Politisk korrekt rasisme

I dagens utgave av Aftenposten har debattinnlegget "Jeg ser et blendende hvitt lys" fått en gjev plass på side 2.

Den tyrkiskkurdiske skuespilleren Pinar Ciftci klager over det "kritthvite" norske teater:

Hvorfor ser dere ikke nødvendigheten av å ansette flere ikke etnisk-norske på teatrene deres når dere har et nesten kritthvitt ensemble?

Nok en gang ser vi en oppfordring til å ansette/velge folk basert på deres hudfarge -- så lenge den ikke er hvit. Det er ikke ferdighetene til skuespillerne som teller, bare hudfargen.

Dette er rasisme i sin enkleste form.

Emokratiets rasisme

Når Ciftci ser hvite skuespillere, "ser jeg et blendende hvitt lys som borer og brenner seg inn i pupillene mine", skriver hun. Hun får altså vondt av å se hvit hud blant norske skuespillere. Det fører til at hun vurderer det hun ser ut fra følelser, ikke fakta.

Det finnes ingen nøyaktige anslag fra SSB om andelen "kritthvite" mennesker i Norge, noe Ciftci sauser sammen med "etnisk norske". Det vi vet er at mellom 75-85 % av Norges befolkning er noe det man kan si er "etnisk norske", altså mennesker med en bakgrunn i Norge over flere generasjoner.

Av de man anser som "innvandrere/utlendinger", er ca. 50 % fra andre "hvite" land. Polske og svenske innvandrere er sterkt representert blant dem.

Andelen som ikke er "kritthvite" mennesker i Norge er derfor mellom 10-20 %. Denne andelen er ikke justert for hvem som havner i høyere utdanning, hvem som søker seg til teaterutdanning, om disse gruppene er mer i aktuelle aldersgruppe enn øvrig befolkning, osv.

Den reelle andelen ikke "kritthvite" mennesker man kan statistisk forvente å være innenfor norsk teater er derfor lavere enn 10-20 %.

Slike fakta er interessante i møte med Ciftcis klager om rasisme.

Hva med tall og fakta?

La oss ta noen eksempler fra innlegget hennes, hvor vi må nesten bare stole på hennes anslag om hvem som er "etnisk norsk":

Jeg var én av tre ikke-etnisk norske skuespillere av 14 som ble uteksaminert fra HiNT i 2016. 

3 ikke-etnisk norske av 14? Det er over 20 %, mer enn man kunne statistisk forventet ut fra nasjonal demografi. 

På de andre skolene hun nevner er hennes anslag mellom 10-15 %, som fortsatt er innenfor det man kunne forvente ut fra deres andel i den generelle befolkningen.

Det står altså godt til for ikke-kritthvite innenfor teaterutdanningen i Norge.

Hva med skuespillerne hos teatrene? Ciftci anslår:

Jeg ser et tydelig flertall av etnisk norske navn på teatrenes nettsider: Trøndelag Teater (0 ikke-etnisk norske), Det Norske Teatret (16 ikke-etnisk norske av 90 skuespillere, der 11 av de 16 er med i The Book of Mormon), Nationaltheatret (fem ikke-etnisk norske av 90 skuespillere, Den Nationale Scene (tre ikke-etnisk norske av 40 skuespillere), Teater Ibsen (en ikke-etnisk norsk av alle som har jobbet der siden Thomas Bye ble teatersjef).

Her varierer det fra drøyt 0-20 %. I det beste tilfellet er det ca. 20 % hos Det Norske Teatret; her bortforklarer Ciftci det med at de fleste er satt opp på samme teaterstykke. I de verste tilfellene kan man fort se at det kan være saklige grunner til at det er sånn.

F.eks. Trøndelag Teater: Er det slik at det finnes mange ikke-kritthvite skuespillere som ønsker å bo og jobbe i Trondheim? Har Ciftci konkrete eksempler på ikke-kritthvite som ble nektet jobb der fordi de hadde for mørk hud?

Innvandrerbefolkningen er ikke normalfordelt over hele landet, så der vil teatere utenfor Stor-Oslo naturlig nok ha færre å trekke på.

Ser bare på hudfarge, ikke fakta

Problemet til Ciftci, og så mange "antirasister" med henne, er at de opptrer rasistisk i sitt iver etter å motarbeide rasisme.

Når man skal anklage en bransje for rasisme ut fra hvem som ansettes i bransjen, kan man ikke bare se på hudfargen til de som blir ansatt.

En må se på en rekke ting som spiller inn:

  • hvor stor andel av befolkningen er gruppen?
  • hvor stor andel av dem er interessert i dette yrket i forhold til befolkningen forøvrig?
  • hvor stor andel av dem tar høyere utdanning overhodet?
  • hvor stor andel av dem er det på stedet der arbeidsstedet finnes?
  • hvor stor andel av dem kvalifiserte til stillingen eller var flinkere enn de andre søkerne?

Når man kommer fra østkanten i Oslo, slik Ciftci gjør, kan man ende opp med å tro det samme om befolkningssammensetningen som ytterliggående høyreside: at det er flere ikke-kritthvite i befolkningen enn det egentlig er.

Ciftci virker ikke opptatt av hvor gode skuespillerne i Norge er, men hvilken hudfarge de har. Hennes anklage mot teatrene er en refleksjon av hennes egen rasisme: hun forventer at de skal opptre rasistisk og velge folk ut fra hudfarge.

Det er akkurat dette som er rasisme: å vurdere ting ut fra etnisitet og hudfarge fremfor saklige kriterier.

Grunnen til at Ciftci klager er at hun ikke har fått jobb på et av institusjonsteatrene. Det er hun ikke alene om som norsk skuespiller, "kritthvit" eller ei.

Og her kommer vi inn på den store elefanten i rommet som Ciftci ser ut til å ha glemt om sin egen gruppe.

Er teater et mål for de som sliter økonomisk?

Ciftci har valgt å utdanne seg innen teater, og står nå, som mange andre med innvandrerbakgrunn, uten jobb. Men kanskje det er nettopp derfor det finnes færre som henne innenfor teater (og toppidrett, og andre "luksusyrker")?

Ser man utenfor den norske boblen, spesielt i utviklingsland, velger kvinner oftere mannsdominerte yrker enn i mer likestilte land som Norge. Grunnen er at man vurderer yrke ut fra hva som gir best sannsynlighet for å lykkes økonomisk, ikke det man nødvendigvis er mest interessert i å jobbe med.

Ciftci har valgt teater, men kanskje mange andre med innvandrerbakgrunn i Norge velger yrker der det er større sjans for å lykkes, nettopp fordi de kommer fra trange kår og familien deres er avhengig av det?

(En annen elefant i rommet: Det er ikke alle kulturer som aksepterer at f.eks. kvinner blir skuespillere. Da forsvinner en god del mennesker som ellers kunne blitt det.)

At hun "tar seg råd" til å følge drømmen om å bli skuespiller betyr ikke at alle andre velger den risikoen. Det er en refleksjon av økonomisk virkelighet, ikke rasisme. 

Man kan faktisk ikke forvente at en syrisk flyktning skal velge teater som yrke når de skal bygge opp et nytt liv for seg og familien i Norge. Dette burde Ciftci skjønne, men hun lar seg så blende av sin egen rasisme at hun har helt glemt hvordan mange andre med hennes bakgrunn har det.

Hun ser utelukkende på hudfargen rundt henne og glemmer alt annet, slik rasister gjør.

Men heldigvis for henne er det politisk korrekt å opptre rasistisk uten hensyn til slike grunnleggende fakta, så lenge mottakeren er "kritthvit". Det premieres med side 2 i Aftenposten.

Rasister finner alltid en ytre fiend å klage på når ting ikke går deres vei. Ciftci bør innse at hun har blitt en av dem.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits