller markere det de ønsker den 17. mai. Et kjennetegn ved Norge er at vi har friheten til å gjøre selv tåpelige ting som ikke skader andre, f.eks. feire vårt eget etniske opphav på 17. mai.

Det er likevel lov å håpe at politiske og egoistiske motiver skygger banen for å feire det flotte fellesskapet vårt sammen, under ett og samme flagg, denne ene dagen i året.

Ha en fin 17. mai!

Innlegget er basert på et tidligere innlegg publisert hos Nye Meninger.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits