Vær varsom med å omtale Listhaug

10 år siden ble det skrevet bok om "Frp-koden", etter Ap-ringreven Martin Kolberg forsøkte å definere hvordan Frp spiller det politiske spillet.

I disse tider med sosiale medier, emokratiet og massemedier som er sultne på inntekter, må "Frp-koden" revideres.

Det er mye til felles mellom såkalt trumpisme og måten Frp forvalter sitt image i offentligheten, og det har det vært lenge.

Mangelen i Kolbergs "Frp-koden" er følgende:

Fremtredende Frp-ere sier noe bevisst provoserende vel vitende om at motstanderne kommer til å bite på, overreagere og få frem det underliggende budskapet Frp vil få ut, helt gratis.

Sylvi Listhaug har perfeksjonert dette kanskje i enda større grad enn Trump fordi hun faktisk forstår politikken hun prøver å få oppslutning på.

I løpet av den amerikanske valgkampen med Trump så vi et nytt fenomen, som bare Trump har klart å få til: en amerikansk presidentkandidat som bruker negativ oppmerksomhet fra pressen til å vinne.

Trump danket ut alle konkurrentene i eget parti ved å få mer gratis omtale i pressen enn alle de andre sammenlagt.

Der tidligere republikanske presidentkandidater har sagt eller gjort noe provoserende (les: politisk ukorrekt) og så beklaget etterpå, sto Trump på sitt og gjorde pressen enda mer provosert. Ja, Trump kunne finne på å følge opp med en enda mer provoserende replikk på hans manglende beklagelse.

Listhaug er den som ligner mest på Trump i så måte; hun legger seg aldri flat, hun beklager aldri noen ting og står på sitt.

At Listhaug nå begynner å overskygge Siv Jensen som partiets fanebærer er derfor ingen overraskelse.

Og i likhet med Trump, er det pressen og emokratiet de melker som bidrar til hennes suksess.

La oss se på litt data om Frp's oppslutning og pressens omtale av Listhaug.

Jeg har tatt et utdrag fra Retriever av antall omtaler fra norske massemedier (og har utelatt kilder som Document.no og HRS, som er Listhaug-sympatiske), og sammenstilt dette med Frp's oppslutning på et gjennomsnitt av målinger, hentet fra pollofpolls.no.

Det ser slik ut:

I grove trekk kan man se at det er en sammenheng mellom omtaler av Sylvi Listhaug, og Frp's oppslutning. Det kan se ut som det er en ca. 1 måneders forsinkelse mellom omtaler av Listhaug og Frp's oppslutning, som kan delvis være pga. forsinkelse i når målingene er tatt opp sammenlignet med da presseomtalen skjer. 

Det ene store unntaket ser vi i oktober 2016, da Frp's oppslutning faller betraktelig mens omtaler av Listhaug holder seg stabil.

Uten noen grundig analyse kan jeg tenke meg at dette skyldes budsjettavtalen de borgerlige partiene kranglet om rundt denne tiden, der Frp-velgerne måtte svelge økte drivstoffavgifter.

Utover dette unntaket, ser det ut som Frp's oppslutning går opp etter at Listhaugs omtaler i pressen går opp, og motsatt.

I august 2017 toppet det seg med Listhaug-omtaler siden hun tiltrådte som innvandrings- og integreringsminister.

Hvis man ønsker å skade Frp, virker det derfor lurt å ikke la seg provosere av og omtale Listhaugs uttalelser på en overdreven måte.

Når Listhaug får pepper for "imamsleiking", fanger velgerne opp helt andre signaler om hva Frp står for (les: motstand mot islamister), mens pressen lager metadebatt i mente ut av en enkelt kommentar.

Mens pressen henger seg opp i at Listhaug vil "utfordre menneskerettighetene" (altså ordene hun bruker), fanger velgerne opp at Listhaug ønsker å sikre befolkningen bedre mot islamistisk terror.

Omtalen Frp-ere som Listhaug tilegner seg fungerer som en skjult markedsføringskanal til å få oppmerksomhet rundt saker der velgerne oppfatter partiet som sterke, og minner tidligere Frp-ere på hvorfor de tidligere har støttet partiet.

Trump avgjorde på samme måte nominasjonsvalget på republikansk side da han sto for et muslim-forbud etter terrorangrep i Europa. Velgerne var ikke så opptatt av hvorvidt Trump faktisk ønsket å forby muslimer å komme til USA (les: en bokstavelig tolkning av det Trump sa), bare at han markerte seg som en tydelig motstander av terrorismen og en garantist for å ikke la den komme tilbake til USA.

Gang på gang leverer pressen seier på seier til Listhaug, Frp og Trump ved å la seg hisse opp til å overreagere og gi dem gratis markedsføring. I verste fall (og dette skjer ofte) så overreagerer de så mye at de tyr til løgn, som resulterer i sympati for dem utover partigrensene.

Dette er Frp-koden anno 2017, og mange burde vært smarte nok til å skjønne hvordan dette fungerer.

Dessverre er ikke emokratiet og pressen som melker dem så flinke til å reflektere over det de gjør; de er mest opptatt av å reagere fordi det føles godt å ha noen å mislike.

Resultatet kan bli at de har levert Frp et flott valgresultat 11. september når det bare noen måneder siden lå an til et skuffende valg for dem.

Om jeg skulle foreslå en annen kurs, ville det vært å minne Frp-velgerne på alt de har måttet svelge som samarbeidspartnere med Høyre, Venstre og KrF.

Snakk om det Listhaug ikke vil snakke om, ikke det hun provoserer deg til å snakke om.

Det krever dog en selvbeherskelse de færreste av hennes motstandere har.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits